Rollergirls i Maridalen

 Endelig hadde noen av oss husket kamera, slik at vi fikk foreviget Da Rollergirls. (foto: Silja S. A. - tatt av en shanghaiet Ryesyklist)

Den planlagte langturen min i går kveld utgikk dessverre med høye kneløft. For natt til mandag våknet jeg med et skrik, bokstavelig talt, av en enorm krampe bak på høyre legg. Jeg hylte så høyt at jeg hørte at de våknet i leiligheten over meg. Men ikke noe politi kom på døra, heldigvis. Har uansett ikke dårlig samvittighet for at jeg vekte dem, for de hadde høylytt nachspiel i helga.

Jeg måtte krabbe inn på badet morgenen etter, og det tok lang tid før jeg greide å trå på foten. Synderen er trolig dehydrering. Kjente at jeg var veldig dehydrert etter lørdagen og manglet salt/mineraler i kroppen, og da hjalp det sikkert ikke med ytterligere to treningsøkter på søndag (lang tur på rulleski og styrke).

Ja, man blir faktisk så blid av å gå på rulleski - om noen skulle lure på det (foto: Silja S. A.)

Det er forsatt så vondt at jeg kjenner det bare ved å stryke lett over huden bak på leggen. Men den avtalte rulleskituren med Silja i dag forløp uten problemer, for meg i hvertfall... Takk for nok en fin tur - satser på at det blir mange, mange flere.
Målet mitt for sommeren, som er å stake alle de 18 km fram og tilbake i Maridalen, er innen snarlig rekkevidde. Stas å merke framgang fra treningsøkt til treningsøkt.

Håper leggen er bedre i morgen, for nå venter SRM, Hovedøya rundt og Mærraøllen - og jeg akter ikke å gå glipp av noe som helst...