Langtur med NSB og løpesko

Oktoberfarger i Maridalen, og enda er vi bare i begynnelsen

Denne helga har jeg hatt konkurransefri. Det var nemlig ingen konkurranser i nærheten å delta på. Ellers hadde jeg nok gjort det. Har jo vært godt i dytten nå, med konkurranse hver helg i hele september.

Konkurransene har gått veldig ut over styrketreningen. Det er vanskelig å få lagt inn styrkeøkter slik at det ikke går ut over de andre løpeøktene og konkurranser. Og dess lengre det utsettes, dess verre blir det - for da blir jeg veldig støl dersom jeg gjennomfører en skikkelig styrkeøkt.

Briefe med ny lue

Jeg løp motbakkeløp forrige lørdag og på tirsdag. Onsdag løp jeg to halvharde runder på Sognsvann, uten oppvarming. Beina var utvilsomt tunge. Men siden det var konkurransefri i helga, valgte jeg å utsette kroppen for en saltime med kettlebells på torsdag.

Underveis i timen syntes jeg det gikk veldig lett, og jeg hadde mye mer å gi. Kettlebellprogrammet som jeg kjører på egenhånd er en god del hardere, og inneholder flere swings enn saltimen gjorde. Likevel, med den timen på toppen av alt det andre, var jeg tilnærmet invalid av stølhet på fredag.
Jeg løp likevel 10 km den dagen, og det gikk greit så lenge jeg var i gang, men etterpå var det like ille. Kunne knapt knyte mine egne sko; sete, hofter og hofteleddsbøyere var satt helt ut av drift.

Ingen større bedring var å spore på lørdag, så i stedet for kortintervaller på mølle, som var opprinnelig plan, ble det en full hviledag.

Snapshot på Gjøvikbanen tidlig en søndags morgen

Men dagens plan skulle gjennomføres koste hva det koste ville. Klokka 09.55 sto jeg på Kjelsås stasjon, klar for langtur. Det er jo oktober, min favorittmåned sammen med mai, så da måtte jeg jo komme meg skikkelig ut i marka.

Derfor hadde jeg valgt meg en av mine "klassikere": tog til Hakadal og løpe hjem på skogsveier via Ørfiske, Movatn og Kjelsås. Det var akkurat så fint som jeg hadde håpet.

Ett av mine favorittsteder i marka- Ørfiske. Håper de vet hvor utrolig heldige de er de som har hytte her?!...

Jeg var fortsatt støl i dag, særlig i sete og hofteleddsbøyere, men foruten det føltes kroppen fin. Målet med turen var en økt i Ingrid Kristiansens ånd, dvs. veldig lav puls og lav fart. Det er vanskelig å få til, særlig når de første fire kilometerne av turen går bare oppover. Men jeg forserte bakkene lett i dag. Gjennomsnittspulsen for hele turen var 144 salg i minuttet, noe som er 10 slag under hva jeg maks skal ligge på under en slik økt (jeg har veldig høy makspuls - om noen lurer). Dette betyr to ting: formen er god og jeg lot meg ikke rive med, selv om jeg hadde lyst til å løpe fortere mange ganger. Klapper meg selv på skuldra.

Kjent motiv ut over Maridalsvannet - jeg har tatt mange bilder her, men går aldri lei av denne utsikten.

I morgen er det nemlig intervalltrening, og da gjelder det ikke å brenne av kruttet i forkant. Får håpe stølheten har gitt seg litt til da også.

Jeg har ikke planlagt løp for alle helgene i oktober - enda. Men jeg er påmeldt Fredrikstadmarka rundt neste helg, og Hytteplanmila helga deretter. Så får vi se.

Men det gikk greit å ha en helg uten startnummerrus også, utrolig nok.