Søndagstur i kjente og ukjente løyper

I dag har jeg igjen satt ny distanserekord på ski. Vet ikke hvor langt jeg har gått, men var i farta over 4 og en halv time (pausene ikke inkludert), så det skulle bli et godt stykke. Kjempefin tur; sola tittet fram etter vært, passe temperatur og bra føre. Umulig å smøre seg bort, heldigvis.

Startet med å ta morgenens første buss til Solemskogen. Det var overraskende mange som skulle med samme buss, selv om det var før kl. 9 på en søndag morgen. Fra Solemskogen gikk jeg til Sinober, ikke raskeste vei, sånn at det ble ca. 1 mil. Da jeg nærmet meg Sinober kjente jeg at det begynte å bli en stund siden frokost, så jeg tok en kjapp rast der. Slo til med en dobbelt dose (overdose?!) sjokolade, siden jeg hadde skumle planer om å gå laaaangt etter rasten; sjokoladekake (mmmm, anbefales) og kakao. Etter å slengt i meg dette übersunne måltidet, og ha overhørt skogskara analysere OL så langt, gikk ferden videre mot Movatn.
Veldig hyggelig og avslappet på Sinober; trivelig betjening og smaskens kakedisk. Jeg kommer nok på besøk igjen!

Løypa fra Sinober mot Movatn har jeg ikke gått før, men den kan jeg nok finne på å gå igjen. Passe bratte bakker, jeg kom både opp og ned uten større problemer.

Fra Movatn gikk jeg videre mot Tømte, ei løype jeg liker veldig, veldig godt. Det går konstant oppover, men stigningen er akkurat passe, sånn at man får skikkelig flyt på skigåingen og det er akkurat passe slitsomt.
Fra Tømte gikk jeg scooterkjørte løyper mot Gørjahytta. Må innrømme at jeg tok av skiene og gikk ned noen av de aller verste bakkene. De er veldig trangt, oppkjørt, humpete og svingete. Et par steder gadd jeg ikke prøve en gang. Men der jeg prøvde gikk det faktisk overraskende greit - jeg har blitt MYE bedre i utforkjøringene denne vinteren. Øvelse gjør mester!

Var bortom Gørjahytta og snudde, og satte kursen videre i retning Gåslungen og Kikut. Igjen var det scooterkjørt, så da går det ikke så fort. Men det var veldig idyllisk inne i skogen der.

På turen i dag har jeg holdt øynene åpne og sett veldig mye blåmerking (dvs. sommerstier) som må utforskes når det blir bart. Området inne ved Gørjahytta f.eks. har jeg aldri vært. Rundt Solemskogen har jeg heller ikke vært sommerstid. Men det kommer en sommer hvor litt av hvert skal utforskes. Gleder meg allerede, men før da skal vinterføret utnyttes for fullt...

Et stykke før Kikut tok jeg av og satte kursen mot Gåslungen. Havnet etter hvert inn på løyper som gikk mot Ullevålsseter og Hammern. På denne biten er det mye bakker, både opp og ned, men det gikk bra nå også. Som sagt, begynner å få litt mer dreisen på utforkjøringer, selv de bratteste hengene.
Den siste delen av løypa som ender ved Skjærsjødammen,har jeg kjørt flere ganger før, så da var det bare å sette utfor bakkene uten mer om og men. Deretter kjørte jeg ned til Hammern. Bakkene der er litt ekle, særlig når det kommer mange imot. Men også det gikk greit.

Fra Hammern tuslet jeg ut på isen på Maridalsvannet og gikk over til Kjelsås - og det var bare FANTASTISK! Anbefales!
Hadde sola i ansiktet, og kjente varmen, pluss at utsikten var kjempemessig. Tenk å ha noe sånt liggende så tett innpå sentrum av en hovedstad. Følte meg så utrolig heldig og privilegert - jeg er glad i byen min! Og siden til og med jeg nå har fått med meg at det er Valentinesdagen i dag, passer det seg vel også med en liten kjærlighetserklæring - og i år går den til Oslo. Håper vi får mange, mange lykkelige år sammen også i fortsettelsen...