Lønn for å sykle

Lunsjpause på jobben

Jeg får betalt for å sykle én gang i året. Det er et helt strålende tilbud fra min arbeidsgiver, som jeg selvsagt benytter meg av. Vi blir kjørt til Stryken med buss og sykler tilbake til Oslo. Men den bussen bruker ikke jeg å sitte på med, jeg sykler begge veier (så klart).

Traff kollegaer på Kikut; meg, Cecilie og Tonje (foto: Tonje Eimot)

I dag syklet jeg rv4 til Stryken. Det er ei mil lenger enn å sykle gjennom marka. Motvind hele veien nordover. Dagens total ble 76 km. Slettes ikke verst på en vanlig onsdag.

Totalbelastningen har vært for høy i det siste, med to jobber, mye annet som skjer og mye trening. Så kroppen er veldig støl og det føles tungt. Men når jeg vel kom i gang i dag, gikk det greit. Det som slo meg ut var å sitte lenge i sola på Kikut. Så det ble verken SRM (men det hadde jeg i grunnen slått i fra meg tidligere i uka) eller svømming med våtdrakt i kveld. I stedet ble det to timer på øyet. Men det trengtes visst. Fortsatt ikke helt i slag nå.

Planen er å trene meg litt i senk nå før jeg reiser til Chamonix, og hvile meg i form der nede før løpet. Så i morgen er det på'n igjen.