Uke 28: Ferie, regn, løping og MÆRRAØL 2012...

Når jeg skal oppsummere den siste uka, så er det ingen tvil om at jeg har ferie:

• Antall alkoholenheter har steget fra de normale null i uka til tja (?), mange...
• Antall løpte kilometer og treningstimer er i økning
• Til og med to økter har jeg fått trykket inn på én dag
• Med ett klart unntak, nemlig gårsdagen da sola skinte hele dagen gjennom, har jeg blitt mer eller mindre våt på alle ukens løpeturer (nettopp slik det skal være en norsk sommer...)
• Jeg har deltatt i to konkurranser, om man nå kan kalle det konkurranser
• Jeg har testet ut løping, øl og konkurranse i kombinasjon, og i den forbindelse oppdaget helt nye talenter som jeg inntil i går var totalt uvitende om.

I går deltok jeg nemlig i mitt aller første ølløp, Mærraølen 2012. Av de fem deltakerne i dette løpet, var jeg helt klart den dårligste løperen. Så i utgangspunktet var oddsen dårlig for at jeg skulle kunne hevde meg. I tillegg hadde jeg liten tro på egen evne til å drikke mye øl fort.

På toppen av det hele så var jeg ute og drakk både vin og øl kvelden før, og var derfor litt uggen da jeg sto opp lørdag morgen. Lysten på mer øl var definitivt ikke til stede. Taktikken var derfor kun å spise frokost, og deretter ikke drikke eller spise mer før løpet startet klokka to. Håpet var at jeg skulle orke mer øl dersom jeg i utgangspunktet var sulten og tørst.

Løpet foregikk på følgende måte og etter følgende motto - Don't just run - drink:
Ved start måtte man drikke en 0,33 øl før man fikk lov til å starte. Deretter løp man ei løpe på i underkant av to km (Mærradalen), ei løype med ganske stor høydeforskjell fra start til vending.
Løypa skulle løpes opp og ned to ganger, og ved hver vending kunne man velge om man ville drikke en 0,33 øl eller løpe rett videre. Ved å drikke en øl fikk man tre minutter fratrekk i sluttiden.
Før målgang var det obligatorisk å drikke en 0,5 øl før tiden ble stoppet.

Det var teorien, og her er det som virkelig skjedde:
Jeg hadde som nevnt i utgangspunktet liten tro på egne øldrikkeferdigheter, og tenkte det kom til å bli veldig vanskelig å løpe hardt og drikke mye øl fort. Først var planen det skulle være to minutter fratrekk for hver øl man drakk utenom de obligatoriske, men jeg fikk diskutert dette opp i tre minutter. Jeg trodde nemlig at jeg ikke ville greie å drikke en øl på under fem minutter eller orke å løpe etterpå.
Oi, som jeg tok feil!...

En studie i finslepen drikketeknikk (foto: Oddvar Røsten)

Allerede fra start skjønte jeg at dette kunne gå bedre enn forventet. Jeg fant raskt en god drikketeknikk, og den første ølen forsvant på godt under 30 sekunder. Jeg spant derfor ut fra start med en god ledelse. Merket raskt at jeg hadde styrtet en øl, så det ble en del raping og gulping på veien ned.
Dessverre tapte jeg ledelsen da jeg ikke visste hvor jeg skulle løpe i et veiskille, og måtte vente på de andre. Men til neste år skal jeg lede hele første etappe, så det så...

Jeg valgte å ikke drikke på første drikkestasjon. Opprinnelig taktikk var egentlig ikke å drikke annet enn det som var obligatorisk. Men da jeg så hvor fort jeg ble tatt igjen av de som hadde valgt å stoppe for å drikke på første vending, skjønte jeg at skulle jeg ha noen sjanse måtte jeg gå for å styrte øl, og håpe på at de tre minuttene fratrekk per øl ville hjelpe meg.

Så da jeg kom på toppen igjen styrtet jeg en øl, og det gikk ganske kjapt. Løp kontrollert ned igjen. Man får ikke akkurat noen fordeler av å styrte øl i forhold til løpingen.

På siste drikkestasjon greide jeg også å komme gjennom en ny øl fortere enn jeg hadde trodd. Men godt var det definitivt ikke.

Den siste etappen gikk det tungt. Motbakker med en mage full av øl er ikke å anbefale. Jeg turte heller ikke satse alt. For det første i frykt for å måtte ut i buskene og rope på vestkantelg, for det andre fordi jeg visste at jeg hadde den obligatoriske halvliteren ved målgang igjen å komme meg gjennom.

Da jeg så mållinjen oppdaget jeg at både Stian og Marianne sto med øl i hånda. Her var det bare å satse på full sprint på oppløpet. Jeg bunnet derfor den siste halvliteren så fort jeg bare kunne, og kunne derfor gå i mål bare sekunder etter Stian. Med seks minutter fratrekk på tiden sto jeg også igjen som suveren vinner av kvinneklassen. Normalt har jeg ikke sjanse i havet til å slå Marianne i løpekonkurranser, så denne seieren må nytes...

Neste år blir det ny taktikk, men hva den består i kommer jeg ikke til å røpe... 

Mer om bakgrunnen for løpet, racerapport, resultater og bilder finnes her.

Noen minutter etter at jeg hadde fått i meg den siste løpeølen, kjente jeg det smalt ganske godt. Ikke så rart kanskje. Resten av dagen ble det grilling og mer øldrikking. Så etter en dag der det eneste væskeinntaket var kaffe og øl, fikk jeg ikke særlig overraskende en skallebank uten like da jeg kom hjem. Neste år skal jeg drikke litt vann også, tror jeg - om jeg husker det...

Takk til Marianne, Tone, Oddvar, Stian, Frode og Bengt for en veldig morsom dag! Sola skinte også, utrolig nok, og jeg ble solbrent. Trodde ikke det var mulig denne sommeren, jeg.

Denne uka ble det til slutt hele to konkurranser og totalt 53 løpte kilometer. 17 av dem ble unnagjort i dag. Slettes ikke verst det dagen etter et tøft ølløp.

Nå er det skikkelig moro  å løpe igjen - selv når det er dårlig vær. Visst er det mye tyngre å løpe enn det var før, og det går mye saktere enn jeg liker. Men det er greit så lenge det ikke gjør så vondt som det gjorde, og så lenge det går framover.
For meg er det veldig god trening å delta i konkurranser selv om jeg ikke har sjanse til å gjøre det bra på noen som helst måte. Jeg trener nå veldig mye på ikke å være så seriøs, og greier det...

Til uka er det Sognsvann rundt medsols og Øyakarusell på Langøyene. Jeg gleder meg! Finnes verre ting enn å ha sommerferie i Oslo...