Min påske...

Normalt prøver jeg jo å omsette fritid i tilbakelagte kilometer ved hjelp av egen kropp, men sånn har det ikke blitt denne påsken. Synes Knutsen og Ludvigsen skal få oppsummere elendigheten for meg:

Syk

Det verste med å våkne opp det er når jeg er syk.
Magen min er fæl og dum og skallen min er myk.
Og røde hunder, meslinger og alt som ille er - mhm.
Det herjer rundt i kroppen min som råtne tyttebær - mhm.

Så kjedelig å ligge her og ikke være frisk.
Ikke er det godt med mat og slettes ikke fisk.
Ikke kan jeg lese, for det har jeg ikke lært - mhm.
Og hvis jeg nå vil synge blir det bare tull og fælt - mhm.

Da må jeg
holde sengen hele dagen.
Får bare
havresuppe ned i magen.
Den er sleip og glatt,
men det er for at
da blir jeg mye raskere frisk igjen.
Sier Ludvigsen.

Det verste er når jeg blir frisk for da må jeg stå opp.
Når endelig det begynner å bli artig er det stopp.
Har du prøvd å snyte nesen mens du synger ompa - hm?
Har du prøvd å plukke dyna opp fra gulvet med rompa - hm?

Nei, jeg vil
holde sengen hele dagen.
Får bare
havresuppe ned i magen.
Den er sleip og glatt,
men det er for at
da blir jeg mye raskere frisk igjen.
Sier Ludvigsen.

Det er bare en god gammeldags forkjølelse, men den har greid å ødelegge hele påsken til nå. Har lungekapasitet på linje med en 90-åring med kols, så fysisk aktivitet er helt utelukket. Litt kjipt, men heller forkjølelse enn skade. Og klok av det som skjedde for to år siden, da jeg ødela hele våren ved å løpe konkurranse med sykdom i kroppen, tar jeg det med ro til det er over. Håper jeg snart er på siste verset, og kan snyte nesen mens jeg synger ompa...