Stålissykling

Føles litt merkelig å ha logget 53 km på sykkel i marka når vi fortsatt skriver februar. Men når skiføret er dårlig, og man tross alt har investert i piggdekk, må man gjøre det beste ut av det.

Tatt et av de få stedene hvor jeg turte å gå av sykkelen - ellers var det altfor glatt for å stoppe og prøve å stå på beina.

Hatt en fin tur, men med ganske høyt adrenalin. På skogbilveiene var det nemlig stålis, hard som betong og blank som et speil. Da er det moro med vinterdekk, men i nedoverbakkene er selv ikke det nok. Innimellom var det nemlig ganske dype spor i isen, og da blir det i overkant spennende. Heldigvis hadde jeg valgt riktig rute. Fra Hammern til Kikut var det ekstremt glatt. Men da er det mest oppoverbakker, og det går bra.

Fra dal til dal kaller jeg denne turen. Gjort den flere ganger før, men aldri på stålis.

Fra Kikut til Sørkedalen hadde sola tatt hardere på veien, pluss at det stedvis var strødd, så der var det ikke så glatt. Men til gjengjeld veldig sporete der sola hadde tatt mest. Så jeg tok det veldig, veldig pent i utforbakkene. Men en kjempefin start på sykkelsesongen var det likevel. Siden jeg har syklet til jobben i hele vinter, var det heller ikke noe problem å sykle fem mil. Får en sår i bakenfri dag i morgen.

Jeg stoppet på Kikut for et nødvending ærend. Det var det fullt av skigåere, men mindre enn normalt på en så fin februardag. Flere enn meg som synes føret er i overkant skarpt nå, tror jeg. Tross at jeg hadde møtt flere syklister inne i skogen, var det mange som stirret og kommenterte at jeg kom på sykkel.
Jeg tror jeg hadde gjort det beste valget i dag.

Spent på utviklingen ut over uka. Dersom føret er mykere neste helg, er det mulig jeg prøver meg på ski igjen. Ellers blir det mer issykling.