I'm on a ride - fast - to where I don't care!

mandag 15. juli 2013

Mærraøllen 2013: seier, løyperekord og en solid pers

Stilstudie fra Mærraøllen 2012 (alle bilder under er hentet fra chronicles.no)
Etter fjorårets heidundrende suksess var det ingen tvil om at Mærraøllen måtte bli en årlig foreteelse. Det passet selvsagt skikkelig dårlig å pådra seg en forkjølelse rett i forkant av årets viktigste løp. Men ingenting skulle hindre meg fra å forsøke å forsvare fjorårets seier. Mærraøllen er et 7 km ølløp, om noen lurer. Mer om arrangementet kan leses her.
Deltakerne klare til start
Deltakerantallet steg i år fra 5 til 17, men vi håper selvsagt på enda flere deltakere til neste år. Og jeg håper på både flere og hvassere utfordrere i kvinneklassen. For i år vant jeg med nesten seks - 6 minutter på nummer 2 på et 7 km-løp. Og en av utfordrerne er en tidligere vinner av Oslo maraton (som dessverre endte med en DNF).
Finishertrøyer og premier klare for utdeling
Selv om jeg aldri har prøvd det før i fjor, viste det seg i fjor at jeg er en svært rask ølsprinter (kjapp til å svelge unna øl). Siden jeg dette er noe jeg aldri noensinne har trent på, må det dreie seg om gunstig genetisk disposisjon (totning må vite) og rent, ubesudlet talent.

Jeg har gjort lite for å slipe på rådiamanten i året som har gått, men var likevel svært selvsikker på start. Var også forhåndstippet som en av favorittene til å ta spurtprisen etter fjorårets flying start.
Men i år holdt det ikke å flyte på talentet. Han som vant spurtprisen hadde nemlig bedrevet spesifikk trening, i tillegg til både å ha både talent og lang erfaring på området.
Jeg var derfor fjerde person ut fra start, men soleklart første kvinne ut (se etter den som avslører seg som en som drikker med begge henda og stikker ut ca. 15 sekunder inn i filmen under).
Jeg ledet kvinneklassen fra start, og var aldri på noe tidspunkt truet. For i år perset jeg ikke bare på tid (med nesten 5 minutter), jeg drakk flere øl underveis enn i fjor også - slik at jeg fikk enda mer fratrekk i tid enn året før. Og jeg overanstrengte meg ikke på løpingen, men drikke særlig fortere kan bli vanskelig uten å trene på det.
Superhappy vinnere etter målgang, fra venstre spurtpris, dameklassen og herreklassen (her ble også fjorårets løyperekord smadret)
Hevdet meg faktisk godt uavhengig av klasse også. Fikk en god 6. plass totalt og var bare sekunder unna 5. plassen. Står jeg sykdomsfri og godt trent (i begge grener) på startstrek til neste år, bør de mannlige deltakerne være av typen som er trygge i sin egen maskulinitet - for det er mulig enda flere står i fare for å bli knust av en kvinne i ølløping... Ergo: rimelig selvsikker og tøff i trynet etter lørdagens dyst!
Mer fyll til premieskapet (no pun intended)
Come on ladies, ta utfordringen til neste år da!

Mer om Mærraøllen med et litt videre perspektiv enn mitt snevre selvsentrerte:

I tillegg regner jeg med at det blir rapportert fra årets løp med dybdeanalyser på neste sending av Forsprang.

4 kommentarer:

  1. Jeg tar utfordringen! Skal øve meg på å løpe, og drikke øl. :oD

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult! Tok meg godt under ett år å lære begge deler, så starter du nå rekker du ikke bare å lære å drikke øl - du kan bli skikkelig god også. :-D

      Slett
    2. Takk for vaflene på lørdag forresten. Jeg reduserte "hvite" karbohydrater til et minimum fra begynnelsen av mai, og har stort sett holdt meg på den smale sti deretter - men på lørdag gikk jeg på en STJERNEVAFFELSMELL, gitt! ;-)
      Men nå er jeg tilbake på stien...

      Slett
    3. Haha, ja, målet må være å bli god på øldrikking. Jeg tar ingen på løpinga, så da må det bli på drikkinga. :oP

      Jeg gikk også på en vaffelsmell. Men nå skal det være vafelfritt fremover. Back to færre karbohydrater! Vafler er bare altfor godt.

      Slett

Related Posts with Thumbnails