Ultralyd, julekos og hvit jul!

Har hatt en ny date med fysioterapeuten i dag. Dette er et forhold jeg gjerne skulle ha avsluttet ganske raskt, men det virker ikke som om dette er noe den andre parten er helt enig i, for jeg kom ut av kontoret med avtale om en ny time i neste uke. Dette blir dyrt!

Den siste uka har jeg fulgt beskjedene jeg fikk til punkt og prikke. Er så flink at jeg nesten blir litt kvalm av meg selv - og slik som jeg har kjedet meg... Liker å slite, men ikke på denne måten. Er veldig bekymret for hvordan det skal gå med kondisjonen og VO2maks, hvis jeg fortsetter sånn (men ikke bekymret nok vil enkelte kanskje si, siden jeg blankt har avslått et alternativt, men etter min oppfatning ubehagelig, pulstreningsforslag).

Uansett, det gikk bedre enn sist hos fysioterapeuten i dag. Han kunne kna på leggen, og påsto han tok i mye mer enn sist - hvor jeg som nevnt bare klamret meg til benken og bannet inderlig, høyt og lenge. Nå var det ubehagelig, men ikke mer - og jeg kunne faktisk kjenne hvor det satt. Sist var det vondt over alt. Ultralyd kjørte han også på med, og det merket jeg knapt.

Rart å tenke på at jeg nå bruker tid og masse penger på noe jeg ikke hadde brydd meg om, dersom jeg ikke hadde hatt løpeambisjoner. Jeg merker jo knapt lenger at jeg har en skade og fungerer helt som vanlig ellers. Men siden prioriteringene i mitt liv nå er radikalt annerledes enn de var for bare et par år siden, er det så verdt det. Det er viktig for meg at beinet blir helt bra igjen, og at jeg minimerer risikoen for at det skjer igjen, så mye jeg klarer.
Etter litt diskusjon, kom vi også fram til at jeg skal få bedrive litt høypulstrening igjen; spinning og ellipse, men med moderasjon og med en bevisst holdning til faresignaler. Så jeg tror det blir spinning på lørdag, hurra! Dog med dårlig teknikk, fikk ikke lov til å ta runde tråkk, slik man egentlig skal. Men det kan jeg lett leve med...

Jula er forresten definitivt ikke tiden å ha et lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Synes jeg ikke gjør annet enn å drikke alkohol i en eller annen form, spise konfekt og pepperkaker og gå fra julelunsj til julemiddag til julebord om dagen. Flere kilo på kroppen er ikke akkurat ideelt for en som hadde tenkt å bli en raskere løper - blir tydeligvis en asketisk tilværelse på nyåret hvis jeg skal komme noen vei med ambisjonene mine. Men jammen er det gøy mens det varer...

Fredag er det planlagt julebord med pinnekjøtt for Futt'n Fart Running Team. Dessverre er vi sent ute med å prøve og bestille bord, så alle de kjente stedene som serverer julemat er fullbooket. Hvis noen har forslag til alternative steder, så mottas det med takk!

Hvit jul har det blitt i Oslo også, og i går var jeg ute og fikk tatt en kikk på et skue som i veldig stor grad symboliserer julen for meg, nemlig den lysende bjørka utenfor Helga Engs hus på Blindern. Enjoy!

Dagen etter kvelden før....

I går kveld den jobbegivenhet av stabelen som potensielt kan skape klam stemning mellom kollegaer minst et halvt år fram i tid, dvs. fram til sommerfesten, hvor det kommer nye muligheter - vi snakker altså om julebordet.

Grunnet leggskaden var jeg veldig i tvil om bruk av høye hæler, men siden jeg ikke var villig til å gå til innkjøp av nye flate sko til kjolen, ble det høye hæler og selvpålagt danseforbud. Og det gikk greit fram til ca. 04.30 i natt, men da var uansett skoa parkert for lengst. Kan derfor med glede melde at jeg ikke merker at jeg har tatt noen ytterligere skade av denne utskeielsen.

Tross voldsomt manglende mengdetreningsgrunnlag innen sportsgrenen party, inntak av ca en billiard alkoholenheter (hvorav mye, mye akevitt, uff!), i seng kl. 06.00 og i underkant av fire timer søvn, er jeg i bra form i dag. Faktisk så fin at jeg straks har tenkt å dra på trening for å få min daglige dose 30 min rolig sykling og eksentrisk legg.

Hvordan har jeg fått til dette? Lurer faktisk selv. Men jeg tok i går kveld og i natt i bruk alle jungeltriks jeg prøvde ut og syntes fungerte i mitt preløperliv, hvor alkohol ble inntatt litt oftere enn på julebordet.
Mine antihangovertips er som følger:
1. Spis godt før du begynner å drikke
2. Drikk masse, masse vann underveis - da kan du drikke hvem som helst under bordet uten å bli spesielt full selv (dette fungerte helt strålende for meg i går - jeg sto støtt når andre falt, for å si det sånn)
3. Spis godt av det som måtte bli servert underveis
4. Beveg deg mye, hvis du kan (her syndet jeg grovt, men det gikk greit likevel)
5. Spis og drikk før du legger deg og ta en Zyrtec (ja, det funker faktisk!)
6. Spis og drikk med det samme du våkner
7. Får du skallebank likevel? Det er ikke pysete å ta smertestillende mener, nå jeg

Lykke til!
Håper disse rådene også fungerer for andre nå den store festsesongen, og holder flere unna å ringe etter æljen i den store hvite porselenstelefonen.  Dette viser også at man ikke trenger mengdetrening for å vinne innen all sport!

Råd mot fylleangst?
1. Ikke drit deg ut!
2. Hvis du først skal drite deg ut, gjør det sammen med noen som driter seg ut enda mer (eventuelt er så fulle at de ikke husker noe dagen derpå) - da fremstår dumskapen du selv eventuelt har begått ubetydelig ved sammenlikning.
3. Det er kjørt i forhold til pkt. 1 og 2? Kryp under dyna til skammen begynner å avta - og husk: du er ikke verdens midtpunkt (og om du bare visste hvor lite tid folk egentlig bruker på å tenke på deg...)
4. I aller verste fall - valium el. and lots of it!

Tror det var siste større sprell før nyttår, nå er det igjen trening og leging av skade som gjelder. Håper å komme i gang med andre typer trening igjen snart. Beinet føles mye bedre i hvertfall, så jeg prøver å være optimistisk. Satser på at fysioterapeuten er enig på onsdag.

Treningsforbudet opphevet...

...men ikke noe voldsomt å slenge r.. i taket for likevel...

Vært og sett innsiden av kontoret hos en fysioterapeut i dag for aller første gang, og det blir dessverre ikke siste besøk (godt det er halv skatt på desemberlønna). Diagnosen er vel den samme som jeg fikk av legen; muskelbrist/rift/krampe (ett eller annet deromkring). Fikk kjørt meg skikkelig, var vanvittig vondt da han begynte å herje med leggen - jeg bare klamret meg fast i benken og bannet, dannet og kultivert som jeg er... Siden det fortsatt er så vondt, kom vi egentlig ikke så langt på dagens sesjon,og jeg må tilbake. Ble lovet at det skulle være godt/vondt neste gang. Og det bør det være, visst har jeg høy smerteterskel, og høyere har den blitt etter all løpingen, men dette var ille.

Legen ga meg totalt treningsforbud, men jeg må innrømme at jeg har syklet til og fra jobb likevel. Var også optimistisk nok til å pakke treningsklær, slik at jeg kunne gå rett på trening etter fysiotimen, dersom jeg fikk klarsignal. Og det fikk jeg i grunnen, men... Den neste uka skal bestå av daglig 20-30 min rolig sykling pluss eksentrisk legg (en styrkeøvelse hvor man strekker leggen, for de uinnvidde). Utrolig kjedelig, men bedre enn å drive dank. Får spe på med litt svømming etter hvert, pluss styrkeøktene jeg vanligvis også kjører - nå rekker jeg også mer av det hvis jeg vil (om dette blir langvarig, er det fare for at jeg ender opp med å kunne ta hvem som helst i håndbak).

Samtalen med fysioterapeuten tidligere i dag forløp omtrent slik: han sa at "du må ikke gjøre si eller sånn", hvorpå jeg svarer at jeg allerede gjør det han sier at jeg skal gjøre og ikke det motsatte. Jeg tror jeg sa "jammen" ca. 50 ganger...
Jeg sluntrer overhodet ikke unna styrketreningen, og øvelsene han nevnte er stort sett allerede på programmet. Forsøker å løpe på variert underlag, har 5 par joggesko som jeg varierer mellom (og bytter ut innen ett år har gått). På toppen av det hele har jeg løpt mindre enn vanlig de siste ukene, grunnet at jeg har hatt det travelt med andre ting og det er lenge til sesongstart. Planen var å trappe forsiktig opp igjen på mengden utover på nyåret.
Altså, jeg har vært så snusfornuftig at det er en plage! Hvilket betyr at uansett hvilke forholdsregler man tar, kan man aldri være 100% sikker på å unngå skadeavbrekk - urettferdig, altså! Det var også den faglige konklusjonen, noen ganger kan man bare ikke forklare det... Ikke meningen å skremme dere andre der ute, men dette er altså det en må forholde seg til.
Det var også snakk om sirkulasjonsproblemer, og det er faktisk i det andre leggen jeg har det, ikke i den jeg nå skadet. Skjønn det den som kan, kroppen er rar.
Begynner å skjønne at jeg er mer porselen og mindre armert betong enn jeg i utgangspunktet trodde...

Vel, da har jeg i hvertfall fått inn en liten treningsøkt i dag, og det var da bedre enn ingenting. Men satt på spinningssykkelen og sendte lange, sjalu blikk bort på og tenkte mindre pene ting om dem som travet på tredemøllene. Håper karmaen ikke kommer og biter meg i rompa igjen på grunn av det....

Men ellers har jeg det fint! :) Og i morgen er det happy Obama day, og jeg skal befinne meg omtrent midt oppe i det.

What's up Doc? Pandemivaksine, treningsforbud og fysioterapiutredning...

That's what's up i dag!

Kjørte en liten styrkeøkt i dag tidlig, tross vond legg, men sto over de verste beinøvelsene og fokuserte på overkroppen. Sov heller ikke godt i natt grunnet bange anelser om at gårsdagens løpetur kanskje endrer i et lengre skadeavbrekk.
Fikk akuttime hos legen på ettermiddagen, heldigvis. Det mest postive jeg har å si om den, er at jeg fikk tatt influensavaksinen, som jeg egentlig skulle tatt i morgen, med det samme. Etter å ha blomstret én time på venteværelset, fikk jeg endelig undersøkt leggen, men legen hadde ikke gode nyheter. Trodde det enten var en muskelavriving eller muskelbrist (vi får endelig håpe det er det siste), og avrevne muskler, fikk jeg beskjed om, leges aldri helt. Man må trene opp musklene rundt til å avlaste i stedet - oppløftende! Men det må en fysioterapeut til for å utrede det skikkelig.
Vel, koste hva det koste vil, jeg har ikke tid til å stå på venteliste til over jul - så det var rett ut døra hos legen og inn døra hos første og beste fysioterapeut i nærheten. Mitt første møte med innsiden av kontoret hos en fysioterapeut vil finne sted allerede på onsdag. Inntil da; totalt treningsforbud - merker jeg dør litt innvending bare ved tanken (bør jeg ta det til etterretning?).
Håper selvsagt at vedkommende ikke finner noe, og at jeg blir kastet på dør med beskjed om at jeg er en skikkelig hypokonder, men tror det er å håpe på for mye. Han eller hun vil i hvertfall få med en ekstremt medgjørlig pasient å gjøre, jeg er villig til å tilnærmet gjøre hva som helst for å komme fort tilbake til normal trening. Verdens kjedeligste styrkeøvelser? Bring it on - universets mest tålmodige vesen, det er meg!

Syklet til og fra jobb i dag og det gikk greit (selv om det kanskje ikke var så smart?). Håper jeg kan sykle i hvertfall, kanskje svømme og andre mindre vektbærende kondisjonsaktiviteter, hvis det ender med et lengre løpeforbud. Ellers kommer jeg til å bli litt smårar.

Uansett, mye tyder på at jeg ikke kommer til å bli like stor dronning av dansegolvet som jeg hadde planlagt på lørdagens julebord. Kankje like greit, i hvertfall for dem jeg jobber sammen med?

Nå er jeg glad det snart er årtsskifte, vi skifter til og med tiår - satser på at alt skal gå så meget bedre da, og at motgang og annen negativitet legges igjen i året som var. Ingen får ta fra meg framtidsoptimismen og sulten på livet, det er sikkert (og ja, tro meg - jeg vet at det finnes verre ting som kan skje en her i livet enn en skadet legg).

Slaps, holke og skade!

Det ble ingen skitur i dag! Dårlig føre (våt nysnø er lik kladdeføre, uff!) og usikkerhet omkring oppkjørte løyper, gjorde at jeg valgte å bli i Oslo og satse på en lenger løpetur i stedet. Det ble faktisk en bonustur denne uka, siden jeg allerede har fått de planlagte øktene på plass; to rolige løpeturer, en intervall på mølle, to styrkeøkter, en restitusjonsøkt og en hard sykkeltime i går. Fikk bekreftet at det er flere løpere som trenger variasjon, i og med at jeg satt rett bak Anne Margrethe Hausken på timen (eller var det Veslemøy? - litt usikker, men tror det var førstnevnte).

Var utrolig godt å komme seg ut på en lengre økt, det var veldig grått vær, men regnet som var spådd uteble. Løpeøktene i det siste har sjelden blitt veldig mye lenger enn én mil grunnet dårlig tid, så jeg fikk godfølelsen med en gang jeg satte i gang. Det er dette jeg nok liker aller best; løpe langt og lengre enn langt i passe tempo. Startet på Kjelsås og løp på østsiden av Mariadalsvannet på skogsvei (snart skiløype), ned på Maridalsveien etter Sanner gård, på veien til Skar og Gamle Maridalsvei tilbake til Hammern. Det var veldig slapsete føre på skogsveien og når jeg nærmet med Sanner gård ble det bare glattere og glattere, og det var holke hele veien ned til Maridalsveien. Men ingenting kunne ta fra meg mot og humør i dag! Tenkte dessuten underveis at løping på snø og slaps sikkert er kjempegod trening, kjentes ut som om det tok på anklene i hvertfall, og det trengs. I tillegg så jeg at det ikke skulle mye mer snø til før de kan kjøre løypemaskin der jeg løp - det blir stas!

Vel nede på asfalt i Maridalsveien fikk jeg nærmest en euforisk følelse. Selv om jeg kjente styrketreningene tidligere i uka i kroppen, fikk jeg opp overraskende bra fart på en veldig lav puls. Så gøy! Kunne bare løpt, og løpt og løpt. Og dette etter at jeg hadde kjørt hardt på sykkeltime på lørdag.
Etter Hammern kjente jeg at det strammet litt på baksiden av venstre legg, men tenkte ikke mer over det. Da jeg nærmet meg Brekkekrysset, møtte jeg årets vinner av Kongsvinger maraton i fint driv i motsatt retning, og vinket blidt til ham.
Ett minutt etterpå var lykken brutt! Leggen jeg hadde kjent på tidligere, strammet seg helt og det var ikke mulig å løpe et skritt lenger, helt ut fra det store intet. Hjelp!
Har jeg fått min første skikkelige belastningsskade - og på et sted jeg aldri, aldri har hatt problemer med før? Greide å kreke meg til busstoppen og kom meg hjem. Det går ganske greit å gå, men løping er helt utelukket. Nå sitter jeg her og har de verste fantasier om hva dette kan være. Regner med å kunne unngå amputasjon, men er livredd for at det skal være noe langvarig (har sluppet billig unna til nå - for billig kanskje?...). Hvis det ikke er bedre i morgen, tror jeg faktisk at jeg skal strekke det så langt at jeg oppsøker legen, og slikt bruker å sitte ganske langt inne hos meg. Har forsøkt å nettdiagnostisere meg selv, men har ikke lyktes helt. Var enklere da jeg forstuet ankelen i sommer, der nettdoktorerte jeg meg selv fullstendig. Fint med sånt internett, gitt.
Jeg prøver meg på den planlagte økten i morgen tidlig, så får vi se... Inntil da skal jeg halte meg ned på Grünerløkka og se om det er noe trøst å få av venner i kveld (synd på meg nå,  *snufs*).
Trøster meg også med at det er lenge til sesongstart, og at det tross alt er bra det skjedde nå og ikke i mars, men likevel; det var da som svarte!.... *Banne, banne, banne!*

Første løpetur i skikkelig kulde

I går morges var det premiere på sesongens første løpetur i kulde. Det ble ytterst få turer ute etter at vinteren kom i fjor, men siden gårdsdagens opplevelse var så uproblematisk, satser jeg på at det blir mer utetrening med joggesko denne vinteren.
Jeg startet hjemmefra kl. 07.00 på morgenkvisten, og da viste gradestokken ca. 6 kalde. Løp min vanlige runde på ca 11 km. Fikk prøvd ut den nyinnkjøpte skidressen min, som er kjøpt med tanke på at den skal fungere både til løping og skiturer. Foreløpig bare prøvd klærne til løping - men det var i hvertfall fullklaff. Veldig fornøyd med kjøpet.
Løping i denne temperaturen var ikke noe problem, var en veldig behagelig tur. Fikk roser i kinnene, var aldri kald, men ble heller ikke for varm. Det var ikke spesielt glatt og der det var glatt, var det lett å se, så jeg kunne løpe rundt eller trippe lett over. Eneste problemet med utetrening om vinteren er alle klærne som skal av og på. Kom nesten en halv time senere på jobb enn jeg bruker etter en sånn morgentur. Merker også at jeg bruker mye lenger tid i garderoben på treningssenteret nå om vinteren, det er et strev å bo i Norge om vinteren.

Håper, håper, håper at jeg får brukt skidressen med ski på beina denne helga, men det ser usikkert ut. Hadde tenkt å reise på besøk til slekt på Toten for å få sesongens første skitur, men det har ikke kommet så mye snø og kommer ikke til å bli så kaldt som de spådde tidligere i uka. Nå må jeg derfor se det an, kanskje det blir en dagstur på søndag. Hadde gledet meg veldig til å gå på ski denne helgen, og planlagt det ganske lenge, så jeg kommer til å bli veldig skuffet dersom jeg ikke har tatt skiene ut av boden ved utgangen av helga.

I morgen, siden jeg blir i byen, har jeg tenkt å ta en spinningtime. Det er lenge siden sist, men innimellom kan det være greit med litt variasjon. Tror det kan bli mer enn nok løping etter nyttår, så da kan jeg unne meg å "tulle litt" med treningen nå før jul. Jeg var veldig hektet på spinning før jeg startet med løping, og løpingen tok all treningstid, så det skal bli gøy med et gjensyn. Er en skikkelig bra måte å få opp pulsen, og trening i sal kan være veldig motiverende. Harde løpeøkter på mølle eller ute kan innimellom være tunge å gjennomføre på egenhånd.

Så, til slutt; hvis jeg kan få komme med mitt ønske til nissen i år; gi oss skiføre i Nordmarka til jul! Hadde vært så bra å kunne bruke juleferien på lange skiturer i marka, merker jeg blir helt varm om hjertet bare ved tanken. Jeg har vært noe helt usedvanlig snill i år, så den gaven fortjener jeg! :-)

Happy ikke-røykedag til meg - fire år siden røykeslutt (hvordan?)!

For nøyaktig fire år siden i dag inhalerte jeg mine siste drag av en sigarett. Da jeg sluttet hadde jeg vært av og på som røyker i ca 10 år (startet sent). Hadde perioder hvor jeg røyket mye (eksamen!) og perioder hvor jeg røyket mindre (4-5 om dagen). Grunnen til at jeg sluttet var egentlig ikke at jeg var lei av å røyke - jeg og røyken var fortsatt gode kompiser, men jeg hadde faktisk begynt å tenke på de langsiktige helsemessige konsekvensene.
Hadde ingen helsemessige plager av røyken da jeg sluttet, selv om jeg garantert hadde merket en ekstrem forskjell hvis jeg plutselig ble plassert inn i min fire år yngre kropp i dag (uff!). Pengene jeg brukte på Marlboro lights bekymret meg også lite, det er så mange uvaner og rare ting man søler bort penger på uansett. Kan ikke si at jeg merket det aspektet ved røykeslutt i etterkant heller.
Likevel, tross lite målbare grunner for å slutte, da jeg gjorde det var jeg helt bestemt på å gjennomføre og at det skulle være slutt for evig og alltid. Hadde gjort et par forsøk tidligere, men havnet sakte
men sikkert ute på galeien igjen (festrøyking - bare glem det, plutselig er hver dag en fest!).

Angrer jeg så i dag på at jeg brukte 10 år av livet mitt på denne (u)vanen - nei, egentlig ikke. Alt skal ikke være helt etter boka i livet, og kanskje er det ikke en optimal fortid i forhold til dagens satsing innen kondisjonsidrett, men lite å få gjort med det i dag. V02maksmålingen min fra i mai var veldig god, så det har uansett gått bra. Fantastisk hvordan kroppen heler seg selv!

Er det noen fare for at jeg skal sprekke i dag? Eh, nei! Røykingen føles som et helt annet liv, og løpingen er mye viktigere enn å se kul ut med sigg på fest.

Hvis noen lurer på hva min oppskrift for å lykkes var, så var den i grunnen ganske enkel, og de samme mentale metodene brukte jeg senere da jeg slettet en god del kilo fra displayet på baderomsvekta. God og nøye planlegging er viktige stikkord.
For det første gjorde jeg noen grep på forhånd, blant annet sluttet jeg å røyke etter et gitt klokkeslett på
kvelden noen uker i forkant og tok en nikotintyggis i stedet dersom suget meldte seg (og det smaker blæhhh!). Røyeksluttdatoen var også satt på forhånd; siste sigg ble inntatt på julebord på jobben.
Grunnen var at jeg stort sett aldri orket tanken på røyk "dagen derpå", og har man først gått én dag uten røyk kan man jo like så godt gå én til og én til osv.
Jeg hadde også kartlagt alle "problematiske" situasjoner som kunne dukke opp etter røykeslutt, og bestemt meg for hvordan jeg skulle takle dem - og det gjennomførte jeg også. Jeg hadde også vedtatt at hjelpemidler var lov (uansett hva ekspertene måtte si), hvilket betydde nikotintyggis til hverdags og hamsterbleier på fest. Og det funket, det verste suget ga seg, selv på fest.
Det kom som en overraskelse på meg da jeg sluttet denne siste gangen, hvor fysisk avhengig jeg faktisk var av nikotin. Ved tidligere røykeslutt var det kun den psykiske avhengigheten som hadde plaget meg. Siden jeg sluttet i desember, gikk det ikke lenge før jeg måtte teste ut min nye røykfrie tilværelse i festsammenheng, og det gikk veldig bra.

En annen grunn til at det gikk så bra, og som også forsåvidt henger sammen med planlegging, er at jeg var helt bestemt på at jeg skulle lykkes og at det virkelig var slutt denne gangen. Hvis bakdøra for å mislykkes aldri åpnes, så mislykkes man heller ikke. Jeg mener at alt man gjør her i livet er valg, og at det å sprekke/mislykkes også er et aktivt valg,selv om mange nok ikke liker at jeg sier det. For, hvis man før man går på fest f.eks. tenker at man kommer til å bli utrolig vanskelig å ikke sprekke/la være å ta seg en røyk, at man kommer til å føle et forferdelig sug og få lyst på, og at man skal prøve å ikke gi etter for suget, men er usikker på om man lykkes - ja, det var det med selvoppfyllende profetier da... Og dette kan jeg si, for disse tankene har jeg tenkt selv og handlet deretter.
Denne gangen var jeg derimot skråsikker på å lykkes, det var bare ikke et alternativ å sprekke.
Jeg var også innstilt på at det skulle gå greit og være uproblematisk, og igjen; det er det med selvoppfyllende profetier. Nikotintyggis og snus ble fort forkastet (det kunne aldri erstatte min gamle venn ML uansett), etter et par uker var det fysiske suget helt borte og siden det har jeg vært på den smale sti og mentalt en ikke-røyker. Men andre må fortsatt få røyke så mye de vil!

Et siste råd fra meg er å finne egen grunn for å slutte, ikke en ytre. Du må gjøre det for deg selv, ikke for at nooen andre synes du skal gjøre det. Indre motivasjon må til for å lykkes!

Om denne oppskriften er allmenngyldig, vet jeg ikke, men den fungerte for meg. En ny innsikt jeg fikk i går, tilsier kanskje at min oppskrift var veldig tilpasset min personlighetstype.
Jeg har fulgt et prosjektlederkurs i det siste, og i går fikk vi presentert resultatet av en personlighetstest vi har måttet svare på tidligere. Testen tar utgangspunkt i C. G. Jungs typeteori, der jeg gjorde soleklare utslag på alle variablene til en INTJ – så der har du meg (og Keiser Augustus)... Dette stemte skremmende godt på veldig mange punkt:
Jeg systematiserer og planlegger alt, samtidig som jeg er svært betatt og opptatt av endring og forbedring. Tenker gjerne utenfor boksen og bryr meg vel ganske lite om autoriteter, konvensjoner og såkalte oppleste og vedtatte sannheter. Den kreative evnen og det evige ønsket om å forbedre, sammen med en evne til å gjennomføre det jeg starter på, forklarer godt de ganske voldsomme endringene jeg har gjort med meg selv gjennom livet. Jeg lanserer meg selv i stadig nye, og det jeg selv anser som, forbedrede utgaver – kanskje slitsomt for andre å følge med? I tillegg er jeg veldig introvert og henter energi og motivasjon i meg selv heller enn fra omverdenen. Er slettes ikke uimottakelig for ytre motivasjon, men den er ingen nødvendighet, jmf. røykeslutt, vektreduksjon, løping m.m.

Og skulle du lure på hvem jeg egentlig er (vi kan visstnok være vanskelige å forstå seg på og komme innpå), her kan man lese alt om en INTJ.

For øvrig; trente styrke i går kveld og endte opp med et stort blåmerke på venstre overarm, et enda større et på venstre kne pluss at jeg dro venstre skulder litt ut av ledd – ingenting å si på innsatsen her i gården…