Trollmannen fra NIMI!

Jeg har holdt meg unna løpingen i påsken også, men likevel har ikke hælen blitt merkbart mye bedre. Eller rettere sagt, inntil i går kveld (kommer tilbake til det), var det kun ett sted igjen hvor det var ømt/sårt. Det er et sted hvor det bare er bein og bløtvev, så jeg lurer litt på hva som har skjedd der?

Var jo ikke akkurat et velvalgt tidspunkt å oppsøke behandling onsdag i påsken (var hos lege på NIMI). Da er det jo ikke mye som kan gjøres før etter påske. Men denne uka har det heldigvis skjedd litt. Jeg har fått time til MR kjapt på Aleris, så dit skal jeg 2. mai. Der hadde jeg voldsomt flaks. Noen av stedene jeg ringte til var det opptil 8 ukers ventetid på time.

I tillegg fikk jeg komme til han som har laget sålene mine allerede på onsdag - og det var litt av en opplevelse. Da jeg gikk inn på kontoret hans orket jeg ikke sette hælen ned i gulvet når jeg gikk. Når jeg gikk ut igjen etter at han hadde justert sålene mine, kunne jeg gå helt vanlig. Det var helt magisk! Vet ikke om jeg skal kalle ham Jesus eller Gandalf, men det føltes som et mirakel hadde skjedd.

Vel, men det varte ikke så lenge. For i går kveld var jeg i Grefsenkleiva sammen med henne jeg skal være instruktør sammen med der, og sjekket ut treningsmulighetene i området. Det var i grunnen både hyggelig og positivt. Det er utrolig mange morsomme ting vi kan finne på der, så jeg kan love at det blir både hardt, forhåpentligvis gøy og kanskje litt møkkete (men det er jo trening uten tak). Men det ble jo litt løping (for første gang på lenge), og da fikk jeg tilbake vondter i hælen som jeg trodde jeg hadde kvittet meg med.

Så da var det rett tilbake til Gandalf på NIMI i dag for nye justeringer. Virkningen var ikke riktig like mirakuløs denne gangen, men det hjalp helt klart. Så nå skal jeg bare la irritasjonen roe seg fram til tirsdag, hvor TUT-treningene begynner. Jeg velger å være positiv, og ha tro på de magiske sålene.

Syklet innom SRM i påsken for å snakke med kjente, og da ble jeg knipset. Så her er mitt første skikkelige syklistbilde. Konklusjon: sykkelhjelm er ikke flatterende... (Foto: Synøve Brox)

Har trent bra i påsken, og syklet en del. Så mye faktisk at lårene har blitt litt overtrente. Var på en spinningtime onsdag morgen, og da kjentes det ut som om noen hadde helt to liter kefir i hvert av lårene mine. Greide nesten ikke tråkke rundt. Så det var ingen kvalitetsøkt akkurat.

Selv om jeg nå har resignert og innsett at vårsesongen er kjørt for min del, og har lært meg å være tålmodig på bakgrunn av tidligere erfaringer, så savner jeg løpingen. Så selv om jeg fikk litt vondt, var det deilig å få løpt noen kilometer i går.

Futt'n Fart Running Team har for øvrig gått fra å være én utøver og ett crewmedlem til å bli to utøvere de siste månedene. Futt har begynt å løpe. Det er veldig gøy, og samtidig veldig synd at det sammenfaller med at jeg ikke kan løpe. Hun har løpt på noen av mine gamle jaktmarker i påsken (etter tips fra meg), og har kunnet fortelle om fantastiske løpeturer i strålende vær. Blir nesten kvalm av misunnelse.
Men gleder meg også veldig til vi kan legge ut på turer sammen. For uansett hva det er som feiler hælen min, så varer det trolig ikke til evig tid (kryss fingrene). Og inntil det vender har jeg heldigvis en stilig sykkel jeg kan sykle på.

Vel, i morgen er det Sentrumsløpet. Nok en gang uten meg på startstreken, dessverre. I år kan jeg heller ikke komme ned å heie, for jeg er bortreist. Men regner med at dere greier å løpe uten at jeg er der. Lykke til alle som skal løpe!