Våryr, men fornuftig...

I dag gikk Fredrikstadløpet av stabelen, og der var ikke jeg. For første gang siden jeg begynte å løpe, sto jeg ikke på startstreken. Litt vemodig, men forhåpentligvis kommer det nye sjanser. Faktisk begynner det nå å nærme seg ett år siden sist noen tok tiden på meg når jeg løp. Det må det bli en endring på!

Ekstremt urutinert landistanseløper på startstrek i Fredrikstad i 2009 - good times!

Jeg er nå så smått i gang med å løpe igjen, med trykk på smått. Det er ikke snakk om mye, fort går det heller ikke. Men så langt har det i hvertfall gått framover. Jeg føler selv at jeg starter helt på nytt nå, men det stemmer vel ikke helt. Når jeg husker tilbake fra starten sommeren 2008, så var jeg voldsomt støl i diverse rare muskler etter en kort løpetur. Nå blir jeg ikke støl av rolig løping. Selv om pulsen er for høy på lav fart nå, var det nok mye verre den første sommeren. Men langt fram til der jeg var da jeg sto på startstreken i mitt første Fredrikstadløp i 2009 er det definitivt.

Jeg begynt å legge noen planer for våren, men det dreier seg kun om å kunne trene mot å kunne tåle å løpe mer, ikke å prestere. Jeg har funnet en gulloppskrift på styrketrening i vinter; en TRX-time og en knallhard kettlebellsøkt i uka. Har aldri hatt en sterkere core enn for øyeblikket, og er i stand til å gjøre mange rare ting med kroppen som jeg aldri har greid tidligere. Så skaden har da gitt noen positive utslag.

Har tenkt å fortsette med styrketreningen samtidig som jeg trapper opp løpingen sakte, men forhåpentligvis sikkert. Turene blir ikke så lange for øyeblikket, så hvis jeg skal ut på langturer, må det bli på sykkel. Håper derfor på mange lange og fine søndagssykkelturer i marka denne våren.

Fra dagens sykkeltur - fortsatt vinterføre rundt Maridalsvannet

Var ute og syklet en tur i dag, men siden jeg har lagt om til sommerdekk på sykkelen turte jeg ikke legge ut på skogsbilveiene etter at jeg fant ut at det fortsatt var full vinter på gangveien mellom Kjelsås og Brekke. Siden det er spådd fint vær hele kommende uke, er det lov å håpe at man både kan løpe og sykle i marka i påsken. Jeg drømmer om tørre og bare stier nå.

Isen ligger fortsatt på Maridalsvannet også, men rundt vannet er det definitivt vår.

Torsdag var jeg innom min første intervalltrening med OSI på en evighet. Var spent på om jeg i det hele tatt ville greie å holde følge på oppvarmingen. Det gikk heldigvis bra. På dragene lå jeg desidert sist, og gjorde kun én serie. Jeg må jo begynne veldig forsiktig. Men det var stas å kunne trene sammen med noen igjen. Har, med noen små unntak, vært en rimelig ensom tilværelse jeg har ført på treningsfronten det siste året. Det må det bli en slutt på!

Som sagt har jeg ikke begynt å planlegge noen konkurranser enda, og på vårens løp blir jeg kun å finne som tilskuer. Men ett unntak er det. I fjor brukte jeg SRM-brikken min én gang - én gang!... Uff! Det skal det bli en slutt på denne sesongen. Har aldri villet løpe en-rundere på SRM, men siden det nå er alt jeg får lov til, håper jeg det blir mange en-rundere rundt Sognsvann framover. For de som ikke har fått det med seg; SRM-sesongen starter onsdag 11. april kl. 18.

Men før det er det påske, og da skal det trenes... Gleder meg allerede!