Førstkommende lørdag skal jeg debutere i Holmenkollstafetten - verdens største stafett. Har bodd i denne byen i snart 15 år, og totalt greit å unngå dette fenomenet til nå. Men på lørdag skal det altså skje; 9. etappe for OSIs mixlag er bekvinnet av undertegnede, og ca. kl. 16.40 får jeg overlevert stafettpinnen. Kjenner det kribler. Alt ved dette er totalt ukjent! Hjelpes...
Hittil har jeg kun løpt på egne vegne, men nå har jeg altså et helt lags ære på mine skuldre, oioioioi...
9. etappe går fra Gressbanen til Holmen bru og er 650 meter lang - altså skal jeg hente fram noen mellomdistanseegenskaper jeg ikke aner hvor jeg skal finne. Men jeg lover å gi alt. Heldigvis er min etappe i slak utforbakke, og utforbakker er til min fordel; sterk lårmuskulatur og gode knær. Oppoverbakker derimot er verre.
Jeg håper at regelen om at den dårlig generalprøve gir en god permiere. Testløpet på tirsdag var en fryktelig opplevelse. Er dessverre fortsatt plaget i luftveiene av forkjølelsen, og det slo voldsomt ut da jeg testet tirsdag. Så på lørdag krysser jeg fingrene for at melkesyra blir mer plagsom enn pusten, det vil bety at kroppen fungerer bedre. På tirsdag tok pusten meg, fikk aldri kjenne på syra, annet enn i armene!!!.... Jeg har en tendens til å heve skuldrene og spenne armene når jeg skal ta skikkelig i og løpe fort - svært lite formålstjenelig. Noe å tenke på til lørdag.
Vel, ønsk meg lykke til! Oppdatering kommer etter løpet.
Lykke til!!
SvarSlettDet er bare moro:-)
Senk skuldrene og la det stå til. 650 m er over før du aner;-)
Lykke til, det er bare å trå til!
SvarSlett