Uka til nå; lite trening, mye annet...

Denne karen, som jeg traff i går, beskriver godt hvordan jeg føler meg om dagen (minus den tøffe fartsstripa):

Jobber hardt med å komme tilbake i form igjen om dagen, men ingenting ser ut til å hjelpe. Det ble hviledag både forrige søndag og på mandag. Tirsdag kjørte jeg en rolig styrkeøkt uten å presse meg.
Planen for onsdag var som følger; legetime på morgenen for å sjekke ståa og en lang, langtur på kvelden hvis formen skulle tilsi det. Opprinnelig plan, som jeg hadde lagt for lenge siden, var at fridagen på torsdag skulle brukes til den lengste langturen før Stockholm marathon. Men på yr.no hadde de varslet at det skulle bli kraftig regn denne dagen, så jeg gjorde om på alle planer. Bare for å finne at alt regnet ble avlyst...

Uansett, legetimen onsdag morgen gjorde meg ikke så mye klokere. Har tatt prøver, men sannsynligvis finner vi vel ingenting. Så det er bare å fortsette i samme tralten og håpe at det går over snart. Siden hvilepulsen min var så lav da jeg var hos legen, satset jeg friskt på en langtur fra Kjelsås til Ørfiske og hjem på ettermiddagen. Pakket drikkesekk, snørte på meg de nye rosa Adidasskoa utenpå de rosa CEP-strømpene (utstyrstest) og kastet meg på 12'ern til Kjelsås.
Til ære for Siri - som har kommet med ønske om utstyrstest av denne kombinasjonen:

Dessverre kommer jeg ikke med noen anmeldelse av de nye skoa i dag, for turen ble vesentlig mye kortere enn planlagt. Det startet med godt med at pulsklokka ikke ville plukke opp noen puls fra beltet. Motivasjonen var også heller dårlig, merket jeg fort, og da ble plutselig målet for turen helt uoverstigelig. Begynte å kjenne ekstra hardt på en del vondter både i bein og hals, og midt i en bakke bare snudde jeg og satte kursen hjem. Løping skal være gøy, ikke pyton! Fikk beskjed av legen om å forsøke ikke å la meg stresse mentalt av at det er så kort tid igjen til Stockholm, men greide ikke å etterleve den ordren på veien nedover til Torshov igjen. Likevel, jeg stoppet opp en del, kikket meg rundt og fikk tatt en del bilder av ting jeg så. Så her er resultatet av onsdagens tur; vel 13 km og følgende observasjoner:
Elgen lever i beste velgående i Maridalen, noe følgende ganske så ferske visittkort vitner om:

Hvitveisen blomstrer over alt:

Blomsterbedene i Nydalen står i fullt flor (sukk):

Siden jeg avlyste torsdagens planlagte langtur pga regn, var planen i stedet en dagstur til Toten for å besøke søsteren min med familie. Blant annet har jeg hilst på følgende nye familiemedlem (mer sukk):

Altså har det blitt nok en hviledag denne uka. I stedet har jeg funnet jeg ut at jeg har et hittil totalt uoppdaget stortalent i bilspill på Playstation, og vurderer nå hardt å legge joggeskoa på hylla for godt og bli racersjåfør i stedet. For øyeblikket virker det veldig forlokkende. Jeg vant en haug med dollar i spillet, og er derfor nå medeier i en pimped out virtuell Ducati motorsykkel sammen med to entusiastiske niåringer. De har i sin tur fått en leksjon i ekstrem overmodighet og å kjøre fra purken samt at tante har en god del banneord i sitt vokabular, uff! Det var dette med gode, sunne forbilder da...
Tok med kameraet på en rusletur sammen med søsteren min rundt i området, og må ta følgende digresjon rundt den norske floraen. Da jeg var barn stusset jeg nemlig veldig da jeg fikk vite at blåveis er fredet, og at vi egentlig ikke skulle plukke dem. Hvitveis derimot, kunne vi plukke så mye vi ville. På Toten er det nemlig blåveis over alt. I nabolaget der jeg vokste opp, var derimot hvitveis vanskelig å finne. Men på mine turer i Nordmarka har jeg nå sett mye hvitveis, men ingen blåveis, så det er vel det som er virkeligheten. På Bøverbru derimot, vokser de om hverandre:

I dag har jeg løpt den vanlige morgenrunden min og utvidet den litt på hjemveien, sånn at det til slutt ble 14-15 km.
Dette er forresten min vanlige morgentur som jeg har nevnt en rekke ganger - en økt jeg liker godt, og hvor det har blitt og kommer til å bli tilbakelagt en god del mil:

Vis større kart
Hva slags avstand jeg faktisk tilbakela i dag er vankelig å si, for jeg har ikke kalibrert fotpoden i forhold til de nye Adidasskoa mine, men det er tydelig at farten underrapporteres. I tilllegg ville ikke google maps la meg legge inn den veien jeg faktisk tok.

Må nok ta meg en tur ned på Bislett og få kalibrert skoa før jeg reiser til Stockholm. Heldigvis var det litt mer å hente fra beina enn på onsdag, men pulsen er for høy fortsatt. Farten var kanskje litt høy også, merker kanskje likevel at jeg har hvilt en god del i det siste?
Likevel, tross en liten bedring, begynner jeg å bli veldig bekymret for om jeg i det hele tatt skal orke en maraton om tre uker, og det kommer til å bli skikkelig vanskelig å velge hva slags fart jeg skal legge opp til. Vet hva sinnet vil, men tviler på at kroppen er spesielt enig.

I morgen skal jeg løpe i skogen ute i Gardermotraktene (tror jeg?) hele dagen sammen med masse folk jeg ikke kjenner, men har stor tro på at det blir hyggelig. Håper det ikke blir altfor vått! Rapport fra opplevelsen kommer i løpet av helga.