Endelig, endelig, endelig har jeg begynt å kjenne på det å være fysisk sliten og lemster igjen. Det er klart bevis på at jeg lever - og det føles herlig!
På nåværende tidspunkt kjenner jeg på en karamell i høyre skinke, pluss at både lår og hamstrings er såre. Dette toppes av at skuldrene er konstant såre og slitne - grunnet gode doser svømming av typen crawl og butterfly (selveste skulderdødaren) toppet med brutal styrketrening. Ikke så rart kroppen lurer litt på hva det er som skjer.
Før jeg fikk svømmeprogrammer av pt'en for et par uker siden, hadde jeg ikke vært andpusten siden i sommer, så det har vært hard en overgang, gitt. Jeg hadde også helt glemt hvordan det er å trene hardt når tilgangen til oksygen er begrenset. For sånn er det jo i svømming - man må aktivt oppsøke luft, og helst så sjelden som mulig (i crawl i hvertfall - og det er det det går i).
Tror jeg har hatt framgang på svømmingen allerede, tross at jeg kun har trent et par-tre uker. Det er moro, og motivasjonen er foreløpig godt til stede. Ved å teste fant jeg også ut at jeg greide øvelser jeg ikke trodde jeg hadde inne (det er tross alt godt over 20 år siden jeg trente svømming). Både flipvendinger og butterfly var noe som lå latent i kroppen. Tross at dette var noe av det siste jeg lærte før jeg ga meg. Det var gøy å finne ut. Har helt klart mye å jobbe med teknisk både på vendinger og nevnte svømmeart, men det helt grunnleggende er der. Jammen bra jeg testet, i stedet for å gå ut fra at jeg ikke greide det (note to self).
Skal snart ha en ny pt-time for å sjekke framgangen både hva angår teknikk, fart og kondisjon. Jeg har høye forhåpninger om å få ned 400-metertiden min fra sist (jakten på pers er jo alltid en sterk motivator).
Nå er jeg i ferd med å trappe opp både mengde og intensitet på treningen igjen. I tillegg til svømming og styrketrening, har jeg også veldig forsiktig begynt å teste ellipsemaskin.
Det eneste som mangler for å få et fullverdig treningsprogram nå er langturer - men det er hinsides rekkevidde på lang, lang tid, så det må jeg bare leve med.
Jeg kommer til å være marinert i klorvann (og kan sikkert luktes på lang avstand for tiden) i lang tid framover. Dersom det er flere halv og helskadene kondisjonsutøvere der ute, så er det bare å joine meg i svømmehallen på Domus Athletica.
Så herlig at du får trent godt Adelheid. Jeg skjønner at du savner løpingen, men du er kjempeflink til å finne erstatninger og glede deg likevel! Flott instilling har du!
SvarSlettHey! Jeg må også begynne å svømme pga de dumme skadene jeg sliter med og har planer om å begynne å svømme på Domsu Athletica! Kansje vi kan begynne å svømme sammen? Men jeg er nok litt mer uerfaren i butterflay og craw..er mer på den vanlige svømmingen...
SvarSlettTakk Siri! Jeg prøver å ha som motto at jeg skal gjøre det beste ut av situasjonen. Å gjøre det verste ut av det er bare slitsomt. Så bedre å svømme enn å sitte hjemme å sture. :)
SvarSlettDomus Athletica er et bra sted å svømme, så det er vel ikke mye å tenke på, Nina. Bare at det innimellom er veldig fullt i bassenget. Men skal du se snurten av meg må du opp tidlig om morran. Jeg svømmer nemlig før jobb (07.00) og i helgene...
Så bra å finne glede i en ny idrett når favorittidretten må oppbevares på hylla. Svømming er vel til og med bedre enn løping, med anke på at dy får trent hele kroppen uten å utsette den for belastningen løpingen innebærer. Skal nok svømme etterhvert jeg også.
SvarSlettSpar det til du må, Janicke. Løping er nå en gang best. Savner å være ute i det fantastiske høstværet vi har om dagen - løpe i skogen mens sola skinner og høstvinden rusker i tretoppene, DET ER REN LYKKE! :o)
SvarSlettNAJS!! Du er tøff og jeg vet ikke om jeg tørr vise meg sammen med deg i svømmebasenget; det kommer til å bli meget pinlig for meg å svømme i bane ved siden av deg gitt!!! ;-)
SvarSlettPinlig? Nei, pinlig er det å ikke tørre. Så det så! :o)
SvarSlett