Mærraølen 2014: Dobbeltseier til Futt'n Fart Beerhurlig Team

Kvinneklassen pluss løpeskjørtklassen i årets løp

Årets største begivenhet innen alkosport, og ett av de tøffeste løpene jeg vet om ble avholdt i går; Mærraølen 2014. Mer om løpet og reglene kan leses her. Kort sagt dreier det seg om ca. 7 km løping i full fart, og drikking av tre obligatoriske 0,33 øl og tre valgfrie 0,33 som gir hver 2,5 min fratrekk i sluttiden.

Sånn skal det gjøres: innspurt på siste øl. (foto: Jørgen Lindalen)

Jeg har gikk all in i år som i fjor og drakk alle de valgfrie. Faktisk gjorde 80 % av damene det samme i år, mens prosentandelen menn som drakk alle seks var lavere, bare 60 % (sterkeste kjønn, yeah right!...).

Hele Futt'n Fart Beerhurlig Team pluss Komfortsona IL, representert ved Bengt (som jeg for øvrig slo i år - for første gang)

Jeg har vunnet dameklassen overlegent begge de to foregående årene, og kan med en gang avsløre at det samme skjedde i år. Det var ny "løype" i år, i og med at reglene ble endret slik at man måtte drikke to 0,33 ved målgang i stedet for en 0,5 som tidligere. Så da kan jeg vel også kalle det en ny løyperekord, selv om tiden var dårligere enn i fjor. Endelig resultatliste finnes her, og tiden var også 2,5 minutter dårligere enn i fjor.

Årets vinnerbilde. Fra venstre; sprint, dame- og herreklassen.

Følte meg veldig selvsikker på start, selv om jeg gruet meg fordi jeg vet det er hardt og ganske vondt til tider. Ledet klart helt fra start og til mål.

Innspurt (foto: Jørgen Lindalen)

Det som derimot var meget spennende, var at jeg i år også hadde fått meg med den andre halvdelen av teamet; Rannveig, aka. Futt. Siden vi kommer fra samme genepool, og jeg har et naturtalent i å hølje øl, selv om jeg både drikker lite og aldri har testet det tidligere, gikk jeg høyt ut på banen i forkant og lovet at Futt'n Fart Beerhurlig Team skulle herje på resultatlisten i dette løpet. Rannveig syntes ikke det var så gøy at jeg slengte med leppa på denne måten, og tvilte veldig på egne ferdigheter. Det skulle vise seg at jeg hadde rett og hun tok feil. For som jeg trodde, hun hadde det samme talentet for ølsprinting som meg, og tok en klar andreplass. Gjett om jeg var stolt!

Høy steming etter målgang: Marianne, Rannveig og meg

Er vel kanskje ikke akkurat noe godt forbilde når jeg forleder min yngste søster ut i alkosportens fordervelser på denne måten. Men hun er snart 30 år, og kan ta sine egne beslutninger. Som sagt, jeg var oppriktig stolt over innsatsen.

Passende premie

Samtidig kan jeg ikke underslå at jeg synes jeg det gikk mye tyngre i år enn i fjor. Mulig det var fordi det var så varmt. I fjor fikk jeg en liten opptur i den siste bakken mot mål. I år hadde jeg bare lyst til å stoppe og gå. Det gikk så sakte at jeg syntes jeg sto helt stille halvveis. Så det bør være mulig å slå årets tid til neste år. Så er det også lov å håpe at jeg får litt mer konkurranse også. Oppfordrer alle som liker øl og løping og teste dette løpet. Det er hardt, men det er veldig gøy. Særlig etterpå...

Futt'n Fart Beerhurlig Team på bankett (byttet til cider), med matchende "will run for beer"-tattiser (foto: Frode Klevstul)

Hjemmesnekret medalje laget av Rannveig: ølkorkhjerte. Rørende vakkert

Rett etter at jeg hadde kommet i mål fikk jeg tilbud om å blåse i et alkometer. Resultat: 1,7 promille. Vel, så ille var det nok ikke. 1,7 er mye, og jeg kunne fint ta vare på meg selv og utføre diverse gjøremål med stødig hånd i etterkant, så det kan ikke ha vært riktig.

Gleder meg allerede til Mærraølen 2015 - Futt'n Fart Beerhurlig Team knuser all motstand II.