Ting man kan bruke en feriedag til og annet oppsop siden sist...

For eksempel kan man ta seg en feriedag for å tråkke opp løypa til Holmenkollmarsjen. Jeg tuller ikke, dessverre. Kommer tilbake til det lenger ned i innlegget.

Akkurat som at det at det ikke er kjørt løype stopper meg. Åh nei du...

Har blitt en stund siden siste oppdatering nå, og det er ikke fordi jeg ikke har trent. Er vel heller at jeg har vært for sliten etter jobb, trening og for lite søvn at jeg ikke har hatt overskudd til annet enn å glo ut i været på det som er igjen av dagen.

Først: Mulig jeg tar veldig feil, men noen ganger oppfatter jeg det slik at for om man skal være en skikkelig, ekte løper så skal man ikke like å sysle med noen andre idretter og i hvertfall synes at styrketrening er skikkelig pyton greier. Dersom dette er tilfelle er jeg verdens minst skikkelige, ekte og mest ukule løper. For det første så synes jeg det meste når det gjelder kondisjonsidrett er gøy. Så gøy at jeg har måttet pålegge meg selv en regel om at jeg maks kan få begynne med én ny idrett/aktivitet i året. I 2014 er det altså triatlon.
Dessuten synes jeg det er GØY med styrketrening. Jeg driter i om det ikke er optimalt i forhold til løpingen. Har ikke lyst til å være fjærlett - vil være sterk! Det føles best for meg (og jeg løper fortsatt fra mange som er 15 kg lettere enn meg). Prosjekt supersterk har gått kjempebra i noen måneder nå. Har kjørt to harde og lange økter i uka. Ei økt på egenhånd og ei økt hvor jeg har kjørt to saltimer på rappen. Framgangen har vært rask og god. I kettlebell har jeg på kort tid hatt så god framgang på lite trening at jeg begynte å leke med tanken å gå skikkelig inn for det og stille opp i NM i slutten av året. Jeg tuller ikke nå, dessverre... Jeg greier å løfte den tyngden på kulene som kreves i tohåndssnatch og clean & jerk allerede nå. Har vært full av svære blåmerker på armene i det siste siden jeg har mer styrke enn finslepen teknikk foreløpig. Så da har jeg i teorien 10 måneder til å øke den utholdende styrken nok til å greie å løfte 10 minutter i strekk i stedet for 2 som jeg er opp i nå. Men som Rannveig ("Futt") minte meg når jeg begynte å fantasere høyt om dette: Husk, bare én ny idrett i året. Veslevoksne småsøsken altså... Gledesdreper! Men i 2015 står 40-årskrisa på timeplanen - alt kan skje! Så snakker vi ikke mer om det i år.

Uansett, prosjekt supersterk gikk på en smell i forrige uke. Er nå påtvunget en liten timeout. Jeg fikk en skade i øvre del av rygg og høyre skulder da jeg pusset opp den nye leiligheten min i mai 2012. En låsning/utglidning i ribbeina stopper blodsirkulasjon og trykker på nervene i armen, og det slår hardt ut når jeg er i ro. Ergo: smerter som gjør det umulig å sove lenge i strekk. Jeg har kjent at det har vært på vei igjen en stund nå, og etter en knallhard dobbeløkt med én time TRX etterfulgt av én time kettlebell, dro jeg ribbeina øverst i ryggen ut av posisjon igjen. Farvel nattesøvn. For å få sove i noen timer må jeg sove på ryggen med høyre armen liggende på ei høy pute. Snur jeg litt på meg er det kjørt med en gang. Venstre side sover jeg aldri på grunnet den lave hvilepulsen (hjertet slår sakte og hardt). Så antallet mulige sovestillinger er for tiden én. Har fått tatt igjen litt TV-titting om nettene den siste tiden. Kiropraktoren min tjener også godt med penger på meg igjen. For jeg nekter å legge inn årene. Noen tilbakeslag må man regne med. Og kiropraktoren sier, tross disse problemene, at jeg skal fortsette med alt jeg gjør for øyeblikket. For kroppen min har aldri vært i bedre balanse og hatt mindre låsninger og spenninger enn nå - og jeg har gått til ham i fire år snart.

Fra onsdagens skitur - ingen "trikkeskinner" i sikte

Heldigvis ser det ikke ut til å gjøre det noe verre å gå på ski. Så jeg har fortsatt med det. Nå er det jo bare ei uke igjen til Holmenkollmarsjen. Trikkeskinneløyper har man kunnet se langt etter så langt i år, men man må ta det man får. Stort sett alle skiturene i år har vært tunge, og det er vanskelig å trene på å gå teknisk riktig. I helga som var gikk jeg to skiturer, og ingen av turene gikk i løyper som var preparert nylig.

Søndag tok jeg toget til Stryken og gikk tilbake til Kjelsås over Trehørningen. Er overrasket over at folk legger ut på en slik tur uten å ha sjekket føremeldingen først. Måtte guide mange underveis som ikke ante hvor de kunne og skulle gå. De store vannene kan man jo ikke gå på enda.
Jeg fikk labbet 34 km i myke terrengløyper og løssnø tilbake til Kjelsås. Fin tur, men tungt med konkurranseski på slikt underlag.

Tynt snølag på Stålmyra på søndag

Apropos det. Ser at alle har anbefalt grusski fram til nå. Vel, det har ikke jeg. Eller, jeg har et par gamle ski. Men skulle jeg gått på dem hadde jeg mistet all skiglede, så da er det bedre å gå på godskiene. Så de har jeg herpesert skikkelig nå. Skal gå HKM med dem, men til neste år må jeg (uff så leit) kjøpe ett par (minst) nye ski. For jeg hadde kanskje ikke grusski, men jeg har det nå. Og det har vært verdt det.

Fra søndag: hvorfor de anbefaler grusski

Så til onsdagens skitur. Jeg er så nervøs foran HKM at jeg faktisk tok meg en feriedag for å rekognosere løypa. Startet i Skansebakken onsdag formiddag og gikk til Frognerseteren. 48 veldig, veldig tunge km. Det skal godt gjøres at det blir så tungt den 8. februar.

Fra Skansebakken til Heggelivann gikk det veldig bra. Løypene var kanskje litt løse, men det var kjørt ganske nylig. I nordenden av Heggelivann drev det en kar på snøscooter og pakket løypa. Jeg snakket med ham, og han sa at det gikk an å gå over isen. Det var veldig løst og ikke kjørt løype, kun i startfasen på pakkingen. Men jeg tok sjansen. Det han glemte å si var at etter Skamrek var det ikke kjørt i det hele tatt. Så derfra brøytet jeg løype selv i løssnøen. Egentlig er det nok et veldig lett parti å gå når det er pakket godt og kjørt. Men timene fløy før jeg kom meg ned til Fyllingen. Mot slutten var det helt nykjørt løype, men det var så løst at det var ikke mulig å få noe fart på skiene. Stavene gikk langt nedi og det dannet seg isklumper under trinsene, slik at stavene ble veldig tunge. Gikk nesten ikke annet enn diagonalgang eller fiskebein hele turen. Jeg er best på staking og dobbelttak med fraspark. Puh!

Da jeg endelig kom ned til Fyllingen var jeg helt utslitt og tom for energi. Det er mye opp og ned og bratte fiskebeinsbakker igjen derfra og til Frognerseteren. Greit å huske på og spare noen krefter til det på selve dagen. På onsdag ble ingen skremt av farten min. Opprinnelig plan var egentlig å teste bakkene helt ned til Holmenkollen. Men det begynte å bli mørkt, og jeg var helt kjørt. Så det ble raskeste vei til Frognerseteren og t-banen hjem. Men det var verdt det. Nå vet jeg hva som venter meg.

Jeg har betalt 100 kr. for administrativ seeding. Opprinnelig var jeg i pulje 17 eller 18. Husker ikke helt. Så fikk jeg beskjed om at jeg var satt i pulje 12. Siste nytt var pulje 16. Og det tror jeg blir det verste med rennet. For slik forholdene er nå, vil ikke løypa tåle det. Og vi som kommer mot slutten vil slite i en del av utforkjøringene. Så herved er alle rundt meg advart. Jeg kom meg gjennom onsdagens tur uten å tryne. Men det er tilnærmet scorpiongaranti for meg den 8. februar. Så det er bare å dra ut med kamera og stille seg i en av de verste utforkjøringene. Jeg kan nærmest garantere en youtubehit når jeg kommer.

Og dette var egentlig tenkt som et kort innlegg... Ha ha!