Hove tri 2015: mye bra, mye dårlig, klasseseier og avlysning av resten av sesongen!...

Jeg visste jo at dette ikke kunne gå bra. Men det er ikke så lett å holde seg unna når man har kjøpt et dyrt startnummer, handlet togbillett, bestilt hotell osv. Målet for helgen var å gjøre en bra sykkeletappe og ikke bryte på løpedelen, og det greide jeg.

Kort oppsummert, for de som ikke orker å lese et langt innlegg, gikk det sånn:

Tok det rolig på svømmingen, og svømte litt under pari (nr. 15 opp av vannet). Koste meg glugg i hjel på sykkeletappen, og fikk femte beste sykkeltid uten å være i nærheten av å ha tatt meg helt ut (nr. 7 etter sykkeletappen). Løpingen var et smertemareritt fra første steg. Kjentes ut som jeg fikk en kniv i hælen for hvert steg, så jeg gjennomførte i joggefart. MEN JEG GJENNOMFØRTE (nr. 18 totalt i mål). Fant ut i etterkant at jeg vant klassen min, men det føltes ikke så veldig fortjent. Vet ikke om jeg har gått glipp av en premie, for jeg var ikke der da den ble utdelt.

Så den lange versjonen: 

Fellestreningene i triatlongruppa til Rye startet i uka som var. Onsdag testet jeg våtdrakten for første gang i Sognsvann, som holdt 12 friske grader. Det gikk ikke så bra. Føltes ikke bra å svømme i våtdrakt igjen, pluss at jeg begynte å hyperventilere i det kalde vannet. Ikke bra.
Dagen etter var vi på sykkeltrening i Maridalen. Det gikk i grunnen bra. Helt til en av de andre ble nedkjørt bakfra at et sykkellag som trente til Styrkeprøven. Enda mer ikke bra.
I tillegg var det ingen bedring av smertene i hælen, snarere tvert om.

Var litt styr å komme seg til toget tidlig lørdag morgen. Men ei veldig snill britisk dame på 54-bussen, som også drev med triatlon viste det seg, hjalp meg med sykkelen fra bussen og til toget. Og det var i grunnen starten på noe som skulle følge meg hele helgen; jeg har truffet og snakket med mange nye, hyggelige folk hele helgen. Verdt turen alene.

På lokaltoget fra Nelaug til Arendal kom jeg i snakk med en kar som også skulle overnatte på Arendal herregård. Så vi ble enige om å dele taxi dit fra togstasjonen. Dette ønsket satte grå hår i både taxisentralen og etter hvert taxisjåføren som skulle kjøre oss. Men jammen fikk vi det ikke til. Kjempeservice!

Den obligatoriske karbolagringen

Jeg tok en liten testsvømming på lørdag. Det var veldig kaldt. Men jeg hyperventilerte ikke. Så det var jo positivt. Deretter gikk jeg på den obligatoriske shoppingsmellen. Det ble en ny hjelm denne gangen. Men er det noe man skal bruke penger på så er det jo sikkerheten. Hadde overhodet ingenting med at den ser tøff ut så klart, og matcher resten av utstyret...

Mens sykkelen sto stille når jeg badet, kilte kjedet seg fast (sabotasje?). Prøvde å fikse det selv, men hadde ikke sjanse i havet. Åh, nei! Men da var det jammen en veldig snill mann som fikset det for meg. Justerte girene og sjekket trykket i dekkene mine gjorde han også. Lykke!

Supersmurfen fikk være med på rommet.

Det ble en veldig urolig natt på hotellet. Jeg fikk betale veldig dyrt å ha glemt ørepropper. Hotellet var fullt av folk med lakenskrekk, så det var mye action utenfor, på rommene rundt og i gangene - og lite søvn på meg.

Dagens outfit

Jeg var på plass ca. 1 time før start, og fant min plass i skiftesonen. Der var det trangt, men karene rundt meg var veldig greie, og alle tok hensyn til hverandre slik at alle fikk plass til sine ting. Vet at det ikke alltid er sånn. Veldig hyggelig stemning var det faktisk, så før start hadde jeg både fått vaselin, brennmanetkrem, hjelp med våtdrakten og flere ting jeg ikke kommer på i farten. Tusen takk til alle "naboene" mine for en skikkelig god start på dagen. I tillegg traff jeg på Kristin, og fikk tilbud om skyss tilbake til Oslo. Fint med tog, men det går ikke helt fram til døra - så jeg slo til på det tilbudet (og det skulle vise seg at det behøvdes, siden jeg ikke kunne gå etter målgang).

Det var bare litt over 13 grader i vannet, men de valgte likevel å kjøre full svømmedistanse. Med onsdagen friskt i minne, pluss mine skulderproblemer, valgte jeg å ta det rolig på svømmingen. Har aldri svømt i et så stort startfelt før (350 deltakere). Det ble 1700 m i en vaskemaskin. Ble forbisvømt i starten, men tok igjen mange etter hvert. Fra den nest siste bøya og inn, kunne jeg svømme ganske fritt.

Klassisk triatlonskade: våtdraktgnagsår. Det er veldig sårt - det er jo bokstavelig talt også strødd salt i såret.

Tok meg god tid i skiftesonen, siden jeg uansett ikke hadde noen ambisjoner. Men så skulle det sykles, og det var noe jeg gledet meg til. Definitivt ikke uten grunn skulle det vise seg. Jeg tok det pent ut fra start, for å kjøre meg litt inn.
Var også bare menn rundt meg, og hadde litt for stor respekt for dem. Tenkte at jeg kom til å bli forbikjørt av alle av det annet kjønn, siden menn normalt sett bruker å være sterkere enn oss damer på sykkel. Men så syntes jeg at de foran meg syklet saktere enn jeg følte for, og i triatlon er det jo ikke lov å drafte (man må ligge 10 meter bak personen foran ellers får man straff), så jeg tok sjansen og syklet forbi en kar - og holdt han bak meg. Så da tok jeg en til, og en til og i det hele tatt... Opptur! Syklet til og med forbi karer med temposykkel og tempohjelm. Og det på en cyclocross med treningsgrunnlag stort sett bygd på å sykle til og fra jobben 4 km hver vei hver dag. Ikke var jeg i nærheten av å presse maks heller. Jeg skulle jo tross alt løpe etterpå. Sykkelløypa besto av fire runder på Tromøya, og jeg var så gira at jeg lett kunne kjørt fire runder til. Etter hvert tok man jo igjen folk med en runde også, og jeg tok hele 8 plasseringer på syklingen. Men jeg visste at det var kortvarig lykke.
Forresten, mens jeg husker det, takk til alle som heiet på meg på syklingen. Det var gøy!

Det hogg i hælen fra det første steget jeg tok av sykkelen, så jeg visste at  det kom til å bli10 (nesten 11) fæle kilometer. Så jeg trippet av gårde i joggefart, og prøvde bare å holde ut og gjennomføre. Ikke lett når noen stikker en kniv i hælen din for hvert steg. Fikk mange oppmuntrende tilrop underveis. Men det hjalp ikke. For det ikke gøy når man ikke får vist hva man egentlig er god for. Men mens det var ekstremt mentalt slitsomt å bli forbiløpt på Oslo triathlon i fjor, brydde jeg meg overhodet ikke om det denne gangen.

Men kjære konkurrenter: Hvis jeg får bukt med skadene, får ut mer av potensialet på svømmingen og kommer tilbake i gammel løpeform - da lover jeg skal bølle skikkelig med dere som holder til litt lenger opp på resultatlisten. Har ingen planer om å bli dårligere til å sykle heller, sånn at det er sagt...

Da jeg kom i mål var det eneste jeg brydde meg om å sjekke på resultatlisten, sykkeltiden min. Og den følte jeg at jeg kunne stå inne for, og inspirerer til videre satsing. Etter målgang greide jeg nesten ikke gå, fordi hælen var så vond - og verre ble det ut over dagen. Så takk for at jeg fikk skyss til døra.

I dag er det heldigvis tilbake omtrent til "normalen" slik det har vært de siste ukene. Så når dette nå er unnagjort, gjør jeg som Andreas Thorkildsen, og avlyser resten av sesongen. Men jeg kommer ikke til å la håret gro som nevnte mann... Dette er veldig kjipt! Men nå er det på tide å være realistisk. Løpeskoa legges på hylla på ubestemt tid.

Framover kommer jeg til å konsentrere meg om syklingen og spe på med svømming og styrketrening. Startnummeret mitt på Oslo tri vil bli lagt ut på finn. Det er bare 8 uker til, og siden det ikke har skjedd noen mirakler det siste året, skjer det nok ikke i sommer heller. Men om noen har lyst å bli med meg å gjøre stafetten under Oslo tri, ta kontakt. Jeg kan enten ta svømme- eller sykkeletappen, og kan gjøre en hederlig innsats på begge deler. Anyone?

Håper på et comeback i 2016. Om ikke annet som syklist... 

Svanesang før Hove tri

Nå er det under ei uke igjen til min konkurransestart for sesongen; Hove tri.

Togbilletter ble innkjøpt for en stund siden, i en god periode. Ingen vei tilbake.

Vel, ut fra antall oppdateringer på denne treningsbloggen så langt i år, er det kanskje ikke så overraskende at status er ganske stusselig. Jeg skal prøve å ikke plage dere altfor mye med klaging i dette innlegget. Det gjelder å gilla läget som svenskene sier (et av mine favorittuttrykk). Og jeg prøver å holde motet oppe, men jeg må innrømme at jeg nok er litt lei meg over og av tingenes nåværende tilstand. Men det er forsatt langt unna verdens undergang, da.

Det har gått litt opp og ned denne våren. Jeg har en iboende optimisme som gjør at jeg hele tiden tror at det sikkert går bedre i neste uke. Vel, sånn er det dessverre ikke alltid i realiteten. Men jeg slutter ikke å håpe, heldigvis. For når kroppen endelig fungerer er det bare så fantastisk å leve - og verdt å vente på.

Kort oppsummert, så har det vært opp og ned med hælen i vår. Innimellom har det gått litt bedre, og jeg har begynt å tenke at nå snur det. Men så har det kommet tilbakeslag. Jeg fikk et skikkelig tilbakeslag rundt påske og er dessverre inne i en veldig dårlig periode nå hvor det gjør vondt hele tiden (mest på motsatt side av hælsporen), og så vondt at jeg halter innimellom. Jippi...
Setter grå hår i hodet på han ortopediingeniøren som lager såler til meg, og er stadig innom for nye justeringer på gamle og nye fotsenger. Men noe skal jo også han fylle dagene med.

Alle tipz og trixz i boka testes: rulle med frossen flaske, golfball, løfte ting med tærne. U name it - jeg prøver det.

Planen om å gå Marka24 med nevøen min utgår dessverre også, med høye kneløft. Krysser fingrene for at beina er bedre til neste år for hele gjengen (nevøen går for tiden på krykken, it runs in the family), slik at tante Gal, tante Grusom og nevø kommer seg ut på eventyr i Nordmarka.

For å toppe dette har jeg slitt med låsning og betennelse i nakke, øvre del av rygg og høyre skulder i flere uker nå. Såpass mye at jeg faktisk var sykemeldt fra jobben i over ei uke i midten av mai. Nå har jeg ved hjelp av Voltaren og kiropraktor fått litt mer kontroll på problemet, men jeg greier ikke å bli kvitt det. Så det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg ikke har fått trent svømming på en stund. Nå er det dog ikke svømming som har utløst skaden, men stress og kontorarbeid.

Har også måttet ta det rolig med sykling på grunn av skulderen. Må innrømme at motivasjonen har fått seg en knekk på grunn av alle smertene - men er ikke knekt totalt da, det håper jeg er umulig. I de vel to ukene jeg gikk på Voltaren var formen også veldig dårlig, så da ble det lite aktivitet.

Da jeg meldte meg på Hove tri i høst fantaserte jeg om topplasseringer i klassen. Er jo ny klasse i år. Det er definitivt avlyst. Nå handler det bare om å fullføre. Håper jeg slipper å bryte på løpedelen. Men jeg utelukker det ikke.

Siden jeg ikke har fått trent så mye, er jeg skikkelig på etterskudd med lange treningsøkter også - og det merker jeg. Når man skal konkurrere i nesten tre timer, bør man ha trent på å holde distansen i forkant. Jeg har fått inn et par tre-timersturer på sykkel nå helt på tampen, men det er også alt.

Og mens vi er inne på sykling. I fjor fant jeg jo ut at sykling er min beste idrett etter at jeg til min store overraskelse hadde fjerde beste tid under Oslo tri - og det på veldig lite sykkeltrening. Så på bakgrunn av det har jeg jo et lite håp om å i hvertfall kunne gjøre en god sykkeletappe til helga.

Lykkelig uvitende leverte jeg sykkelen min inn på verkstedet til Oslo sportslager i dag tidlig for å få en service på den, pluss hjelp til å skifte til asfaltdekk. De er så stramme at jeg ikke greier å få dem på selv.
OBS VIKTIG: det som kommer videre er ikke ment å være en klage på ansatte på Oslo sportslager eller firmaet - feil og misforståelser kan skje og det er menneskelig. Jeg kommer både til å anbefale Oslo sportslager igjen og handle der selv. Jeg har selvsagt også et eget ansvar for å sjekke opp ting og passe på selv. Men uansett, here goes: rett etter at jeg kom på jobb fikk jeg en telefon fra verkstedet, hvor reparatøren sa at dekkene jeg hadde kommet med ikke kunne brukes på sykkelen min, siden hjulene ikke tålte så høyt trykk. Vel, nå var det faktisk det samme verkstedet som både anbefalte og satte på dekkene i utgangspunktet, så det kom jo litt overraskende på meg. Men kjempebra at han jeg møtte nå var mer oppmerksom. Så da lovte de å prøve å finne en løsning. Men de sa at hjulene maks tåler 45 psi/3,2 bar. Og det er flott og fint på grusveier i marka, men holder ikke på landeveien. Så da merket jeg at det ble litt nok, og jeg ble ganske lei meg. Hvis jeg ikke kan hevde meg på syklingen en gang på grunn av utstyret, æsj...

Verkstedet hadde satt på andre dekk for meg, som jeg slapp å betale for, men etter at vi hadde fylt inn maks dekktrykk og jeg kjente på det, dalte humøret enda noen hakk. Stilte noen spørsmål rundt hva jeg kunne gjøre for å bedre situasjonen. Hvis jeg hadde visst dette da jeg kjøpte sykkelen, selv om jeg fram til nå har vært superfornøyd, er det mulig jeg hadde handlet annerledes. Så han på verkstedet mente jeg burde ta en tur ned i butikken og se om de var villige til å hjelpe meg med et nytt hjulsett. Vel, jeg hater å klage og laget dårlig stemning, sette folk i en kjip situasjon osv. Og jeg hadde nok ikke kommet på å gjøre dette selv, om ikke han på verkstedet hadde sagt det. Men etter en bitteliten runde med meg selv gikk jeg ned i butikken og klaget min nød. Følte meg skikkelig kjip, og han som ekspederte meg syntes det var sånn passe gøy, og han jeg kjøpte sykkelen av i fjor så ut som han syntes det var kjedelig. I det hele tatt... De skal se om de kan hjelpe meg et nytt hjulsett før helga. Er spent på hva det betyr for meg i penger, for det er begrenset hva jeg er villig til å bruke.

OPPDATERING: Oslo sportslager har ringt, og jeg skal levere sykkelen inn i morgen (onsdag). Så skal de forsøke å bygge om felgene til å tåle mer trykk. Høres ut som Reodor Felgen jobber der, men jeg er med på alt. Kjempebra oppfølging av saken fra deres side. Det høres ut som om det ordner seg nå. 

Dagens trøstemiddag. Det er vitenskapelig bevist at Omega 3 hjelper mot stress og øl hjelper jo mot alt - det vet jo alle!...

Sånn ståa er nå ser det ut til at mitt eneste håp for å bedrive kondisjonsidrett, delta i konkurranser og føle at jeg får mulighet til å gi alt jeg har, er å konvertere til sykling - og da må jeg uansett ha (minst) en sykkel til.

Og sånn går no dagan... Oppdatering kommer etter Hove tri, uansett i hvilken grad det går til helvete...

Evolusjon; del 4 av en føljetong uten planlagt slutt. Det er tid for vårfornyelser...

Det er under to år siden sist. Men likevel, helt uten skam, må jeg nå melde at en ny treningsklokke har kommet i hus. Den jeg kjøpte for to år siden var ikke vanntett, og det funker jo ikke for en triatlet. Hadde egentlig tenkt å vente til feriepengene kom. Men så har jeg enten mistet på veien eller glemt alt utstyret til klokka mi på hytta. Man greier seg jo ikke uten klokke. Uff, hva skal man gjøre? Får vel bare kjøpe ny klokke da...

Burde ikke være så vanskelig å se kronologien her, og hvilken som er den nyeste?...

Det er min fjerde treningsklokke siden 2007. Alle Polar. Men de har definitivt blitt mer avanserte med årene.

Fikk klokka rett før triatlonsamlingen i Skjetten, og har brukt den på alle svømmeøkter siden. Men forrige lørdag fikk jeg plutselig akutt vondt i venstre skulder på svømmetrening, og det var så ille at jeg måtte avbryte økta etter bare 1100 meter, og har ikke svømt siden.
Arrgh! Så irriterende. Skal visst alltid være noe. Kanskje det var klokka? Et besøk hos kiropraktoren var på sin plass uansett. Var der i går, og fikk en skikkelig dose juling. Ble dårlig etterpå, så SRM var helt utelukket, tross det fine været.

Men tilbake til temaet for dette innlegget; vårfornyelser. For det stopper ikke med klokka. Forrige fredag fikk jeg også i hus en stor ladning fra Wiggle. Masse sykkelklær. Har veldig lite sykkelklær som varmer, så jeg måtte ta et lite løft på det.

Wiggle er best! Jeg har funnet et engelsk treningsmerke der, som har rimelige og veldig fine sykkelklær. DHB heter det. Kan anbefales. Og er det bra nok for damene på Wiggle Honda-laget, er det bra nok for meg.

I tillegg har jeg kjøpt et nytt sykkelsete. Det som var med sykkelen da jeg kjøpte den har gnagd veldig på - ja, vi kan godt kalle det rumpa, men skal man være ærlig så sitter nok problemet litt lenger fram... Ekstremt ubehagelig i hvertfall, og det finnes ikke nok chamoiskrem i verden for å eliminere plagene. Så jeg har kjøpt et sete utviklet for dameanatomi. Testet det i helgen, og ja, definitivt en forbedring.
Ingen unnskyldninger (utenom dårlig vær) for ikke å få frest noen mil på sykkelen framover, altså.

FTW! Årets første løpebilde, årets første SRM (for min del, var ikke til stede første gang). Og nye sko! Jada! Sesongen er i gang.

Til slutt. Skrev vel at jeg fikk en skikkelig smell i hælen i Skjetten. Men det virker som det hadde en liten trykkbølgebehandlingeffekt. Etter hvert har det gått fra ren smerte til øm murring, og jeg har faktisk gjennomført et par, tre løpeturer siden - uten å ta til tårene. Hadde en helt nydelig løpetur i fantastisk vær i Maridalen i dag tidlig. Kan faktisk ikke huske sist jeg løp en tur før jobb, så det var en gledelig opplevelse. Håper på flere slike.

Du kan bedre enn det her, Adelheid!...

Jeg har vært på triatlonsamling arrangert av Skjetten svømmeklubb igjen i helgen som var. Dette var del 2 av 3. Foruten at jeg fikk en kjempesmell i hælen på slutten av dag 2, under løpeteknikkdelen, var det utbytterikt.

Har definitivt litt å jobbe med på effektiviteten, ja...

Men overskriften sier i grunnen alt. For det var den klare beskjeden jeg fikk av treneren: Du kan bedre enn det her, Adelheid. Du kan bedre enn det her! Og ikke for å skryte - det er bare å konstatere; jeg var nok den beste svømmeren på samlingen... Men ja, jeg har definitivt mye å jobbe med, og det er kjempebra å få konkret vite hva det er jeg skal jobbe med. Jeg bruker for mye kraft i armtaket over vannet, og er for lite effektiv under vannet.
Selv om jeg faktisk har jobbet en del med det i vinter, og har forbedret meg, så roterer jeg fortsatt dårligere på venstre siden enn på høyre, samtidig som jeg puster mer effektivt på venstre enn på høyre side. Skjønn det den som vil. Men jeg svømmer med fin flyt og ligger bra i vannet, og det er gjerne det andre sliter med. Så jeg er heldig som har med meg god ballast fra barndommen.

Dessuten er jeg en råtass på bikkjesvømming, viste det seg. Og det skyldes timevis med bading og leking med min beste venn fra barndommen, en svart labrador ved navn Quijote. Han elsket bading like mye som oss søstrene, og vi gjorde diverse badeplasser rundt omkring på Toten svært utrygge med vår viltre lek i vannet. Jeg husker at vi stadig drev og etterapet bikkjas svømmeteknikk. Og hvem visste vel at det skulle vise seg å komme til nytte 30 år senere?

Neste samling er i slutten av mai, og da skal vi svømme utendørs. Satser på at jeg får like mye valuta for pengene da også. Men inntil da er det bare å terpe videre i bassenget på Domus. Har fått økt saldoen på motivasjonskontoen nå, helt klart.

Håper det er litt flere som blir med på neste samling. Synes dette er et veldig bra tiltak av Skjetten svømmeklubb, så det er synd at vi ikke var flere enn 9 stykker på denne samlingen. Men desto bedre for oss som var der så klart.

Påsken er over, våren er her - men hælen har ikke skjønt at barmarkssesongen er i gang...

Snømåking er god trening. Det tok meg en time å måke meg fram til stall og utedo.

Normalt sett bruker jeg å trene ekstra mye når jeg har fri; fordi jeg kan, fordi jeg har tid og ikke minst fordi jeg har lyst til å trene mer enn det jeg rekker i hverdagen. Men sånn har det ikke blitt denne påsken. Jeg har trent, så klart, men ikke noe mer enn vanlig. Motivasjonen er dessverre ikke på topp om dagen. Det betyr selvsagt ikke at jeg slutter å trene. Men jeg løper heller ikke ut døra så fort jeg har stått opp, slik jeg ofte har gjort tidligere. Må ta meg selv hardt i nakken en del ganger, og det har ofte blitt langt på dag før jeg har kommet i gang. Kroppen er ikke på lag for tiden. En liten periode så det ut til at høyrefoten var på bedringens vei. Men de siste ukene har det forverret seg igjen. Det er måtelig gøy å løpe med smerter man kjenner for hvert eneste steg. Men det er lite annet å gjøre enn å vente på at det skal bli bedre, og jobbe videre med justering av fotsengene.

Motiv: fullmåne over utedo i Nordmarka

Så jeg har allerede gitt opp 2015-sesongen. Nok en sesong i vasken, surprise, surprise... Jeg har meldt meg på to triatlonkonkurranser, og de skal jeg gjennomføre. Men resultatene blir nok ikke helt etter planen - i år heller... Og snart er et bare to måneder igjen til Hove tri. Jeg må løpe mer enn én joggetur i uka om jeg skal få en god opplevelse der. Men jeg kom jo unna med skippertakstrening foran fjorårets to store mål, så det går vel denne gangen også.

Tilfeldigvis var det gult servise på hytta, og jeg hadde tatt med gule lys. Ekstremt påskete...

Uansett, tross dette, har jeg hatt noen fine turer med løpesko i år. For noen uker siden var jeg oppe på Grefsenkollen, og hadde en fin tur både ned og opp. Men det gikk nok litt for fort på vei ned igjen, og det fikk jeg betale for etterpå i form av halting.
Torsdag før påske hadde jeg avtalt med en kollega at vi skulle løpe i arbeidstiden. Men som dere kanskje husker var dett ekstremt snøvær den dagen, så hun trakk seg. Jeg hadde både syklet til jobben den dagen (og brukte bare 4 minutter mer enn normalt) og gledet meg veldig til den løpeturen. Så jeg løp. Den faste runden rundt Sognsvann var det ikke mulig å løpe, så jeg måtte holde meg på ring 3. Det var en kjempemorsom tur. Været var helt vilt, jeg var god og varm, hadde skibriller slik at jeg slapp at snøen stakk i øynene, på bilveien var det kaos, men på gangveien var det nesten ikke en sjel. Kjempegøy. Har løpt i liknende vær tidligere også, og det er faktisk veldig gøy så lenge man holder varmen. Man føler virkelig at man lever. Prøv det!

Jeg har tatt ut cyclocrossen igjen. Men det er ganske kaldt å sykle enda. Jeg trenger også noen kortere turer før jeg kan begynne å legge ut på noen lengre turer. Jeg skal definitivt kjøpe meg et annet sete denne sesongen...
Det merkes dessverre på formen at det ikke har blitt noen langøkter i vinter. Veldig få lange skiturer og ingen lange løpeturer. Derfor er det viktig å komme seg på sykkelsetet framover. Min kropp responderer veldig bra på lange rolige turer, så det må jeg bare komme i gang med.

Men en veldig gledelig ting har skjedd i det siste. Jeg har fått meg hytte! Eller, rettere sagt, jeg har fått innpass i en av Løvenskiolds utleiehytter i Nordmarka - og er én av fem som deler på den. Veldig kult! Så den har jeg nå vært inne og testet én natt i påsken sammen med søster Rannveig. 4 km inn fra Stryken stasjon. Lett å komme til, i sykkel- og skiavstand hjemmefra. Planlegger å bruke den flittig. Håper folk har lyst til å bli med på hytteturer, for jeg er mørkredd. Men det må jeg jo bare ta tak i nå, for jeg nekter å la det begrense meg. Er jo helt perfekt å ligge inne der og trene både sommer og vinter (vår og høst); ski, løping og sykkel.
Jeg greide å enten miste eller glemme igjen pulsbeltet og lader/utstyr for å overføre data fra pulsklokka til PC på hytta. Så da må jeg nok tilbake ganske fort. Eventuelt så kjøper jeg ny pulsklokka litt raskere enn jeg hadde planlagt. Noe sier meg at det blir det siste alternativet.

Vi tok litt av med lysene etter å ha fått et par øl innabords. Det er gøy med kram snø, gitt.

 

Kommende helg er det triatlonsvømmesamling i Skjetten igjen. Kanskje det er det som skal til for å få motivasjonen opp noen hakk?

Ny sykle til jobben-rekord i 2014!

Jeg er nå inne i mitt fjerde år som helårssyklist. Jeg har faktisk telt alle dagene jeg har syklet til jobben helt siden 2012, og i år ble det faktisk ny rekord; 169 dager. Sykler stort sett hver dag hele uka, siden sykkel er mitt foretrukne transportmiddel, men legger ikke helge- og fritidssykling inn i regnskapet.

Men nye venn som jeg treffer minst to ganger hver dag - sykkeltelleren på Tåsen.

Det blir en del reising med jobben og andre ting som gjør at jeg ikke får syklet hver eneste dag. I 2014 hadde jeg også ekstra mye ferie (tre uker juleferie blant annet). Men jeg sykler i all slags vær, med unntak av når det er minus 10 eller kaldere - for det tåler lungene mine dårlig. Jeg lå veldig godt an til å sette en saftig ny rekord i år, men så gikk det dessverre skeis på oppløpet. Da det begynte å bli glatt, leverte jeg inn den nye sykkelen min på service, og ba da samtidig om at de skulle sette nye vinterdekk på den. Men dekkene måtte bestilles, og det varte og rakk før jeg fikk sykkelen tilbake -så der tapte jeg minst 8 sykle til jobben-dager. Æsj!

2014 var et år hvor det skjedde mye positivt på sykkelfronten, både personlig og i samfunnet for øvrig. Men noen nedturer har det også vært, eksempelvis kutt i sykkelsatsingen i statsbudsjettet. Go figure... I følge Transportøkonomisk institutt spares samfunnet for 15 kroner for hver kilometer noen sykler. TØI har også regnet ut at den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende sykkelvegnett i norske byer trolig er fire-fem ganger større enn kostnadene, og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt. Regnestykket for bilkjøring er motsatt; hver kilometer man kjører med bil koster samfunnet omlag 6 kroner -i følge Bymiljøetatens nettsider, http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/trafikk_og_samferdsel/sykkel/hvorfor_sykle/

Tross disse regnestykkene har satsingen på å få flere over på sykkel så langt vært veldig dårlig. Og med FrP i regjering har jeg liten tro på noen endring. Vi hverdagssyklister er vel ikke "folk flest"...

Men over til lyspunktene. For om ikke regjeringen satser på sykkel, så er Oslo kommune under press for å gjøre mer. Osloby kjører for tiden en sykkelaksjon som de kaller Sykkelpatruljen, og har satt byrådet under press, http://www.osloby.no/nyheter/sykkelpatruljen/.
Kjempebra tiltak! Tommel opp!
Og det har hjulpet, det har faktisk blitt satt i gang noen tiltak. I tillegg blir dårlige løsninger tatt før de rekker å bli satt ut i livet, som den planlagte vrimlingen mellom fotgjengere og syklister på Rådhuskaia. Uansett, før de som vedtar budsjetter og tiltak samt de som lager løsningene begynner å sykle selv, tror jeg ikke de blir noen skikkelig sving på sakene. Men etter å ha sett utviklingen i år er jeg optimist.

Sykkelaksjonen til Oslo kommune oppfordrer til å melde inn problemer til Fiks gata mi. Dette er tredje vinteren jeg bor her på toppen av Oslo. Sykkelveien på Ring 3 blir ryddet av Veivesenet, og de er veldig flinke. Sykkelveien i Maridalsveien blir ryddet av Oslo kommune, og der har det aldri blitt måkt så lenge jeg har bodd her. Det er en sterkt trafikkert vei i rushtiden, og mye brukt av syklister hele døgnet. Så jeg meldte det inn til Bymiljøetaten. Det tok litt tid før jeg fikk svar, men jeg fikk da svar. Et ullent svar om at de ikke har kapasitet til å rydde alle gater osv. Men dagen etter var det jammen ryddet. Hey, hey, hey!... Så det lønner seg å si i fra. Anbefales!

Et annet stort lyspunkt er at flere sykler nå enn jeg noensinne har sett. Det har vært en betydelig økning av helårssyklister siden jeg startet. Etter sommerferien var det så mange syklister på vei til jobb at det nesten var kø på sykkelveien ved Ring 3. Men det er plass til flere, så bli med!

Dessuten har det vært en veldig økning i elsykler. Ser mange som sykler til jobb på elsykkel, pluss at jeg møter en del eldre mennesker inne i marka på elsykkel. Superfin oppfinnelse. Jeg ønsker meg veldig en selv, en fraktesykkel med motor. Med en slik en er det virkelig ikke mange ganger jeg trenger bil. Er i gang med sparingen.

Du skal en dag bli min, du fine (må bare spare 35000 først)

Men det er ikke synd på meg, altså. For jeg ble den lykkelige eier av hele to - 2 nye sykler i år. Jeg kjøpte jo cyclocross slik at jeg kunne begynne med triatlon. Jeg og min blå bff har kost oss veldig i sommer. I tillegg vant jeg storpremien i Sykle til jobben-aksjonen på UiO; gavekort på 5000 kr. på Torshov sport. Hipp hurra! Og da måtte gamle Finsefar finne seg i å bli byttet ut med en ny transportsykkel. Synes ikke premien var helt ufortjent, jmf, antall dager jeg faktisk syklet til jobben i fjor.

Nå går jeg selvsagt for ny rekord i 2015. Ser ikke ut som at jeg behøver å ta bussen på grunn av at det er for kaldt å sykle særlig mye denne vinteren i hvertfall...

2015: Nytt år, ny aldersklasse, nye planer!

I 2015 skal jeg bli like tøff som en flodhest, så det så (foto: Mette Bertram, Lake Naivasha desember 2015)

Planlagt tittel på dette innlegget var egentlig "2015: Stor jente med hårete mål!" Men målsbehåringen har fått høyere og høyere viker, og nå begynner håret jevnt over å bli tynt. Sånn er det når man sliter med langvarige skader. Men det stopper ikke meg, åh nei du...

Én av to overnattingsmuligheter i Bardufoss. Noen trening ble det ikke.

Vanskelig å komme seg fra en natt på dette rommet uten guttelus.

Noen særlig fres over bloggingen har det ikke vært så langt i år heller. Har reist veldig, veldig mye med jobben etter nyttår. Det går ut over treningen. Men jeg har da fått trent litt, og blant annet fått testet skiene i lysløypa i Bardufoss. I juleferien var jeg 6 grader sør for ekvator på det meste, bare litt over ei uke etterpå reiste jeg helt til 69 grader nord. Litt av en overgang.

 

Fra en av årets veldig få skiturer (Lillomarka)

Har løpt veldig lite i vinter, men planlegger å prøve å trappe opp litt framover og se hva beina sier til det. Stort sett sier de ingenting før løpeturen er ferdig, men da blir det gjerne litt halting noen timer etterpå. På søndag dristet jeg meg faktisk til å løpe hele 13 km.

Har tatt meg i nakkeskinnet og fått svømt sånn noenlunde regelmessig, og synes jeg kjenner at teknikken har bedret seg litt. På trening før jobb i dag tidlig svømte jeg faktisk så fort på 25 m fri at jeg nesten tangerte trenerens pers. Gøy, men er usikker på hvor bra det faktisk er sammenliknet med dem jeg helst vil måle meg med. Uansett, man må ta med seg det man får.

Det har sittet langt inne å skrive dette innlegget. Jeg hadde opprinnelig store mål for året jeg fyller 40. Men noen mirakler har ikke skjedd i høst, så jeg kan ikke planlegge så mye, og må ta det som det kommer. Planen var egentlig å prøve meg på Ö till ö, men 65 km løping er nok ganske så langt utenfor rekkevidde for tiden. Men det kommer jo alltid nye år.

Uansett, jeg går opp en aldersklasse i år. Spent på hvordan konkurransen er i den klassen innen triatlon. For det er triatlon som er det store satsningsområdet for året. Opptil 10 km skal jeg alltids greie å løpe, så får jeg bare prøve å kline til på svømming og sykling, slik at jeg har litt å gå på på løpedelen. Sa hun så kjekt...

Jeg har faktisk byttet klubb, og er nå medlem av SK Rye. Ingenting galt å si om Oslofjord triatlon, men Rye har flere tilbud om fellestrening ol. for en som ønsker å satse. Helårslisens er også innkjøpt og startnummer til Hove tri og Oslo tri er i hus. Andre konkurranser må jeg se litt an på form og økonomi. Triatlon er definitivt ikke en idrett for fattiglus.

Håper jeg også får med meg noen løp som bare krever at man har løpesko også, men det får tiden vise.

Uansett, vi sees rundt folkens. Og hvis det er noen som har lyst til å henge med på basseng- og/eller studiotrening, gi beskjed (evt. også på en ikke altfor lang, og veldig rolig løpetur). Kjedelig å trene alene hele vinteren.