 |
| Fra Grefsenkollen på lørdag |
Etter Gratiskilometer ble det 14 dager med løpefri og en Voltarenkur, og det var i grunnen ikke annet å gjøre enn å grave fram badedrakten som lå gjemt innerst i en skuff og sette i gang.
Heldigvis så har det skjedd ting på svømmeøktene som har økt motivasjonen. Når ukjente mennesker spør meg om teknikktips for eksempel, kjenner man jo litt ekstra på "god i gym"-følelsen. La meg si det sånn, jeg var verken en god svømmer da jeg var aktiv og var definitivt aldri god i gym da jeg gikk på skolen. Så når man i en alder av 38 år virkelig føler at man får det til, og ofte er den som får til ting best/tar ting raskest på gruppetimer, kurs og likende, blir det til at man føler litt ekstra på go'følelsen. Så svømmeøktene har vært bra for selvtilliten. Og det er aldri for sent å bli god i gym - om noen lurer på det.
Jeg har oppdaget en fare ved å ta skadeavbrekk også. Paradoksalt er det fare for å bli overtrent... Jeg var veldig sliten i kroppen før helga som var, så det passet godt at nevøen min kom på besøk i helga etterfulgt av to dager med jobbseminar utenbys. Så har kroppen fått litt hvile.
For det har blitt mange korte intensive økter de siste par ukene; kettlebell, spinning eller styrke. Men ingen rolige lange økter. Slikt blir man sliten av.
 |
| Solastranden på mandag - jeg måtte bare løpe. |
Jeg har kjent underveis at det ikke har blitt helt, helt bra. Men samtidig har jeg tenkt at jeg også kjenner ekstra, ekstra, ekstra godt etter hele tiden.
På lørdag som var tok jeg med meg nevøen min og ruslet opp til Grefsenkollen, og det var nok. Jeg begynte å kjenne det underveis. Dagen etter var det litt bedre igjen, så jeg tok en liten testjogg i Maridalen. Deretter løp jeg en kort tur på Solastranden på mandag. Det var jo ikke mulig å gjøre noe annet. Sola skinte fra blå himmel, og jeg hadde med treningstøy. Men konklusjonen etter de to korte turene er at dette er verre enn jeg har trodd. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre videre. Synes ikke det oppfører seg helt som klassisk plantar fasciitis lenger heller. Så nå har jeg fått proffene på banen og har vært hos kiropraktor. Han fant litt av hvert, så det var en tøff time. Får se om det skjer noe i løpet av dagene som kommer.
Æsj altså. Siden løpepause bare gjorde vondt verre, lurer jeg nå på om jeg bare skal begynne å løpe igjen og se om det blir bedre. Det ble jo det i vinter. Det var skigåingen som gjorde at det blusset opp igjen. Men jeg tror nok at jeg fortsetter uten løping til påske. Er påmeldt Gøteborgsvarvet 17. mai for svingene. Har det travelt. Det blir ingen god opplevelse uten trening i forkant.
Men, noe positivt er det også. Jeg skal hente ny sykkel i morgen. Og den er NYDELIG! Mer om det når jeg får den i hus.
 |
| Er den ikke vakker? Gleder meg vilt til å hente den i morgen. |
- Få orden på hælen
- Bli en racer i svømmebassenget
- Sykle mil etter mil i marka (gjerne med sola i ansiktet)
- Begynne å løpetrene skikkelig igjen (egentlig er vel det nr. 1, men får prøve å være tålmodig her)
Grattis med ny sykkel! Den så knallfin ut ;-) og tvi tvi med videre trening - jeg har faktisk veldig trua!!!! så det så :-)
SvarSlettTakk, takk. Skal fortelle foten at du har trua. :-)
SlettHvis du har plantar fasciit som har gått over i kronisk fase, så vil det dessverre ta veldig mye lengre enn 2 uker med hvile å bli bra. For min del tok det totalt 1 år, noe som slett ikke er uvanlig. Mens det heles, kan det også stivne til en del - hvilket kan forklare hvorfor du opplever foten som verre nå enn tidligere (dette er en av årsakene til at man anbefaler en nattskinne som holder senen i spenn og dermed forhindrer "stivningen", dvs sammentrekningen av senen. Kronisk plantar fasciit skal for øvrig være enkelt å avdekke via MR. Det oppstår nemlig en "fortykkelse" på skadestedet. Har jeg lært..
SvarSlettI mine desperate forsøk på å bli frisk, pøste jeg ut penger på fysio, osteopat, naprat, manuellterapi, trykkbølge, massasje etc. Til syvende og sist var det kun en ting som for alvor hjalp: hvile. Og da mener jeg absolutt hvile. Jeg ga opp skigåing, sykling, gåturer, shopping etc. Bassenget ble min bestevenn, rett og slett. Etter 4 mnd med absolutt hvile, var jeg frisk og har heller ikke fått tilbakefall. OBS: Da jeg omsider var smertefri, ventet jeg en uke ekstra. Og enda en uke. Og så en siste uke. Og SÅ var jeg helt frisk.
NB. Ovennevnte "råd" forutsetter at det faktisk er plantar fasciit du har. Jeg har et par venner som har fått, eller selv har stilt, samme diagnose. Den ene En av dem mener at det er helt problemfritt å sykle, den andre blir verre av sykling enn av løping. Det skal nevnes at selv om førstemann, som altså klamrer seg til syklingen, ikke blir verre, så blir hun neimen ikke frisk heller.. Hun andre trener faktisk nokså normalt, men må ta en hviledag når smertene tar overhånd. Mao kan dette være innmari individuelt - jeg hadde så vondt at jeg var nærmest invalidisert.
-tulla-
Hei Tulla,
SlettOh, dette hørtes ikke bra ut. Godt å høre at du er bra nå.
Jeg er verken fremmed for langvarige skader eller kronisk plantar fasciit selv faktisk. Har hatt skikkelig plantar fasciit en gang for over 10 år siden. Den gangen var jeg en av de første som testet ut trykkbølgebehandling med god effekt. Har hatt kjenninger etter at jeg begynte med løping også, men det har heldigvis aldri utviklet seg.
Siden jeg har hatt det før, er jeg nå rimelig sikker på at det er noe annet denne gangen. Ubehaget stemmer ikke overens med slik det har vært tidligere. Er heller ikke stiv i foten. Så jeg håper i første omgang at det kan stemme med de tingene kiropraktoren fant, og at låsningen i ankelen har trykket på en del nerver. Ubehaget har faktisk flyttet på seg i dag, så jeg er spent på hva som skjer i dagene som kommer.
Hvis det ikke bedrer seg så er det to andre muligheter, enten nedslitt fettpute i hælen eller achilles. Time will show. Jeg holder motet oppe,
Hei! Er nok veldig individuelt dette med skader generelt og om det er betennelse i denne mye omtalte senen under foten så kan det også variere mye hvor i senen vondtene sitter. Jeg har en litt mer positiv historie så jeg ville dele den her også..... Jeg har hatt til og fra vondt under foten i over et års tid. Mest vondt dagen derpå... og de første stegene etter å ha stått opp om morgenen var veldig vonde. Ofte vondt i starten av løpeturene og så bedre etter hvert, eller noen ganger vondere etter en times løping. Jeg fikk påvist en betennelse i plantar fascie... Da denne skaden lå litt ut fra selve hælen så ble det ikke dannet brusk og sånt (hælspore) og jeg kunne fortsette med å løpe. ikke for langt/ lenge om gangen. Behandlingen ble faktisk å løpe (for å irritere skaden) i et nokså høyt tempo i max 40 min. Da belastet jeg senen men ikke overbelastet den, så hvile neste dag (for å hele skaden) og så løpe neste dag osv.. altså full rulle i 30-40 min annenhver dag. Jeg hadde en flaske/eske med is som jeg rullet hælen hardt over etter hver løpetur (ca. 10min) og jeg tråkket litt på en golfball og masserte så det gjorde skikkelig vondt en gang i blant... med dette opplegget ble jeg helt bra ila 3 uker. Jeg har prøvd mye rart det foregående året, med løpepauser, spinning, ski osv... men dette ble jeg ikke noe bedre av...så kanskje dette opplegget som funket for meg kan funke på deg..eller noen andre...Ikke godt å si, men er verdt å nevne synes jeg.. Er jo ikke gøy å ikke få løpt sommeren inn:) Lykke til mvh Einar
SvarSlettTakk for det og for tips.
SlettDet du gjorde var jo egentlig det samme som å få trykkbølgebehandling - bare billigere... Men det krever disiplin da.
Jeg har faktisk samme erfaring. Da jeg skulle løpe min første maraton hadde det blitt litt mjye trening litt for raskt, så jeg hadde både ømme beinhinner og problem med plantar fasciien da jeg sto på startstreken. Da jeg kom i mål var det borte og dukket ikke opp igjen med det første. Helt utrolig. Nå løp jeg på meg en del andre smerter underveis, det skal sies. Men maraton kan også fungere like bra som trykkbølgebehandling. :-D
Jeg har enda ikke gitt opp håpet om å kunne løpe sommeren inn, nei.