Sommeren 2013 - jevn progresjon og framgang

Også har jeg hatt veldig gøy!

Resultatet av rulleskitrening på vått føre uten skjermer på skia (har satt på det nå...)

Jeg var hos kiropraktoren min på mandag. Har et stadig tilbakevendende problem med ribbein som hopper ut av posisjon øverst i ryggen, og som jeg må få trykket på plass igjen. Denne gangen måtte han bruke all sin kraft og kroppsvekt før han fikk det på plass - og det var vondt, vondt, vondt. Etter timen følte jeg meg ikke bra, og gikk rett hjem og la meg - våknet et par timer etter med migrene. Så der utgikk nok en planlagt intervalltrening.
Uansett, jeg skriver ikke dette for å syte. For; akkurat som jeg føler på det selv, så ga kiropraktoren klart uttrykk for, helt uoppfordret, at han aldri har sett kroppen min så bra som nå - dvs. fri for spenninger, irritasjoner, infeksjoner og andre grimme ting.
Eksempelvis har leggene fått skikkelig juling i det siste med all motbakkeløpingen, likevel gikk det nå an å massere dem ganske hardt uten at det var særlig vondt. Normalen for meg har vært at jeg begynner å skrike bare noen så vidt tar på leggene mine. Så hva skjedde?
Jeg har gått jevnlig til kiropraktoren siden jeg haltet i mål på Oslo maraton i 2010, altså i tre år. Så han har vært med på alle nedturene - men nå både tror og håper jeg at det har snudd, og at det er noen oppturer i vente.

Synes jeg har fått ganske bra uttelling for treningen jeg har lagt ned denne sommeren, og mest synlig tidsmessig har det vært på rulleski.

Har en fast runde i Maridalen jeg har gått en rekke ganger nå, og på den runden har jeg perset omtrent hver gang jeg har gått! Og jeg har bare gått rolige turer.
Da jeg kom hjem fra Østerrike følte jeg meg sliten da jeg gikk den første turen, og trodde jeg for første gang jeg skulle gå mye saktere enn turen før. Men neida; jammen perset jeg ikke igjen. Er det mulig? Om jeg tar i litt mer burde jeg greie de 18 km på under 75 minutt veldig snart. Men nå må skiene legges litt på hylla fram til Oslo maraton, og jeg må prioritere løpingen.

Maridalsrunden

Her er framgangen i tall, 18 km rulleski i Maridalen:
10. juni: 1.26.27 (men jeg glemte å sette på klokka igjen etter pause, så mangler over én km og det kan derfor legges til minst fem minutter på tiden)
18. juni: 1.30.53
24. juni: 1.29.18
28. juni: 1.31.52 (glemte å pause klokka - for mye skravlings?...)
7. juli: 1.25.28
16. juli: 1.24.17
26. juli: 1.22.17 (staket absolutt hele veien)
5. august: 1.18.33
9. august: 1.18.32 (med nevø) 
13. august: 1.17.26
25. august: 1.16.45

Forrige onsdag var jeg tilbake på Sognsvann for å løpe SRM. Planen var å kjøre tre runder kontrollert, dvs. jevn femmerfart (12 km/t) og kanskje øke litt på sisterunden. Dersom jeg gjennomførte, ville det bli min første trerunder siden 2010. Men jeg var litt i tvil før start; slitne bein etter ferie og intervalltrening med OSI, trøtt, sterke "kvinneplager" og ikke-kvinneplagerelatert mageknip. Skikkelig elendig dag altså.
 Mageknipet ga seg heldigvis når jeg løp, men kom tilbake så fort jeg sto i ro. Liksom ingen ende på elendigheten. Men på tross av det løp jeg som ei klokke hele veien, og greide å holde meg til planen (gikk litt for fort ut så klart, men det gjør jeg jo alltid). Løp litt fortere enn tenkt, og økte nok ikke på sisterunden - men hata ikke på noe tidspunkt.
Tiden ble bedre enn min eneste trerunder i 2010, men langt unna pers. Så var jeg også langt unna den intensiteten og hatingen som lå bak persen jeg har.

Det er uansett kult å kunne slå meg selv igjen. Om det fortsatt er et stykke fram til Adelheid anno 2009, så har jeg slått tidene mine fra i fjor på St. Hansgaloppen, Øyaløpene, SRM osv. Så det går framover.
Denne onsdagen planlegger jeg en ny trerunder på SRM, og satser på at det går litt fortere enn sist onsdag.

Den tunge pusten og slimingen har også blitt bedre etter at jeg kom ned i lavlandet.
På lørdag skal jeg også begynne å konkurrere igjen. Har meldt meg på Skiløpet, og skal endelig få en pers på 5 km. Har aldri løpt 5 km før, så denne gangen blir det pers uansett. Je!...