Villmarka up close and personal uten bildebevis

Jeg observerer stadig at Oslo blir beskrevet som en trist asfaltjungel - av folk som ikke bor her, så klart. Vel, jeg har bodd her i snart 20 år, er veldig glad i byen min og deler naturlig nok ikke det negative synet. Oslo har alt en storby skal ha, men er samtidig en liten by. Og selv for de som bor i sentrum er marka bare en liten trikketur unna. Selv har jeg nå bosatt meg i gangavstand til skogen - og holder man seg unna lysløypa mellom Sognsvann og Frognerseteren kan man være helt alene i skogen, om man ønsker det. Vil man bli sett og spotte kjendiser derimot, er nevnte lysløype stedet; sommer som vinter.

Jeg har samlet på villmarksopplever i byen en god stund nå, og på søndag fikk jeg en ny skalp i beltet.  En skalp jeg har vært ute etter lenge. Det handler selvsagt om skogens konge. Ælj som vi sier der jeg opprinnelig kommer fra. Jeg har vokst opp i Vestre Toten kommune. Da de skulle få kommunevåpen i sin tid ønsket de seg elg. Men fikk ikke lov fordi det allerede var så mange kommuner i samme region med elg i kommunevåpenet. Så da ble det to totenkniver i stedet. Harde forhold!

Så selvsagt har jeg sett elg før. For noen år siden syklet jeg også nesten rett inn i en sværing på vei ned fra Bjørnholt. Men har ikke sett noen etter at jeg flyttet opp til inngangen av Maridalen. Enda de reklamerer så hardt med at det er masse her.

Men på søndag fikk jeg til gangs nærkontakt med hele fire stykker. Sparker meg selv for at jeg ikke hadde med mobil, så dere må bare tro meg på mitt ord.
Været tilsier at løpesko er bedre enn skisko for tiden, så jeg var ute og løp en langtur i Maridalen. På vei tilbake befant jeg meg plutselig midt blant fire elger som ville over veien. Jeg var så nær et par av dem at jeg nesten kunne klappe dem. Det var mye trafikk, så de stakkars dyrene var veldig forvirrede og redde. Jeg greide å få vinket til en bil slik at den senket farten, og da kom den ene seg over. Men de andre snudde og løp tilbake der de kom fra. Ingen brydde seg om meg. Kul opplevelse! Jeg var ikke supermotivert underveis på turen, men slutten av turen gikk veldig greit etter dette.

Jeg har ikke vett på å være redd for elg, selv om jeg sikkert burde ha mer respekt enn jeg har. Mitt motto når det kommer til dyr er: Har det pels, vil det sikkert bli kost! Selv ikke det å bli jaget av to grinete kuer med spisse horn i Tyrol i sommer har endret på det.

Sure kjerringer. Bare sekunder etter var jeg på vill flukt opp fjellet med disse to galopperende etter meg.

Her er en liste over alle villmarksopplevelser i byen jeg har samlet til nå:

• Røyskatter ved Akerselva
• Bever i Nydalsdammen - det topper helt klart listen sammen med elgene
• Tiur inne ved Bjørnholt
• Hare en tidlig morgen i Maridalen
• Rådyr en tidlig morgen i Maridalen 
• Massevis av ekorn. Forleden ble jeg stående i mange minutter å se på ett som viste meg sine mest halsbrekkende akrobatiske triks. Gøy! Igjen, skulle hatt med mobil akkurat da.
• Flaggermus
• Hoggorm på og i Sognsvann
• Padde - svære, ekle beist
• Frosker i hopetall og i alle størrelser
• Firfirsler
• Escargotsnegler - det bor en koloni ved Brekkekrysset
• Iberiasnegler er det over alt 

Mordersneglevoldtekt rett utenfor døra mi

Spiselige snegler (ekte escargotsnegler). Noen som tør å bli med på sanking med påfølgende middag til våren? Jeg vet hvor de bor.

Nede i sentrum har jeg selvsagt sett rotter, men synes ikke de er så ekle. De har jo pels. Pinnsvin har jeg også sett i sentrum. Har ei venninne som fikk med ett på kjøpet da hun kjøpte leilighet med uteplass på Vålerenga. Så pinnsvin er tydeligvis urbane dyr.

Siden jeg nå kan krysse av for elg, mangler jeg følgende fra ønskelisten min:

• Rev
• Grevling

Er det gaupe i Nordmarka? Det skulle jeg likt å møte i hvertfall. Ulv også. Bjørn er det kanskje greit at ikke finnes her. Men de har jo pels, og ser jo ganske kosete ut. Så de er sikkert ikke så farlige som de påstår...

Er det flere dyr i Nordmarka jeg burde se etter? Finnes det oter for eksempel? I sommer hadde vi jo også saueinvasjon i nabolaget av en gjeng som hadde vandret hele veien fra Grua. Storbyliv altså...