Smertefull uke

Jeg har tatt meg en fullstendig løpefri uke for å prøve å få bukt med betennelsen i hælen. Tross at jeg har gått på smertestillende (Voltaren) i både pille- og salveform, har jeg greid å påføre meg selv mye mer smerte. Og da snakker jeg ikke om smertene i hælen eller psykisk smerte fra å ikke kunne løpe.

Meg og Silja på høstens første rulleskiøkt (det blir vannblemmer av slikt). Foto: Tim Bennett

Alternativ trening Adelheid style er nemlig smertefullt - her er en smerteoppsummering:

1. Rulleski. Skiene har fått stå og støve ned siden slutten av august. Så da ble det selvsagt store vannblemmer inne i håndflata etter første tur. Jeg hadde en ny tur torsdag denne uka, og tross at jeg var veldig, veldig støl staket jeg meg gjennom hele Maridalen, med unntak av bakken opp til Låkeberget. Synes ikke det var så verst jobbet.

2. Kettlebell. Var på min andre kettlebelltime denne høsten på mandag. Jeg var også på en time for et par uker siden, og da var jeg støl nesten ei hel uke etterpå. Så jeg visste hva jeg gikk til, trodde jeg...

Denne gangen var jeg på en annen time, med en annen instruktør. Men tross at jeg ikke visste hva slags øvelser timen kom til å inneholde, gikk jeg og hentet meg to forskjellige kuler, og de var hentet fra den tyngre delen av utvalget. Selv tenkte jeg at jeg hadde valgt ganske konservativt, siden jeg vet at jeg kan svinge tyngre kuler når jeg har trent mer.

Uansett, med det samme jeg hadde satt ned kulene der jeg hadde tenkt å stå kommer instruktøren rett bort til meg og spør om jeg har trent masse kettlebells før. Ble litt paff, for han spurte ikke om jeg hadde trent kettlebells før, men om jeg hadde trent masse. Jeg fikk stotret fram at jeg jo hadde trent litt før. Så forklarte han at timen bare inneholdt basicøvelser, for han hadde lagt seg på et nivå for nybegynnere. Sånn at jeg måtte ikke være redd for å gjøre mer avanserte eller tyngre øvelser enn de han viste, og eventuelt legge på litt mer.

Jøss, tenkte jeg - ser jeg så sterk ut? For det var ingen andre han sa det samme til. Men da alle hadde kommet, så jeg at jeg hadde tatt de største kulene av alle med unntak av instruktøren (som var en mann). Det var en annen kar på timen også, men han hentet seg lettere og lettere kuler underveis.

Vel, jeg følte jo veldig på at jeg måtte leve opp til trenerens førsteinntrykk av meg. Så det var bare å gi på og løfte så tungt jeg greide timen gjennom; tenk Bamse ruset på dunderhonning. Dessverre var det noen hoppøvelser jeg måtte pingle ut på for å spare hælen, men ellers gunnet jeg på. Og resultatet ble flere store vannblemmer inne i begge håndflatene og masse blåmerker på armene. Men ingen skal komme her og si at jeg ikke ga alt!

Og selvsagt var jeg støl i dagene etterpå, men heldigvis ikke riktig så invalidiserende som forrige gang. Men det kan jo også skyldes Voltarenkuren jeg går på.

Helt ferske kettlebellmerker - de ble mye verre ut over uka...

3. Yoga Flow med Elen. De som har prøvd det, vet at det er en utfordring for en løpestiv kropp. Elen kjører ikke akkurat pusetimer, og siden jeg kun rekker å gå på flowtimer når jeg er skadet, starter jeg fra scratch hver gang. Timen var på onsdag, så det var veldig kort tid siden kroppen hadde fått kettlebelljuling. Så det var en vond time, men godt etterpå.

4. TRX. Ukas tredje styrkeøkt, fjerde om man regner med rulleskiøkta. Var så gåen i skuldrene at jeg måtte stå over den siste øvelsen fordi det gjorde så vondt...

Til slutt en gammel vondt: en blå stortå jeg anskaffet meg på Skiløpet - uvisst hvordan det gikk til. Men blå tær er vondt.

I helga har jeg tatt det med ro, så nå begynner kroppen å komme seg igjen. Men denne bråstarten på styrketreningen har kostet litt mer enn bare forbigående smerte og stølhet. Jeg har et tilbakevendende problem med at ribbein øverst i ryggen hopper ut av posisjon, og nå har det skjedd igjen. Så jeg har nesten ikke blodsirkulasjon til høyrearmen. Det ligger an til et smertefullt stevnemøte med kiropraktoren min i løpet av uka som kommer.

Kommende torsdag har jeg også avtalt min første PT-time - sånn at jeg kan lære noen nye måter å påføre meg selv smerte på. To be continued...

I løpet av uka har jeg også vært en tur hos legen min for å få en legeerklæring til Mont Blanc Cross. Og det fikk jeg. Så nå har jeg papirer på at jeg er in very good health. Jeg ventet til jeg hadde papiret i hånda før jeg fortalte om den vonde hælen og ba om resept på Voltaren. Men jeg fikk det jeg ba om.

Angående hælen så virker den å være mye bedre nå. Skal ta en liten test på mølle i morgen etter at jeg kroppen har fått enda mer juling på en TRX-time.

Krysser fingrene for at hælen er bra, slik at jeg kan løpe igjen. Alternativ trening er jo så vondt...