Resten av uka har det steget og steget, og i helga kunne vi se at temperaturen endret seg nærmest fra minutt til minutt, og i løpet av søndagen steg den til over 20 grader. Da begynner det virkelig å bli badevennlig.
Selv om jeg bare skulle være borte fra fredag til søndag hadde jeg med masse bagasje, for jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg til å teste rulleskiene på fylkesveien på vestsiden av Randsfjorden.
Jeg har løpt der tidligere år, og vet at det er lite bakker. Veien duver lett opp og ned hele veien. Litt smalt og svingete er det noen steder, men veien er lite trafikkert.
Hadde helt rett i mine antakelser; veien var perfekt for rulleskitrening. Asfalten er litt dårlig en del steder, men ellers ingenting å klage på. Jeg opplevde heller ingen farlige situasjoner med andre trafikanter, selv om det både kom biler i ganske høy fart, bobiler og en god del motorsykler forbi.
Det ble 24 veldig lette kilometer på rulleski på lørdag (ny distanserekord). Tross et vondt ribbein, hoste og masse snørr og at det var veldig varmt i solsteiken, var pulsen eksepsjonelt lav hele turen. Det har den faktisk vært på flere rolige treningsøkter i det siste - og det betyr at treningsinnsatsen begynner å gi resultater. Kult!
En stk. spansk vannhund ved navn Luna |
Senere på dagen padlet jeg en time i kajakk på Randsfjorden. Kajakk er gøy, skulle ønske jeg hadde en selv. Bading har det selvsagt også blitt både lørdag og søndag. En herlig helg. Har føltes som ferie. Fortsatt er det en uke igjen å jobbe før den virkelige ferien starter, men dette var en fin forsmak.
Selv om jeg har vært veldig mye ute i sola, har jeg greid å unngå bli solbrent også. Kryss i taket!
Forkjølelsen er på bedringens vei, men det er fortsatt en del slimhosting og snørr - og derfor tung pust. Men ellers fungerer kroppen veldig bra og jeg kjenner meg veldig sterk.
Det er fortsatt ikke total krise med ribbeinet, selv om det er tett på det går helt galt nå. Hvis hostingen slutter snart, kommer jeg kanskje unna det uten at det blir en skikkelig brist som tar mange uker å lege. Men som vi ropte når vi gikk arm i arm som småttiser og tøffet oss: Je går rætt på, samma å je støter på...
Fortsatt god bedring og ses på onsdag ;-D
SvarSlettJepp, blir fint å se på at andre løper for en gangs skyld... :-)
Slett