Skirenndebutant i Ingalåmi 2012

Blid først start - og overhodet ikke nervøs (det var noe  nytt)

Stemmer kanskje ikke helt at dagens renn var min debut på skirenn. Mener å huske at vi gikk skirenn i barnehagen. Men jeg synes ikke det skal telle på statistikken. Min strategi i barnehagerennene var for øvrig å stoppe rett etter start og vente på min bestekompis Lasse, slik at vi kunne gå sammen i tilfelle jeg ikke visste veien. I dag ventet jeg ikke på noen...

Den siste uka har vært svært slitsom mentalt grunnet boligkjøpet. Har nesten ikke sovet om nettene, og følt meg oppspilt, sliten og ganske tynget av alvoret samt hatt en svært urolig mage. Har derfor sovet svært lite, og ikke orket å trene i etterkant av skidagen. Ikke den beste oppladningen til skirenn.

Jeg og Rannveig (Futt) ble sittende i kø deler av veien til Lillehammer i går kveld. Siden vi skulle overnatte på Toten etter å ha hentet startnummer ble det en ganske sen kveld, og en veldig tidlig morgen.

Kom ikke her å si at jeg ikke tar oppvarming alvorlig...

Rett før starten går

Men jeg følte meg ikke så verst opplagt da jeg sto på start i dag tidlig. Overhodet ikke nervøs faktisk. Veldig rart, siden jeg alltid er nervøs på løp. Men nå hadde jeg ingen tanker om at jeg skulle kunne prestere så veldig. Skulle bare fullføre og ha det fint underveis.

Det ble ganske kaotisk da starten gikk. Siden jeg er så uerfaren med trengsel på ski, havnet jeg veldig langt bak, og det var veldig vanskelig å gå forbi de første fem kilometerne. Siden det er mye bakker på første runden, og jeg forsøkte å komme meg forbi de som gikk saktere enn meg, så jeg at jeg hadde veldig høy puls når jeg kikket på pulsklokka (noe jeg tror jeg gjorde bare to ganger på turen). For høy til at jeg ville å orke å holde samme intensitet i 30 km, så det var på tide å roe ned noen hakk.

Jeg oppdaget allerede på første runden at jeg hadde dårligere glid enn de fleste andre som gikk i samme fart som meg. Folk jeg gikk lett forbi i diagonalgang i både slake og harde moter, sklei rett forbi meg på flatene - selv om de ikke orket å stake like mye og hardt som meg. Det var veldig demotiverende og irriterende.
Siden jeg synes at jeg må være veldig økonomisk nå som jeg blir gjeldsslave, valgte jeg en billig preppeløsning på Torshov Sport. Det gjør jeg definitivt ikke én gang til. Neste gang blir det HF-glider, ja. Tydelig at det var mange av damene som hadde menn til å glide skiene deres etter absolutt alle kunstens regler (Cera og slikt), og det så man også mange bevis på rundt om på stadionområdet; menn med smørekofferter og medbrakt smørestativ.

Staking mot mål

Utenom dårlig glid og veldig glatte bakker på sisterunden (jeg var nedi flere ganger og har slått kneet mitt ganske mye), var det overhodet ingen skår i gleden i dag. Sola kom underveis, og da jeg rundet stadion etter første runde fikk jeg solbrillene mine av Rannveig i forbifarten. I tillegg ble det slengt noen meldinger fram og tilbake, til de andre tilskuernes store forlystelse. Rannveig: Du ser frisk og sterk ut, Adelheid. Adelheid: Jeg føler meg frisk og sterk også... Og det stemte, for da vi rundet stadion etter 15 km føltes det ikke som noe problem å ta 15 til - og det er en god følelse. Bra serviceteam jeg hadde med meg.

Da jeg kom i mål var jeg ikke spesielt sliten og svært glad. Dette ga mersmak! Jeg skal definitivt gå flere skirenn, men da skal jeg investere mer i glid, gitt. Tiden ble 2.11.47. Hvis jeg skal være helt ærlig og veldig tøff i trynet, burde det være mulig å komme seg under to timer ved gode forhold, med gode ski og mer trening både på teknikk og ikke minst kondisjon. Jeg har jo vært i bedre form enn jeg er nå, og håper å komme i bedre form igjen.

Serviceteamet knipset mange blinkskudd før karnevalsløpet (uff...).

Takk til Karianne og Rannveig for heiing og støtte før, under og etter løpet. Dette var gøy, så jeg håper dere blir med og støtter eldstesøster i løypene neste sesong også.

Like blid etter målgang som før start.