Kald sykkeltur på skiftende underlag

Gjentok sykkelturen fra forrige søndag; Maridalen - Kikut - Sørkedalen.
Grunnen til at jeg kjørte samme rute er at der vet jeg nå omtrent hvordan forholdene er (i hvertfall trodde jeg det), samt at det er brøytet hele veien. Nå på vinterstid er det ikke så lett å vite hvilke av skogsbilveiene inne i marka som er framkommelige, og hvilke som ikke er til å sykle på. Så da er det greit å holde seg til det kjente inntil videre.

Nå skal det sies at forholdene hadde endret seg mye på ei uke. Det var fortsatt stålis mange steder, men det var stort sett ikke lenger å oppdrive steder hvor den var helt blank og plan. Isen var svært sporete, og derfor veldig skummel å kjøre på. Havner man nedi et spor kommer man ikke så lett ut av det igjen. I tillegg var det overvann på isen noen steder (det er glatt!)
Samtidig var det veldig mange bare flekker på veiene nå. Flere steder var det også vanskelig å se forskjell på hva som var is og hva som var bare flekker - ganske skummelt.

Barflekker også i skiløypa til høyre

Is og barflekker - dagens tema

Oppkjørt is med grus - fint sykkelunderlag

Oppsummert så gikk det mye lettere å kjøre fra Hammern til Kikut i dag. Jeg turte til og med kjøre ned hele mørdarbakken mellom Bjørnholt og Kikut. Det turte jeg ikke sist uke.
Men etter Kikut og ned til Sørkedalen var det til gjengjeld mye verre å sykle enn siste gang jeg var der. Når jeg i tillegg trodde jeg skulle fryse av meg både fingrer og særlig tær i de lange bakkene ned mot Sørkedalen skole, var det en sånn passe hyggelig opplevelse.

Samtidig er det vel sikkert bedre å sykle i marka nå enn når telen går. Tipper der blir mye telehiv og gjørme i veiene da, og det er verre enn is (så lenge man har piggdekk altså).

Stor oppslutning om smøreservicen til Skiforeningen på Kikut - men få personer som var ute på ski dag.

Hadde veldig problemer med girene i dag også. De ville aldri gjøre det jeg ba dem om, så det var jo både slitsomt og frustrerende. Må tydeligvis unne min kjære Finse en tur til sykkeldoktoren snart.

Å sykle på vinterføre er forresten mye mer slitsomt og utfordrende enn på sommerføre, om noen måtte lure på det. Jeg ligger omtrent 5 km/t under vanlig gjennomsnittsfart på disse turene. Mange grunner til det, det går saktere i oppoverbakkene, men det er særlig nedover jeg taper tid. Da går det ikke fort, og hendene slipper aldri bremsene. Samtidig har jeg hatt veldig lav puls på disse turene, selv i de hardeste motene. Rart, for jeg sliter med for høy puls når jeg løper. Jeg tolker det som at formen egentlig ikke er så ille, men at kroppen er mer vant med å sykle enn å løpe for tiden.

Selv om dagens sykkeltur ble sånn passe, så vet jeg at det kommer nye og bedre dager. Veldig optimistisk på at jeg og Finse skal ha mange fine turer i marka i 2012.