Uventede virkninger av "sykle til jobben aksjonen"

Den 25. april starter årets Sykle til jobben-aksjon for resten av landet. Min egen aksjon startet allerede den 2. januar. Da gikk jeg hardt ut, og hadde som målsetning å greie å sykle til jobben hele 200 dager i løpet av 2012. Dessverre ser jeg at det målet kommer jeg ikke til å nå. Det har vært for mange tjenestereiser, skiturer rett etter jobb (ikke lett å sykle med ski på bagasjebrettet), sykkelen har vært inne til reparasjon samt at jeg skal ha ferie innimellom, så da går ikke regnskapet opp. Men jeg skal fortsatt prøve å komme så nærme 200 som jeg bare greier. I uka som kommer, vil jeg runde 50 dager hittil i år. Det er jo ikke så verst det heller.

Finn to feil...

Men det har oppstått noen uventede bivirkninger av all syklingen, og dette har sneket seg fram uten at jeg har tenkt over det.
For et par uker siden oppdaget jeg at det hadde oppstått et hull grunnet slitasje på et meget ubeleilig sted på mine yndlingsjeans. Dette skjedde selvsagt på jobb. Visstnok har vi en ganske slapp dresscode der jeg jobber, men ett sted går grensen. Buksene var ikke så slitte ellers, så jeg skjønte ikke helt hvorfor de var så enormt slitte i baken. En titt på resten av buksene mine i skapet, bekreftet mistanken. Det var nemlig klare merker etter sykkelseteslitasje på dem alle. Billedbeviset taler for seg selv...

Så om folk ikke tror at jeg har syklet hele høsten og vinteren gjennom, så har jeg buksene som beviser det. Dette var en bivirkning av forsettet som jeg ikke hadde tenkt på, men Sykle til jobben-aksjonen medfører altså høyere jeansutbyttingshastighet. Godt det stadig er salg på H&M. For med den slitehastigheten jeg er oppe i nå, har jeg ikke råd til å slite ut dyre Acne-, Dieselbukser og liknende svindyre merkejeans annenhver måned. Så det blir kun billigmerker på meg framover, derimot blir jeg ofte å se i nye bukser.