Til Sardinia for å bli rask som et villsvin, utholdende som en muflon og elegant som en flamingo!...

Aspirerende villsvin, mufloner og flamingoer på første løpetur.

Som overskriften sier; jeg er tilbake fra et altfor kort opphold på Sardinia sammen med en gjeng klubbvenner fra OSI. Alle de ovenfor nevnte dyr oppholder seg på denne øya, men har dessverre ikke observert noen av dem (annet enn skilt som advarte mot mufloner etter kystveien vi kjørte siste dagen). Et også usikker på om treningsutbyttet er i takt med overskriften, men en del løping har det da blitt.

Her ble store deler av mandagen tilbrakt

Da dette tilbudet dukket opp i innboksen min, tenkte jeg i ca. ett nanosekund før jeg sendte e-post til sjefen og spurte om å få fri i påsken. Brukte omtrent like lang tid på å bestille turen, etter at jeg hadde fått tillatelse til å ta fri. Opprinnelig plan var å jobbe i påsken, siden det er svært hektisk på jobben fram til sommerferien. Samtidig er mitt nåværende motto å si ja til alle fristende tilbud som kommer i min vei - det er bedre å angre på ting jeg har gjort, enn ting jeg ikke har gjort - og det vant! Det blir mye reising denne våren for å si det mildt - dette var bare min første reise til Italia denne måneden...

Vårblomstring og løping i kombinasjon

Grunnen til at vi skulle til Sardinia er at Mauro, som også trener med OSI, er derfra og ønsket å få oss på besøk - og det ønsket fikk han oppfylt. 15 stykker dro nedover, blant dem tre barn - litt av en gjeng. Vi ble lovet at vi skulle bli raske som villsvin, utholdende som mufloner og elegante som flamingoer av treningen der nede - derav overskriften.

Mye å se og gjøre på løpeturene

Programmet har vært tettpakket fra morgen til kveld; løpeturer og sightseeing. Har nesten ikke hatt tid til å sove. I tillegg har jeg vært sjåfør, mer om det senere. I går var jeg utrolig sliten og har nesten ikke orket noe som helst, i dag sov jeg til kl. 11 (kan ikke huske sist det skjedde). Håper det kommer seg ut over i påsken, sånn at jeg kommer meg mer ut og kan nyte våren. Det har jo blitt grønt i Oslo mens jeg var borte.

Vårblomstring slik den arter seg på Sardinia

Har rukket to lengre løpeturer i fantastiske omgivelser mens vi var der nede, samt det som skulle være en intervalløkt, men som kun ble oppvarming og nedjogging for meg og Cecilie. Visste at jeg ville betale dyrt for å ligge og steike i sola på stranden hele dagen.

Har løpt i verre omgivelser.

Vi har oppholdt oss på vestkysten av Sardinia, rett nord for Oristano - ca. to og en halv times kjøretur sør for flyplassen i Alghero. Har bodd hos en kamerat av Mauro som driver med agroturismo, dvs. vi har bodd på en liten gård. Det har vært veldig hyggelig, og absolutt noe jeg kan anbefale å gjøre på Sardinia. Tror også at vi reiste på veldig riktig tid av året. Det var veldig frodig, alt blomstret og det var ikke for varmt.

Fra gården vi bodde på

Jeg har som sagt vært sjåfør hele turen. Fikk utdelt en splitter ny Citroën C3 av leiebilfirmaet ved ankomst. Den hadde kun gått 70 km da jeg fikk den, så har jeg kjørt på den nesten 500 til i løpet av tre dager. Det er forresten ganske billig å leie bil der nede, i tilfelle noen skulle lure på det. Sardinia er absolutt et sted hvor man bør ha bil, sånn at man kan komme seg rundt - det er så mye å se.

Tårnet på domkirken i Oristano

Romerske ruiner i Tharros - fra løpeturen dag to

Sardinierne har et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster enn oss nordmenn, så vi kan ha vakt oppsikt rundt om der vi kom kjørende; tre karer i en bil med kvinnelig sjåfør... Kjøringen har stort sett gått greit - og passasjerene har påstått at de har følt seg trygge. Funnet fram har vi også gjort, og på veien ned fra Alghero  første kvelden/natten gjorde Rik en heroisk innsats som kartleser. Tilbake var det verre, igjen var det vår bil som fikk ansvaret for å finne fram - men etter en del svetting, banning og spørring på stotrende italiensk inne i Alghero kom vi helskinnet fram og rakk flyet hjem.

Fire leiebiler måtte til, og enda ble det trangt; to Citroëner, en Lancia og en Fiat Panda aka Postmann Patbilen - vi har ledd en del av sistnevnte, som har blitt kjørt hardt rundt på øya de tre siste dagene, stakkars...

Tidvis har jeg vel kanskje vært i overkant inspirert av min store helt Sebastien Loeb, kjørte jo tross alt Citroën. Men synes ikke jeg har kjørt over evne stort sett, med unntak av et par hendelser inne i Oristano. Blant annet en rundkjøring hvor jeg måtte stå ekstremt på kravene (og italienerne på bremsene). Usikker på om det er andre rundkjøringsregler på Sardinia?! Uansett, en av passasjerene, Finn, påsto i etterkant at den forseringen av en rundkjøring var turens absolutte høydepunkt. Jaja, glad for å kunne bidra med litt spenning i hverdagen.

Dessverre var vannet ganske kaldt

Den samme Finn og jeg havnet også i klammeri med det lokale politiet i en by ved navn Bosa - helt sant... Da hadde jeg ikke bare parkert feil vei i en enveiskjørt gate, men heller ikke betalt parkeringsavgift! Heldigvis greide vi å snakke oss ut av en bot med tegnspråk og alle italienske uttrykk Finn kunne. Bra jobba! Godt vi kan le av det nå, han politimannen var myndig nemlig...

Jeg var ikke den eneste som hadde reist til Sardinia for å teste ut nye kule sko...

Turen ble altfor, altfor kort. Kunne vært der mye lenger. Men jeg rakk å spise både pizza og italiensk is, pluss at jeg ble solbrent. Ikke at det siste er så vanskelig, men denne gangen har jeg også greid å bli solbrent i hodebunnen - og det svir... Men flere ble mer solbrente enn meg - mye, mye mer...

Grillet fisk i hagen til Mauro i Torregrande siste kvelden

Resten av påsken skulle etter planen vies til løping. Men jeg har ertet opp nervene under forføttene ganske kraftig der nede, og det har snarere blitt verre enn bedre etter at jeg kom tilbake til Oslo. Løpeturen både i dag og i går har vært smertefulle - så i morgen tar jeg meg fri. Forhåpentligvis orker jeg å løpe en kort tur eller to til før påsken er omme.

Ah, good times...