2-årsjubileum for Futt'n Fart Running Team - del 1, det første skokjøpet!

27. mai for to år siden var jeg på Löplabbet og kjøpte mine første løpesko noensinne. Tror aldri jeg hadde kjøpt sko noen gang tidligere med dette ene formålet for øye. Sko til å ha gym i, ja - fotballsko, ja - løpesko, nei, nei, nei!... Jeg hadde jo alltid hatet dypt og intenst å løpe, og aldri skjønt hvordan noen kunne greie å gjøre akkurat det. Lange løp, helt hinsides totalt uforståelig....

Hvorfor var jeg da på Löplabbet denne dagen og kjøpte løpesko? Jo, greia var den at jeg hadde fullført en stor vektreduksjon, og hadde gjennom ca. ett år med økende doser styrke- og kondisjonstrening, først og fremst av typen spinning, kommet i god form. Underveis hadde vektreduksjonen vært motivasjon nok i seg selv, men nå skjønte jeg at jeg trengte å gjøre noe nytt for å holde motivasjonen oppe. Det jeg hadde mest lyst til var egentlig å begynne med sykkel og melde meg på ritt, men i sykkelsporten er inngangsporten ganske høy kostnadsmessig. Så når valget sto mellom sykkel til titalls tusen kroner og løpesko til rundt tusen, var valget ganske enkelt. Planen var å melde meg på mila i Oslo maraton samme høst og greie å fullføre det. Lite visste jeg... Men det føltes som en veldig høy målsetning der og da.

Før jeg kunne ta et eneste løpesteg trengte jeg altså sko, og jeg tenkte at Löplabbet må være rette stedet å anskaffe seg det. Og det var det! Jeg må le når jeg i dag tenker tilbake på den tiden jeg gikk forbi denne butikken og tenkte; "Er et virkelig noen som handler der; gærninger!" Nå er jeg helt klart en av gærningene.

Skoa jeg endte opp med den første gangen var et par Saucony Jazz; rimelige mengdetreningssko. Selgeren hadde kanskje ingen tro på at dette kom til å bli noe?.. Vel, siden har jeg dratt ni par sko i hus; mengde, terreng, konkurransesko og en haug med lettvektere.
Mine første Saucony Jazz, jeg har dem fortsatt, men de burde nok vært kastet for lengst (affeksjonsverdi):

Sånn ser det ut i gangen hos meg - og her bor det bare én:

En del av skoa på bildet er modne for å kastes, og en større bestilling på Runningwarehouse er planlagt når feriepengene kommer.

Mitt forhold til løpesko har også endret seg mye de to siste årene. I begynnelsen kjente jeg ikke forskjell på sko og syntes det var vanskelig å velge. Men nå har jeg begynt å skjønne det med "løpsfølelse" og har egentlig sluttet helt å bruke mengdetreningssko - det er bare så hat å løpe med. Det er lettvektere som gjelder, så får vi som jeg på sikt må betale for det. Men jeg tror jeg har blitt sterkere i leggene, og kommet mer fram på tærne av skobruken. Har også blitt veldig stabil når jeg løper, tendensene til overpronasjon har forsvunnet helt.

Jeg er overhodet ikke trofast mot merker når jeg kjøper sko, jeg vil bare ha de som passer meg best der og da - og jeg prøver gjerne noe nytt. Sånn er det i grunnen med alt.

Løpingen startet fordi jeg tenkte at sykkel for dyrt, men ettersom tiden har gått er jeg usikker på om løpingen har blitt så mye billigere. Løping som billig idrett? Nuvel - det har blitt brent av en god del tusenlapper de to siste årene.; pulsklokke, sko, løpeklær, deltakelse på løp både fjernt og nært, treningsleir m.m. Men det har vært så verdt det. 
Synlige bevis på at jeg har blitt en konkurrerende løper (fortsatt ikke blasert):

Dagen ble feiret med en rolig løpetur på stier ved Sognsvann med en annen løpeblogger, nemlig Siri, veldig, veldig passende. Egentlig har jeg blitt pålagt treningsforbud inntil jeg er sykdomsfri, men det var ikke mulig å gjøre noe annet enn å feire med en koseløpetur på denne fantastiske jubileumsdag (skulle visst for to år siden at jeg i framtiden skulle bruke betegnelse om kos på løping). Vi har jo en del planlegging foran den store turen til Stockholm neste helg også å gjøre. Var en kjempefin tur, så takk til Siri og Ingebjørg for at dere ville være med på feiringen.

Før på dagen endte flere ukers intens planlegging for en eventuell streik i at det ikke ble noen streik. Heldigvis, men nå er jeg skikkelig, skikkelig sliten...

En kamerat kontaktet med på onsdag for å lokke med gratisbilletter til gårsdagens semifinale i MGP. Så etter løpeturen bar det rett ut til Fornebu. Det viste seg at vi hadde billetter til VIP-tribunen på toppen av det hele, og Alexander Rybak ble observert i gangen med en megababe på armen (skikkelig Se & Hør her i dag).  Av alle kjendiser ble også Vegard Ulvang observert (for andre gang denne måneden...).
Jeg er ikke akkurat noen blodfan av dette arrangementet, men det var gøy å være der og få med seg stemningen, og ja, dette er fest. Dessuten fascinerende å se en så stor produksjon på nært holdt, utrolig imponerende, og publikum er jo morsommere å se på enn det som skjer på scenen.
Utsyn over publikum under Sveriges bidrag, men dessverre hjalp det ikke å bruke 150 000 kr på glowsticks for å komme til finalen: 

Alt i alt en svært begivenhetsrik dag. I morgen står et nytt og kanskje enda viktige toårsjubileum for tur, som også skal feires behørig. Mer om det kommer når feiringen er vel overstått.