 |
| Har definitivt litt å jobbe med på effektiviteten, ja... |
Selv om jeg faktisk har jobbet en del med det i vinter, og har forbedret meg, så roterer jeg fortsatt dårligere på venstre siden enn på høyre, samtidig som jeg puster mer effektivt på venstre enn på høyre side. Skjønn det den som vil. Men jeg svømmer med fin flyt og ligger bra i vannet, og det er gjerne det andre sliter med. Så jeg er heldig som har med meg god ballast fra barndommen.
Dessuten er jeg en råtass på bikkjesvømming, viste det seg. Og det skyldes timevis med bading og leking med min beste venn fra barndommen, en svart labrador ved navn Quijote. Han elsket bading like mye som oss søstrene, og vi gjorde diverse badeplasser rundt omkring på Toten svært utrygge med vår viltre lek i vannet. Jeg husker at vi stadig drev og etterapet bikkjas svømmeteknikk. Og hvem visste vel at det skulle vise seg å komme til nytte 30 år senere?
Neste samling er i slutten av mai, og da skal vi svømme utendørs. Satser på at jeg får like mye valuta for pengene da også. Men inntil da er det bare å terpe videre i bassenget på Domus. Har fått økt saldoen på motivasjonskontoen nå, helt klart.
Håper det er litt flere som blir med på neste samling. Synes dette er et veldig bra tiltak av Skjetten svømmeklubb, så det er synd at vi ikke var flere enn 9 stykker på denne samlingen. Men desto bedre for oss som var der så klart.
Ja det er nok god ballast frå barndommen du har med deg: Følelsen for vatnet. Det er noko som ikkje er så lett å lære seg i vaksen alder. Det å leike seg i vatn, plaske, svømme, dykke, stupe, la seg drive, leik i vatnet, slik at du føler deg trygg.
SvarSlettEg føler meg alltid som ein fisk i vatnet, har kunne svømme frå då eg var ganske lita, og bade masse, og plaska og leika, saman med bikkjer og hestar og me har stupa, hoppa frå bryggar, båtar, svømt mot strømmen, lot oss drive, dykka i grumsete vatn...
Dette er gull verdt når ein skal drive med triatlon - for sjølv om mange har perfekt teknikk så slit dei allikevel med svømming omgitt av hundrevis av deltakarar, og når det blir kaos.. då er det kjekt å føle seg "heime" i vatn og ikkje berre i trygge bassenget.
Eg for min del mistar aldri følelsen av vatnet, og synst eg glir uanstrengt, om eg nå har tatt ein pause på eit halvt år eller svømmer regelmessig.
Så herleg med ein "Qijote" ja, kan tenke meg at han var god leikekamerat i vatnet :)
Quijote er nok den kuleste, tøffeste, snilleste og mest trofaste duden jeg har møtt så langt, ja. Savner ham ofte. Men bading med retrivere gjør en helt klart godt forberedt til triatlonstart. :-D
Slett