Svanesang før Hove tri

Nå er det under ei uke igjen til min konkurransestart for sesongen; Hove tri.

Togbilletter ble innkjøpt for en stund siden, i en god periode. Ingen vei tilbake.

Vel, ut fra antall oppdateringer på denne treningsbloggen så langt i år, er det kanskje ikke så overraskende at status er ganske stusselig. Jeg skal prøve å ikke plage dere altfor mye med klaging i dette innlegget. Det gjelder å gilla läget som svenskene sier (et av mine favorittuttrykk). Og jeg prøver å holde motet oppe, men jeg må innrømme at jeg nok er litt lei meg over og av tingenes nåværende tilstand. Men det er forsatt langt unna verdens undergang, da.

Det har gått litt opp og ned denne våren. Jeg har en iboende optimisme som gjør at jeg hele tiden tror at det sikkert går bedre i neste uke. Vel, sånn er det dessverre ikke alltid i realiteten. Men jeg slutter ikke å håpe, heldigvis. For når kroppen endelig fungerer er det bare så fantastisk å leve - og verdt å vente på.

Kort oppsummert, så har det vært opp og ned med hælen i vår. Innimellom har det gått litt bedre, og jeg har begynt å tenke at nå snur det. Men så har det kommet tilbakeslag. Jeg fikk et skikkelig tilbakeslag rundt påske og er dessverre inne i en veldig dårlig periode nå hvor det gjør vondt hele tiden (mest på motsatt side av hælsporen), og så vondt at jeg halter innimellom. Jippi...
Setter grå hår i hodet på han ortopediingeniøren som lager såler til meg, og er stadig innom for nye justeringer på gamle og nye fotsenger. Men noe skal jo også han fylle dagene med.

Alle tipz og trixz i boka testes: rulle med frossen flaske, golfball, løfte ting med tærne. U name it - jeg prøver det.

Planen om å gå Marka24 med nevøen min utgår dessverre også, med høye kneløft. Krysser fingrene for at beina er bedre til neste år for hele gjengen (nevøen går for tiden på krykken, it runs in the family), slik at tante Gal, tante Grusom og nevø kommer seg ut på eventyr i Nordmarka.

For å toppe dette har jeg slitt med låsning og betennelse i nakke, øvre del av rygg og høyre skulder i flere uker nå. Såpass mye at jeg faktisk var sykemeldt fra jobben i over ei uke i midten av mai. Nå har jeg ved hjelp av Voltaren og kiropraktor fått litt mer kontroll på problemet, men jeg greier ikke å bli kvitt det. Så det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg ikke har fått trent svømming på en stund. Nå er det dog ikke svømming som har utløst skaden, men stress og kontorarbeid.

Har også måttet ta det rolig med sykling på grunn av skulderen. Må innrømme at motivasjonen har fått seg en knekk på grunn av alle smertene - men er ikke knekt totalt da, det håper jeg er umulig. I de vel to ukene jeg gikk på Voltaren var formen også veldig dårlig, så da ble det lite aktivitet.

Da jeg meldte meg på Hove tri i høst fantaserte jeg om topplasseringer i klassen. Er jo ny klasse i år. Det er definitivt avlyst. Nå handler det bare om å fullføre. Håper jeg slipper å bryte på løpedelen. Men jeg utelukker det ikke.

Siden jeg ikke har fått trent så mye, er jeg skikkelig på etterskudd med lange treningsøkter også - og det merker jeg. Når man skal konkurrere i nesten tre timer, bør man ha trent på å holde distansen i forkant. Jeg har fått inn et par tre-timersturer på sykkel nå helt på tampen, men det er også alt.

Og mens vi er inne på sykling. I fjor fant jeg jo ut at sykling er min beste idrett etter at jeg til min store overraskelse hadde fjerde beste tid under Oslo tri - og det på veldig lite sykkeltrening. Så på bakgrunn av det har jeg jo et lite håp om å i hvertfall kunne gjøre en god sykkeletappe til helga.

Lykkelig uvitende leverte jeg sykkelen min inn på verkstedet til Oslo sportslager i dag tidlig for å få en service på den, pluss hjelp til å skifte til asfaltdekk. De er så stramme at jeg ikke greier å få dem på selv.
OBS VIKTIG: det som kommer videre er ikke ment å være en klage på ansatte på Oslo sportslager eller firmaet - feil og misforståelser kan skje og det er menneskelig. Jeg kommer både til å anbefale Oslo sportslager igjen og handle der selv. Jeg har selvsagt også et eget ansvar for å sjekke opp ting og passe på selv. Men uansett, here goes: rett etter at jeg kom på jobb fikk jeg en telefon fra verkstedet, hvor reparatøren sa at dekkene jeg hadde kommet med ikke kunne brukes på sykkelen min, siden hjulene ikke tålte så høyt trykk. Vel, nå var det faktisk det samme verkstedet som både anbefalte og satte på dekkene i utgangspunktet, så det kom jo litt overraskende på meg. Men kjempebra at han jeg møtte nå var mer oppmerksom. Så da lovte de å prøve å finne en løsning. Men de sa at hjulene maks tåler 45 psi/3,2 bar. Og det er flott og fint på grusveier i marka, men holder ikke på landeveien. Så da merket jeg at det ble litt nok, og jeg ble ganske lei meg. Hvis jeg ikke kan hevde meg på syklingen en gang på grunn av utstyret, æsj...

Verkstedet hadde satt på andre dekk for meg, som jeg slapp å betale for, men etter at vi hadde fylt inn maks dekktrykk og jeg kjente på det, dalte humøret enda noen hakk. Stilte noen spørsmål rundt hva jeg kunne gjøre for å bedre situasjonen. Hvis jeg hadde visst dette da jeg kjøpte sykkelen, selv om jeg fram til nå har vært superfornøyd, er det mulig jeg hadde handlet annerledes. Så han på verkstedet mente jeg burde ta en tur ned i butikken og se om de var villige til å hjelpe meg med et nytt hjulsett. Vel, jeg hater å klage og laget dårlig stemning, sette folk i en kjip situasjon osv. Og jeg hadde nok ikke kommet på å gjøre dette selv, om ikke han på verkstedet hadde sagt det. Men etter en bitteliten runde med meg selv gikk jeg ned i butikken og klaget min nød. Følte meg skikkelig kjip, og han som ekspederte meg syntes det var sånn passe gøy, og han jeg kjøpte sykkelen av i fjor så ut som han syntes det var kjedelig. I det hele tatt... De skal se om de kan hjelpe meg et nytt hjulsett før helga. Er spent på hva det betyr for meg i penger, for det er begrenset hva jeg er villig til å bruke.

OPPDATERING: Oslo sportslager har ringt, og jeg skal levere sykkelen inn i morgen (onsdag). Så skal de forsøke å bygge om felgene til å tåle mer trykk. Høres ut som Reodor Felgen jobber der, men jeg er med på alt. Kjempebra oppfølging av saken fra deres side. Det høres ut som om det ordner seg nå. 

Dagens trøstemiddag. Det er vitenskapelig bevist at Omega 3 hjelper mot stress og øl hjelper jo mot alt - det vet jo alle!...

Sånn ståa er nå ser det ut til at mitt eneste håp for å bedrive kondisjonsidrett, delta i konkurranser og føle at jeg får mulighet til å gi alt jeg har, er å konvertere til sykling - og da må jeg uansett ha (minst) en sykkel til.

Og sånn går no dagan... Oppdatering kommer etter Hove tri, uansett i hvilken grad det går til helvete...