Mein tiroler Urlaub zusammengefasst; toll, super, spitze, klasse!

Som er de mest populære superlativene i den tyskspråklige del av verden...

Langt der bak er Zugspitze - Tysklands høyeste fjell

Årets alpereise startet og sluttet på omtrent samme måte. Da jeg reiste var flyet flere timer forsinket, og det var godt over midnatt da jeg kom fram til flyplasshotellet i München. Flyet var heldigvis ikke like mye forsinket hjem, men det var forsinket. Så jeg var ikke hjemme før kl. 02.15 i natt. Det var heldigvis ikke så fristende å handle på flyplassen i München som på Gardermoen. Gikk nemlig på en bitteliten smell på vei ut. Men har deretter avholdt meg fra shopping. Greide også å komme ut med kun to par strømper da jeg besøkte en enorm sportsbutikk i München full av fristelser. Flink!

Venteøl i Oslo

Venteøl i München

Det var litt krangling med Helga på gps'en i starten. Men heldigvis har jeg greid å rette opp i feilkjøringer i München på egenhånd, og fulgt med på skiltingen i tillegg til tullpratet fra Helga.
Det har vært veldig hjelp i gps'en også, når jeg bare knakk språkkoden og begynte å skjønne hva hun sa. Tok nemlig litt tid før jeg skjønte hvilket språk hu dama snakket (liksomnorsk med sterk tysk aksent blandet med ren tysk - så man må skjønne tysk for å ha noen sjanse til å skjønne røverspråket: krautnorsk). På vei fra München til Seefeld var det også mye veiarbeid og dertil mye kø. Men jeg kom fram, og etter det har det bare vært smooth sailing og veldig, veldig fine dager i Karwendelalpene som denne delen av Alpene heter.

Langt der nede er Inndalen

Selv om det nesten er september var det masse markblomster som fortsatt blomstret på engene og i skogen.

Tidligere har jeg vært på løpeferie i Monte Gordo i Portugal to ganger og på Las Playitas på Fuerteventura nå i mai, men sorry mack - denne ferien slår de to førstnevnte ned i støvlene. Ikke bare slår, rett og slett gruser dem. I tillegg til at det er helt ubegrensede muligheter for løping her, er det også svært godt tilrettelagt på alle måter.

Man kan løpe på asfalt, idylliske grus- og kjerreveier, stier og opp fjellsider. Når det gjelder stier er det nok mange flere og bedre merket i Nordmarka. Men de slår oss ned i støvlene når det kommer til framkommelige grusveier. Man kan også løpe flatt, småkupert, kupert og bratt til det ekstreme.
I tillegg er det så veldig frodig og vakkert, og jeg har ikke løpt med musikk en eneste gang fordi det er så mange andre inntrykk å ta inn. Og får man lyst på en øl (eventuelt mat og drikke) underveis er det alltids en Hütte, Alm, Hof, Stube eller liknende man kan stoppe på. Nesten litt for fristende mange ganger.

Energi til nedfarten - og fordi jeg fortjener det...

I tillegg er det litt kjøligere oppe i Seefeld enn nede i dalene. Det merket jeg særlig godt da jeg var nede i Innsbruck. Det var det klamt og varmt, noe det ikke var oppe i Seefeld. Men Innsbruck er også bare 574 moh mot Seefeld som ligger på 1180 moh. Men fjellene ser mye mektigere ut nede i dalen da.

Fra Hall in Tirol

Med unntak av litt torden noen kvelder samt at det regnet kattunger hele mandagen, har det vært nydelig vær hele turen. Og som sagt, det blir ikke så ekstremt varmt oppe i høyden. Og når det regner kan man jo gjøre andre ting, som å besøke et slott. De er det jo plenty av i området. Men mandagens var spesielt fint.

Regnværsbesøk på Schloss Tratzberg - enda bedre inni..

Derimot var det ganske tøft å kjøre fort på autobahn i skikkelig grisevær. Særlig de bratte veiene opp og ned fra Inndalen var ikke morsomme (16 % nesten hele veien). Men det var mange som slet mye mer enn meg, og stoppet på vei opp eller ned. Enten fordi bilen ikke tålte det, eller de ikke turte å kjøre videre.

Min franske venn på turen

Travel light? Aldri hørt om... Bare så vidt jeg fikk plass i bilen.

Så jeg drar aldri på tur uten bagasjevekt

Bilkjøringen har for øvrig gått veldig bra, når jeg og Helga ble bedre kjent. Er veldig glad jeg valgte å leie bil, selv om det koster litt når man leier alene, for da kommer man seg litt rundt.
Ett tips til de som skal på bilferie i området; bensin er billigere i Østerrike enn i Tyskland, og det er mye billigere å tanke inne i småbyer enn på stasjoner som ligger ved de store veiene (naturligvis). Jeg sparte mye ved å fylle full tank inne i byen da jeg reiste fra Seefeld, i stedet for å vente til jeg kom til München.

TV-underholdning er jo et kapittel for seg da...

Jeg er også veldig fornøyd med valget av Seefeld som sted å bo. Standarden her er veldig høy - på absolutt alle områder. Samtidig synes jeg ikke det har vært så dyrt, men så er jeg jo norsk...
Var veldig fornøyd med hotellet, og det kostet godt under 500 kr. natta. Men selvsagt finnes det superluksushoteller her også som koster skjorta, men der kan araberne få legge sine oljepenger.

Mitt hotell var familiedrevet, hvilket nok er normen i Seefeld. Og da blir det en helt annet følelse, og de ønsker virkelig å bli kjent med deg. Kjempefint hotell, basseng i kjelleren og veldig godt mat. Men de syntes nok jeg var litt rar som reiste alene for å løpe og gå på rulleski opptil flere ganger om dagen.

Har definitivt ikke hatt byen for meg selv; masse turister. Men det er sikkert mange fler om vinteren. Særlig to grupper var det mye av; italienere og veldig rike arabere. Sånn blir det noen kulturkollisjoner av. Men seefelderne er vant til det og har tilpasset seg, blant annet shoppingtilbudet. For meg, som ikke er så glad i leopardmønster, gull og bling, var det lite å bli fristet av, heldigvis.

Araberne befant seg kun på restaurantene og rundt i byen, italienerne var over alt, også oppe i fjellene. Førstnevnte snakker utmerket engelsk, mens italienerne forventer at alle snakker italiensk. Men som sagt, seefelderne har tilpasset seg og snakker så alle forstår. Jeg har selvsagt lagt min ære i å snakke tysk, og de har forstått meg også. Greie folk!

Dette husker jeg godt fra jeg bodde i Innsbruck også. De legger til rette slik at folk kan få drikke fra kilder og bekker på turveiene. Dette må man jo bare like.

Nevnte i forrige innlegg at det er svært godt tilrettelagt for folk som vil ut på tur her. Virkelig imponerende, og folk benytter seg av tilbudet. Det eneste jeg syntes var vanskelig var at de ikke merker skiltene med antall kilometer, men tiden det tar å komme dit. Litt rart! For fart er jo veldig individuelt. Men jeg fant etter hvert ut at når jeg løp rolig brukte jeg ca. 1/3 av tiden som var angitt på skiltene.

Deler av rulleskiløypa - tidvis farlig fordi italienere ikke leser/respekterer skilt og går med barnevogn i løypa eller på ski i feil retning osv. Slikt kan irritere og ikke minst skremme en regelorientert nordmann ganske kraftig.

Samtidig var det det ingen andre løpere her, og det må det bli slutt på. Merkelig! Jeg traff på joggere inne i byen og rundt Wildsee (type Sognsvannsrunde, bare flatere), men traff bare ei løpende dame (ingen menn) på noen av langturene. Hvilket jo bare gjorde at folk ble desto mer imponerte av meg...

Fra toppen av Gschwandtkopf ned mot byen

Jeg har løpt/gått så fort jeg greide opp en liten alpinbakke (Gschwandtkopf) inne i byen to ganger. Det var 350 høydemeter på omtrent 1,5 km - så det var bratt og slitsomt.
Men åh så gøy, for så mye heiing jeg fikk! Første gangen jeg gjorde turen over det lille fjellet dro jeg forbi mange på vei opp. I tillegg var det mange som så meg fra stolheisen (latsabbene). Så da jeg kom opp var det en franskmann som hadde tatt heisen som klappet og ropte: Bravo! Og da var det flere som hengte seg på. Litt flaut, men ganske moro også. Da jeg hadde pustet ut, tatt inn utsikten og skulle løpe ned igjen (den lange, men løpbare veien), ble jeg fulgt av Allez! Allez! Jeg løp ganske raskt ned igjen også, og litt ned i bakkene var det en gjeng italienere som klappet og ropte Brava! til meg.
Så det opplevdes som om jeg hadde vært med i et motbakkeløp, med kun én deltaker; meg. Men masse glade tilskuere. Kult. Sydeuropeere er også mye mer utadvendte enn vi her i nord. Så det skal mye mindre til før noen kommenterer det du gjør.

Siste dag i München: Neues Rathaus

Siste Weissbier og Bretzel

Turens siste slott; Nymphenburg

Må definitivt tilbake til München - likte det lille jeg så.

Det jeg lurer på nå er hvorfor jeg ikke har gjort dette før? Jeg skal i hvertfall gjøre det igjen, snart.
Jeg sa også til dem på hotellet at jeg skulle komme snart tilbake. Flere som blir med da kanskje? Ja, bli med! Det er fullt mulig å få det til uten at det koster skjorta (selv om denne turen nok har kostet meg opptil flere skjorter og muligens litt flesk - men det var verdt det, og jeg la heller ikke opp til en reise på sparebluss før jeg dro).

Til slutt under mottoet; har det pels, vil det sikkert kose - dyr jeg har klappet på turen:

Koseku

Kosehest

Kosegemser

Kosedådyr; gresset er jo grønne på den andre siden

Det var flere vesener også, blant annet tamme ekorn som jeg aldri fikk tatt bilde av.
Og om du skulle lure på hvor hundeeieren drar på ferie, så kan jeg fortelle at det er til Seefeld. Masse glade turisthunder i alle fasonger og størrelser. Selv veskehundene var med på fjelltur og så ut til å digge det.