Gratiskilometer, med høy kostnad...

Nydelig dag å ikke være påmeldt Birken... (Foto: Espen Ringom, komfortsona.no)

Jeg deltok på vårens første gratiskilometer i går. Har deltatt før, og vet at jeg slettes ikke får kilometerne gratis på disse turene. Til det blir farten altfor høy. Det er altfor lett å la seg rive med av farten til de som ligger foran, og da blir det ofte litt slitsomt på slutten.
Gratiskilometer er et åpent tilbud om å felles langturer i Osloområdet med ujevne mellomrom. Det er bare å melde seg inn i gruppen på Facebook, så får du beskjed når det er en tur på gang. Neste tur er 1. mai. Bilder fra turene finnes her. I går var vi ca. 60 stykker - helt vilt. Har hørt fra flere ikke-løpere at løpere aldri smiler - ta en titt på bildene fra Gratiskilometer, og få bevis på at det definitivt ikke er sant!

Min plan var å ligge bakerst i gruppen. Småforkjølet, var ute og drakk øl fredag kveld pluss, pluss, pluss (dårlig form hele uka) - det tilsa en rolig tur. Sånn ble det jo selvsagt ikke, for de jeg la meg sammen med hadde ikke tenkt å være noen sinker. Så det ble 5.15-fart eller fortere som gjaldt.
Min plan var å trene intervaller i dag, så etter 10 km i den farten fant jeg ut at nok var nok dersom jeg skulle få til en god økt i dag. På det tidspunktet begynte jeg både å få vondt i den høyre hælen og venstre forfot. Normalt får jeg ikke smerter i hælen før etter økta. At jeg begynte å kjenne det underveis lovet ikke godt. Derfor senket jeg farten, og lot meg falle lenger og lenger tilbake i feltet - men rakk ikke havne helt bakerst før vi var i mål. Det ble i overkant av 21 km, og den lengste turen så langt i 2014 for min del. Men det kostet. Beina var vonde - og er det fortsatt.

Er ikke første gangen denne uka jeg har løpt en rolig tur som ble altfor rask. Vi har en og en halv time med trening i arbeidstiden i uka til rådighet på jobben. Tidligere brukte jeg å løpe sammen med Astrid. Men hun har nå sluttet ved UiO. Så da har jeg forsøkt å dra i gang fellesløping på jobben. Det har vært en litt nølende start, men jeg har greid å få med én person hver uke.
Sist onsdag ble det med en kar jeg ikke har løpt med før. Tror heller ikke han får bli med noe mer! Han syntes nemlig at 5 blank til 4.45-fart var rolig, så jeg fikk kjørt meg litt mer enn jeg hadde tenkt. Det gikk greit, men vi brukte 53 minutter på en runde jeg normalt bruker 62 minutter på (med da med veldig lav puls). Kan ikke akkurat kalle løping i 5 blank et lavterskeltilbud - slik jeg har reklamert med, så jeg skal ned igjen på 6 blank-fart neste tur.

Jeg har skrevet om at den høyre hælen har kranglet litt i vinter. Det var ganske bra en periode, og jeg trodde det var på vei til å gå over. Men så kom det tilbake under skidagen på jobben, og etter det har det ikke blitt noe særlig bedre. Så forverret det seg kraftig under og etter turen i går.
I dag har jeg måttet ta et oppgjør med meg selv, og innser at hvis jeg ikke tar tak nå, så kan jeg ende opp med å spolere nok en barmarkssesong. Derfor, fra og med i dag er det full løpestopp i to hele uker pluss en Voltarenkur. Ergo kommer jeg i gang med svømmingen enten jeg vil eller ikke. Styrke og spinning kan jeg også drive med, så jeg skal nok få tiden til å gå. Rulleski kan jeg ikke drive med, det har vist seg å være verre for hælen enn løping.
Jeg skal kjøpe meg sykkel denne våren, men hadde ikke tenkt å gjøre det enda. Hadde passet veldig bra å kunne sykle langturer på sykkel nå, men det får gå. Håper jeg greier å ta knekken på det denne gangen, slik at jeg kan begynne å løpe igjen i april.


Jaja, jeg burde sikkert ha tatt tak i dette før. Men det kommer alltid en "skal bare" i veien - inntil man bare må ta tak - som nå. To uker med innetrening og vondt i magen i vente. Men to uker er ingenting i den store sammenhengen, egentlig.