Nå er det overstått, sesongen er i gang og etter i dag kan det i grunn bare gå én vei - opp!
Dette innlegget skal ikke bli så negativt som det kan høres ut, mye fint å si om dagens løp. Rammene var gode, som vanlig fint vær, masse kjentfolk og bra arrangement. Dro nedover med klubben (OSI) og hadde selskap både på reisen ned, middag etterpå og reisen hjem. Fikk dessverre ikke tatt noen bilder i dag.
Men reportasje og bilder finnes her.
Så til det negative, før jeg igjen skal komme tilbake til positive ting. Har pådratt meg en liten forkjølelse de siste dagene, på langt nær av samme karakter som i fjor, da hadde jeg ikke startet i det hele tatt i dag. I tillegg kunne det overhodet ikke vært mer feil dato i måneden for meg å skulle prestere i løp (regner med at lesere med samme kjønn som undertegnede forstår hva jeg snakker om). Når jeg i tillegg ikke har løpt to mil på hardt underlag siden i november i fjor, følte jeg at det var lite å hente prestasjonsmessig i dag. Dagens løp fikk bli en test på hvor landet ligger hva angår form, samt få en statusrapport på hvordan smertene i forføttene arter seg nå.
Dagens plan var å gå ut i femmerfart (12 km/t), som er maratonfart for meg. Denne farten hadde jeg tenkt å holde hele løpet, og hvis det føltes bra, skulle jeg øke på slutten - negativ splitt. Det er nemlig noe jeg ikke har hatt siden jeg debuterte på distansen høsten 2008.
Jeg gikk ut etter oppskriften og alt føltes herlig. Lav puls og lett pust. Etter bare én kilometer skjer det, en klassisk Adelheid; jeg snubler på asfalten (ingen grunn i det hele tatt) og er nesten i bakken. Det går flere nervepirrende, tungt belastende skritt før jeg greier å gjenfinne balansen. Ble ikke noe blod i dag, men dessverre satte det seg hardt i begge hamstrings og i setemuskulaturen. Resten av løpet har jeg løpt med ganske mye smerter i hamstrings, og beina har føltes som tømmerstokker. All fart jeg måtte ha hatt i beina, forsvant i den nestenulykken. Men skitt au, sånt skjer! Jeg måtte le litt av det hele da det skjedde, er bare så utrolig typisk meg...
Har hatt mye vondter på dagens tur, men ikke slitt særlig mye. Har ligget 10-15 pulsslag under det jeg vanligvis gjør på halvmaraton - så jeg var ikke særlig sliten da jeg kom i mål. Det som er oppløftende med dette, var at jeg har holdt omtrentelig maratonfart i dag, men har ligget godt under pulsen jeg bruker å ha på maraton også. Et absolutt lyspunkt - tross andre problemer.
I tillegg ble jeg mindre plaget av Morton's metatarsalgia enn jeg fryktet - først på sisterunden begynte det å slå til. Men i mye mindre grad enn under Oslo maraton i høst. Nå er jeg optimist foran Göteborgsvarvet.
Så til dagens gode gjerninger:
1. Siden jeg har løpt på så lav intensitet i dag, har jeg fått med meg det meste og sett masse kjentfolk underveis - og brukt energi på å heie folk fram. Moro det også! La merke til at folk var mye mer slitne enn meg - bra jobba, folkens!
2. Jeg bestemte meg for at selv om beina føltes som tømmerstokker, skulle jeg sette opp farten litt på sisterunden. Da bare var ca. én kilometer igjen ble jeg tatt igjen av en annen løper. Hadde hørt henne streve seg opp i ryggen min lenge. Akkurat da hun kom opp på siden av meg var jeg i ferd med å øke farten ytterligere. Hadde nemlig fått los på to damer foran meg, som jeg hadde bestemt meg for å hente opp. Så jeg sa til henne som nå var ved siden av meg; Bli med og hent opp de foran der! Hvorpå hun hikstet: Åh, nei, jeg har jo strevd voldsomt for å ta ryggen din - orker ikke mer...
Jaja, tenkte jeg - vi får nå se!...
Satte opp farten og tok ganske raskt igjen de to, som faktisk lå et godt stykke foran, og la de raskt bak meg. På vei opp gågata til mål greide jeg ikke øke særlig mer, pulsen var fortsatt lav, men beina nektet plent å lystre ordre. Ble heiet fram av OSI'ere, og jeg smilte og vinket tilbake - seiersikkert!
Så, i det jeg er i ferd med å gå over målstreken, hører jeg den tunge pusten igjen, og hun jeg hadde bedt om å henge på, går forbi meg slår meg på målstreken. Det var faktisk veldig gøy - og veldig fortjent!
Er så utrolig moro å greie å bidra til at andre presterer bedre enn det trodde de kunne. Det er ofte så lite som skal til.
For to år siden greide jeg å få ei som var i ferd med å bryte til å fullføre løpet - også en meget hyggelig opplevelse.
Det er derfor dagens visdom jeg vil dele; visst er vi konkurrenter - men jammen er det gøy å kunne inspirere andre underveis, og bli inspirert av andre. Den greia på slutten av løpet i dag, var dagens høydepunkt for meg. Ikke så gøy for de to vi tok igjen kanskje, men litt svinn på man regne med.
Dagens resultat ble 1.46.23, ikke noe å slenge ræva i taket for - men jeg er optimistisk foran Göteborgsvarvet. Da håper jeg forutsetningene ligger bedre til rette for en god tid.
Gratulerer med vel gjennomført! Synes resultatet var kjempe bra! Jeg hadde i hvert fall vært kjempe fornøyd. Tydelig at du har mer å gå på siden du ikke er spesielt sliten. Så nå er sesongen i gang! Gøy å stimulere andre til å presse seg
SvarSlettJa, haha, hadde jeg løpt inn til 1.46 hadde jeg garantert "slengt ræva i taket" ;) Kjempebra, og så fint at du kunne stille og at du ikke ble altfor plaget av fotproblemene! Fint å kunne bruke et hyggelig løp i fint vær til en god treningsøkt :)
SvarSlettAlle må få lov til å ta utgangspunkt i egne ambisjoner og forutsetninger når de vurderer hva som er bra og dårlig. 10 min saktere enn en pers jeg mener jeg burde være i stand til å forbedre ganske mye er ikke noe å "slenge ræva i taket for" fra mitt ståsted.
SvarSlettMen det er jo alltid hyggelig i Fredrikstad. Håper du er fornøyd. Astrid? :o)
Det er jo klart at ambisjoner og gode/dårlige resultater er helt individuelt! Og derfor er jeg rimelig fornøyd med mitt løp. Hyggelig var det i hvert fall, før og etter :-)
SvarSlettJa, hyggelig er det alltid i Fredrikstad. Det er derfor man kreker seg dit uansett form. :)
SvarSlettSå deg på avstand før start, men rakk aldri hilse. Du var også en av de jeg aldri så og fikk heiet på underveis. Men det kommer vel nye sjanser til å få heiet på deg. Håper beinet ditt er litt bedre, Astrid?
Jeg var rett bak deg da du holdt på å falle, var litt bekymret men det så ut til at du kom deg greit videre. Veldig bra gjennomført! Jeg skjønner du synes det er kjipt å løpe såpass mye saktere enn tidligere, men en erfaring vi løpere bygger opp er vel at det går opp og ned med løpsprestasjonenen - påvirket av ytre og indre omstendigheter. Sånn er det bare. Heldigvis kommer det stadig nye muligheter. (c:
SvarSlettJepp, stadig nye muligheter til å gå trynet... Hihihihi! Godt det ikke ble blod, det hadde vært pinlig! :o)
SvarSlettHva synes du om gårdagen da, Janicke?
Hehe, også en måte å se det på. Best å unngå blod - mest fordi det gjør vondt. Litt pinlig også. I så fall nesten best at det blir litt skikkelig.
SvarSlettJoda, gårsdagen ble mye bedre enn fryktet. Siste runden var G*R*U*S*O*M. Håper ingen filmet da for jeg slepte bena med/etter meg. Ikke mye spenst i frasparket gitt. Ellers veldig fint løp da, blir nok med neste år også. (c: Godt man har hukommelse som en irsk setter på slike ting. Bare det har gått noen minutter er man klar for å melde seg på på nytt, tjihi.