Heldigvis fant jeg Årefjorden rundt i Rygge ved Moss, slik at jeg kunne få fikset mitt. Tone og Stian bor rett i nærheten og skulle delta, og da jeg ble lovet henting på togstasjonen og vafler i mål var det ingen vei tilbake.
Stian, Tone og meg etter målgang (sjekk ut mine nye CEP-sleeves, ingen fare for at jeg skal være usynlig) |
Løypa var veldig fin, variert, stort sett ganske lettløpt og en del å se på underveis. Litt trangt i starten siden mange skulle ut på en sti etter bare 500 meter. Men jeg hadde uansett en plan om å ta det pent fra start, og ha masse på lager til slutten, så jeg maste ikke så mye med å sprenge meg forbi.
Planen med dette løpet var å få en gjennomføring foran halvmaraton i Oslo neste helg. Kjenne litt på hvilken fart som jeg kan ligge i over lengre tid, om beina stivner, jeg får noen vondter m.m.
Etter at vi var ferdige med de trange stipartiene i starten begynte jeg å avansere i feltet. Gjorde slik som jeg bruker, men som kanskje frustrerer folk rundt meg, og det er å spa på i nedoverbakkene og ta det rolig oppover. Jeg lå lenge sammen med et par andre damer, og vi byttet plasseringer hele tiden. Hun ene måtte slippe et godt stykke før halvveis. Jeg sovnet også litt omtrent på den tiden, så hun andre fikk et lite forsprang på meg. Men jeg så ryggen hennes hele tiden, og syntes at pusten hennes virket mye tyngre enn min. Etter en liten samtale med meg selv som varte et par km, for jeg var verken særlig sliten eller hadde vondt noe sted, bestemte jeg meg for å dra på litt igjen og presse hardere det som var igjen til mål.
Løp meg opp i ryggen hennes igjen, og i en liten nedoverbakke gjorde jeg som jeg bruker; spadde på og løp forbi. Da jeg løp forbi ropte jeg: Sees i motbakken og lo, og hun lo tilbake. Men sånn ble det ikke. For jeg hadde disponert kreftene mine bedre enn henne. Jeg løp rett fra og verken så eller hørte henne igjen før etter målgang. Takket selvsagt for en skikkelig bra match da hun kom i mål.
Derimot så jeg ryggen til ei anna dame langt der framme, og konsentrerte meg om å ta innpå henne. Og på veien opp til henne plukket jeg mannfolkrygg etter mannfolkrygg - og ingen greide å svare. Det er kult!
Når det er ca. to kilometer igjen av løypa kommer det en lang bakke. Var den jeg siktet til da jeg ropte til henne jeg hadde knivet med så lenge. Nederst i bakken fikk jeg plutselig veldig hold på høyre siden som utviklet seg til skikkelig mageknip. Så da røyk planen om å løpe meg opp i ryggen på hun som ble nr. 3. Men jeg greide å holde god fart inn likevel, om ikke den forrykende avslutningen som jeg fabulerte om der en stund.
Foruten magesmertene helt på tampen, var jeg aldri på noe tidspunkt i nærheten av å hate underveis. Muligens greide jeg å gjøre det litt for komfortabelt for meg selv denne gangen også. Men jeg er veldig fornøyd likevel. Ut fra hva jeg kunne se holdt det til en 4. plass totalt og klasseseier. Det kan man jo ikke klage på. I løpet av sommeren har jeg beveget meg fra bunnen av resultatlistene til øvre del. Kan jo ikke annet enn å like det.
Tok et bilde av resultatlitsta mens jeg høylytt kommenterte: Hu derre Adelheid ser ut til å være i go'form for tida. Den dama blir nok farlig framover, gitt!... |
Takk til Tone og Stian for skyss og vafler, og takk til Mossekarusellen for et veldig bra arrangement.
Hvem av dere skal jeg knive med i Oslos gater på lørdag da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar