Sørkedalen - Ringkollen - Kjelsås

Mellom Movatn og Tømte i Nordmarka i dag

 De tre stedene, samt ski og masser av løssnø, oppsummerer helga mi.

Fredag dro jeg tidlig fra jobb. Jeg og Silja dro inn i Sørkedalen for å sjekke forholdene der. Så nå har jeg fått testet den første mila av Holmenkollmarsjen. Veldig fine diagonalbakker. Det liker jeg. Men på fredag snødde og blåste det, og løypene var veldig løse og fulle av snø. Håper løypene er litt hardere den 8. februar. Men jeg fikk da kjenne litt på at jeg lever opp bakkene der. Bakglatte ski, kladder og nesten ikke glid. Ikke akkurat oppskriften på en morsom skiøkt. Men for øyeblikket er jeg så glad for at snøen har kommet, at det skal mye til før jeg ikke er glad når jeg er på skitur.
Turen ble avsluttet med en test av vaflene på landhandelen i Sørkedalen. Veldig hyggelig sted.

Fra den såkalte "Treningsrunden" på Ringkollen

Lørdag ble jeg med skibussen til Ringkollen. Det tok over to timer å komme seg dit og nesten det samme tilbake. Så det ble mye reising for å få gått et par timer på ski i dyp løssnø.
Helt utrolig vakkert med all snøen, men veldig tungt å gå. Så det gikk ikke fort. Mange små fiskebeinskneiker var det også. Så jeg fikk pulsen godt opp.
Unnet meg en vaffel på Ringkollstua før vi satte snuten tilbake til Oslo.
Bussjåføren var ikke så kjent, så vi kjørte oss fast i Bogstadveien. Jeg måtte ta meg hjem på egenhånd derfra. Det ble en lang dag, gitt.

Ja, jeg liker rømme...

Etter å ha reist lange veier for å få gått på ski hver eneste gang jeg har hatt ski på beina denne sesongen, var det ikke aktuelt å reise noe sted i dag. Nå skulle jeg teste føret i nærområdet. Koste hva det koste ville!

Jeg ble advart i går om at føret fra Kjelsås ikke var så bra, og at det var mye grus i løypa. For selv om det er mengder av snø inne i Sørkedalen og høyere opp, er det bare så vidt det er nok til å kjøre løyper her. Men jeg orket ikke vente lenger.
Jeg har en skitur jeg liker veldig godt, og det er tur-retur Kjelsås-Tømte (også en veldig fin løpetur). Rett i underkant av tre mil. Masse, masse lange bakker, men ingen fiskebeinsbakker.
Fra Movatn til Tømte er det hele fem kilometer med sammenhengende bakker - og de bakkene er noe av det beste jeg vet. Det er akkurat passe helling, slik at man kan flyte oppover i diagonalgang og virkelig få kjenne på at man jobber - men ikke utenfor komfortsona om man ikke vil. Om jeg ikke har smurt meg helt bort, havner jeg skikkelig in the zone hver gang jeg går opp der på ski.

Tømte i dag. Masse, masse snø og fine forhold når man kommer seg litt opp i høyden og inn i marka.

Det stemte at det var en del bøss og grus i løypa. Men det var likevel så verdt det. Ingen reisevei og passe hardt underlag (om man ser bort fra steinene i løypa). Jeg har bare ett par brukbare ski, og ingen grusski. Men skiene mine er vel grusski etter denne vinteren. Det er viktigere å leve enn å ha ripefrie ski. Så får jeg et påskudd til å prioritere kjøp av flere ski også. Men jeg tviler på at det er riper i skia jeg kan skylde på om det ikke går så fort som jeg vil på Holmenkollmarsjen. Det spørs om det ikke er hu på toppen av dem som teller mest.

Dagens lue. Veldig på moten inne i marka observerer jeg - var ikke alene om å briefe med den i dag. Men den er veldig behagelig.

Turen i dag ble sesongens lengste så langt. Neste helg må jeg nok legge på ei mil til, og få gått meg en firemilstur. Det er bare 19 dager igjen til Holmenkollmarsjen - og da er det 53 km som skal gås så fort som bare det (men det er nok ikke så veldig fort...).

Hoi, hoi, hoi - vi sees vel i løypa?