Futt'n Fart Cycling Team (tidligere Futt'n Fart Running Team): Bogstad treningstri: Første gang for absolutt alt som har med triatlon å gjøre

Klar til start (kilde: Oslofjord triatlon)

I går var det generalprøve i forkant av Oslo triathlon. Jeg deltok på Bogstad treningstri. Jeg har ikke akkurat vært overivrig på triatlontreningen fram til nå, så det var mye første gang i går; første triatlon, første overgangsøkt, første gang i skiftesone, første gang for stimsvømming, første gang i tridrakt og første gang jeg sykler i konkurranse.
Det var femte gang jeg hadde på meg våtdrakten, men første gang jeg greide å få den på meg helt uten hjelp. Jeg fikk tilbud om hjelp, men avslo. Det er greit å kunne få den på uten hjelp i tilfelle jeg vil svømme, og det ikke er noen i nærheten til å hjelpe meg.

Bakerst til venstre er øyeblikket hvor jeg får på meg drakta selv foreviget (kilde. Oslofjord triatlon)

Jeg svømte onsdag kveld også, og greide nesten å få den på selv da. Men da kom en kjendis ilende til for å hjelpe meg. Så jeg kan skryte på meg å ha fått hjelp av Lene Alexandra til å komme meg inn i drakten. Hyggelig det. Hun fortalte at hun skulle delta i sprinten i Oslo tri i år. Vel, dette er tydeligvis året alle skal bli triatleter. Det kryr av folk i våtdrakter på Sognsvann uansett når jeg er der for tiden.

Den siste uka har jeg hatt litt småtrøbbel med beina. Greide å pådra meg irritasjon i beinhinnene foran på leggene etter Mærraølen (å beine på i nedoverbakker uten oppvarming er ikke særlig smart). Så jeg har måttet ta det med ro for å få det under kontroll. I tillegg har jeg justert fotsengene mine denne uka grunnet smerter i forfoten, og det ble litt for mye belastning for plantar fasciien. For å toppe det så fikk jeg en megakrampe bak på høyre legg da jeg skulle dra av meg våtdrakten på onsdag. Det er så grusomt vondt, og sitter godt i enda. Skal jammen ikke være lett tydeligvis.

Ikke så proff

Det var 52 som deltok på Bogstad i går. Noen elite, mange som også så veldig proffe ut og noen blodferske sånn som meg. Så jeg passet på å spørre om alt mulig, og fikk mange gode tips med meg hjem. Dette er jo en idrett hvor det er mange triks å lære.

Fikk badet så vidt før vi satte i gang med svømmingen. Startet bak, så jeg kom greit unna stimen. Men det ble likevel veldig kavete og absolutt ingenting stemte. Det føltes veldig tungt uten at jeg kom meg framover. Følte meg uvel, og syntes i grunnen ikke at det var noe gøy. Men så tok jeg meg sammen, og begynte å tenke på arbeidsoppgavene som toppidrettsutøverne sier, og roet meg ned. Da gikk alt så meget bedre. Så at jeg lå i bakevja, og at det fortsatt var langt fram til vending. Syntes det tok dødslang tid før jeg kom fram til odden. Ved vending ble jeg skvist mellom to karer. Som hevn for å bli grovt tafset på, svømte jeg fra dem.

Turen tilbake gikk mye bedre, men jeg syntes at jeg var ute veldig lenge. Føltes ut som jeg hadde svømt i minst tre kvarter. Fasit viste 14 minutter.

Brukte lang tid i skiftesonen. Ikke så lett å få av seg den drakta, på med sko, hjelm, briller og løpe av gårde. Kludret også med å komme meg på sykkelen. Sokker skulle jeg også få på meg. Men deretter koste jeg meg veldig på sykkelen innover i Sørkedalen. Ble forbikjørt av et par karer, men syntes ikke at farten min var helt krise. Har i grunnen aldri prøvd å sykle særlig fort på sykkel før, så jeg visste ikke hvor mye jeg skulle gi på. Det var litt vind, men det er ingen unnskyldning, for det ble satt en saftig løyperekord på damesiden. Men til å sykle på en cyclocross med knastedekk synes jeg at jeg holdt godt unna, jeg.

Så var det ut på løpingen. Litt somling med å komme seg av sykkelen og over i løpeskoene. Jeg må blant annet skifte såler ut fra sykkelskoene og over i løpeskoene. Men til slutt var jeg i gang. Var mest spent på om jeg skulle greie å finne løypa. Hadde ingen rygger foran meg å følge. Lå alene hele løpingen, men fant løypa likevel.
Det er jo løper jeg er, men det skulle man ikke tro i går. Innsatsen på løpedelen var langt under pari. Og jeg kan egentlig ikke skylde på syklingen. Men beina var tunge, hodet ville ikke og konkurranseinstinktet lå igjen i skiftesonen. Så det ble joggetur på halvhøy puls. Brente slettes ikke av alt kruttet denne kvelden. Ingen løp forbi meg på turen, så jeg holdt plasseringen hele løpingen.

Sånn gikk det (begge skiftene inngår i sykkeltiden)

Men alt tatt i betraktning. Det gikk slettes ikke så verst til å være første gang. Hadde flere bak meg av begge kjønn. Tiden ble vel sånn passe, men det er muligheter for å kappe minutter både på svømming, sykling og løping, og ikke minst på skiftingen. Så det er bare å begynne å trene. Tridrakten er vel kanskje ikke det plagget som er mest flatterende på meg, men det var veldig behagelig å bruke. Så jeg er fornøyd med den investeringen.