Living on the edge...

Etter at den kalde adventskoselangturen endte med store smerter i forfoten bar det rett til NIMI for å se om det var hjelp å få. Ortopedingeniøren mente at kulda nok kunne ha bidratt til at problemet så plutselig oppsto igjen; skoa mister all demping, underlaget er hardere enn normalt grunnet frosten og føttene i seg selv merker også kulda. Håper han har rett!

Sålejustering i praksis

Men han fikset også på fotsengene mine, slik at jeg får et høyere løft under forfoten. Det skal gi mer rom for nervene som kommer i klem, slik at jeg forhåpentligvis slipper unna smertene. Men, og det er et stort MEN her. Jeg har gjort dette én gang tidligere, dvs. justert opp løftet under forfoten på mine gamle fotsenger, og da endte det i tretthetsbrudd bare noen uker etterpå. Ergo, jeg er spent på hvordan dette skal gå...

Jeg vandrer på en ganske tynn line mellom to onder her. Uten såler kommer nervene i klem, jeg får vondt og greier ikke løpe. Med såler får andre deler av foten store belastninger, som tidvis har blitt overbelastning. Først var det tretthetsbrudd. Etter at jeg fikk de nye fotsengene for omtrent ett år siden slet jeg lenge med irritasjon og betennelse i plantarfasciiens feste i forfoten. Det greide jeg heldigvis å kvitte meg med utpå våren. Men faren er at det vil komme tilbake nå.

Så jeg har måttet ta det pent i etterkant, og må nok belage meg på det en stund til, inntil jeg er sikker på at føttene tåler den nye belastningen. I utgangspunktet var det litt synd, for nå var endelig venstre leggen i godlune igjen. Men i forrige uke fikk jeg en skikkelig forkjølelse, så da var det i grunnen ikke mer å tenke på - roen innfant seg helt naturlig.

Observert på vei til Bislett en lørdag morgen - stor humor, Bislett style

Foruten en liten løpetur inne på Bislett helgen før den som var, har jeg knapt hatt løpesko på beina siden den lange turen 2. desember. Når det gjelder Bislett, så var det et hjertelig gjensyn. Der hang jeg en del før, men nå begynner det mer enn ett og ett halvt år siden sist jeg trente under tribunene. Helt sykt hvor fort tiden går. Men jeg håper selvsagt at det skal bli mulig å ta igjen noe av det tapte i vinter.

Min stue for tiden: 1. sykestue (midlertidig)

2. smørebod (og sånn blir det forhåpentligvis værende en stund)

I dag har jeg trosset forkjølelsen og tatt årets første skitur. Endelig fikk jeg mulighet til å teste ut hvordan det er å bo med gangavstand til lysløypa. Føret kunne vært bedre, men det var deilig å komme seg ut på ski igjen. Og, det er definitivt ikke feil å bo sånn til som jeg gjør nå. Blir det bra skiføre i vinter, kommer jeg nok til å tilbringe mange kvelder på ski i Maridalen i vinter. Uff, så trist...