I'm on a ride - fast - to where I don't care!

tirsdag 30. september 2014

Fraværsmelding: løpepermisjon - tilbake om to uker...

Har vært på NIMI og tatt kortisonsprøyte nr. 2 i dag - en skikkelig hestedose denne gangen. Tok jo en sprøyte i slutten av mai, slik at jeg skulle være i stand til å gjennomføre Mont Blanc Cross. Da fikk jeg lov til å trene løping igjen etter noen få dager, dels fordi jeg måtte (jeg jobber jo som treningsinstruktør), og fordi det ikke ble satt så mye i hælen den gangen. Så da var det ikke så stor belastning for senen som sprøyten ble satt i.

I dag ble det derimot satt en skikkelig dose, så nå skal jeg prøve å unngå løping i to uker. Det er høstferie fra Trening uten tak denne uka, så jeg har planlagt dette i lang tid for å passe det inn i programmet.
Forrige injeksjon var veldig vellykket, så jeg har veldig tro på at dette skal ta knekken på problemet for godt. Og det er definitivt verdt to uker uten løping. Det er viktig å ha langsiktig fokus. Nå har jeg slitt med dette ett år. Det var i fjor på denne tiden smertene meldte seg første gang. Så på tide å bli kvitt det.

De neste to ukene skal jeg sykle, svømme, bli sterk og fortsette mitt store høstprosjekt; å lære å stå på hodet.
Jeg elsker utfordringer, å lære meg nye ting og ikke minst rusen man får av å mestre noe man trodde man ikke kunne. Så i høst går jeg på et yogakurs som heter Yoga upside down. Om jeg vil greie å komme meg opp i håndstående uten hjelp i løpet av kurset, stiller jeg meg tvilende til ut fra hva jeg har greid til nå (jeg er ikke akkurat kursets stjerneelev). Men jeg skal i hvertfall gjøre mitt beste.
Uansett så har jeg greid å komme meg opp i hodestående (mot en vegg, dog), og stått på hendene med knærne på overarmene i ca. 2 sekunder. Så jeg har egentlig allerede overgått egne forventninger. Årets julebordnachspieltriks er allerede i boks. To be continued...

2 kommentarer:

  1. Eg må jo berre ønske deg god bedring til hælen din!
    Eg har fått plantar fascitt (diagnose første veke i september - men "utbruddet" var nokre veker før det), og hælspore er jo på ein måte litt i slekt med plantar fascitt, og derfor føler eg med deg.

    Samanlikna med meir akutte skadar, f.eks. i kneet så er belastningsskade ikkje noko kjekt å ha altså.
    Eg håpar du blir kvitt smertene i hælen, for eg har skjønt at du er nødd til å bruke føtane dine i kvardagen, mens eg tross alt kan både hinke og halte og gå på krykker for å unngå belastning (og ikkje minst - feilbelastning og dermed skade knea).

    Er av og til innom bloggen did og snikles utan å kommentere, for eg er litt treg slikt sett ;)

    God bedring!

    Imke

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, og god bedring til deg også.
      Er optimist jeg nå, og har trua på at jeg skal bli kvitt det i høst. I følge legen kan hælsporen bare vokse til et visst punkt. Når den har kommet seg dit så stopper irritasjonen av seg selv. Jeg fosøker bare å speede opp prosessen med såler og kortison. :-)

      Slett

Related Posts with Thumbnails