Uke 3: hardkjør og restitusjon

Har hatt besøk av nevøen min siden torsdag, noe som betyr at det ikke har blitt så mye trening de to siste dagene. Siden jeg visste at jeg skulle få god tid til restitusjon nå, kjørte jeg hardt ut i begynnelsen av uka.

Forrige helg ble det en lang skitur i bra tempo på lørdag, som jeg beskrev i forrige bloggpost. Søndag var jeg på spinning og tok meg skikkelig ut. Kjente også godt i kroppen at jeg hadde gått ganske hardt på ski dagen før. Mandag var det restitusjon på sykkel, styrketrening og én time idrettsmassasje på kvelden. Massasje er noe jeg har tenkt å fortsette med ganske hyppig framover, i det håp at det skal hjelpe meg å holde krampetendensene i leggen i sjakk. Jeg trener i SiOs anlegg, siden jeg er ansatt ved UiO og får kjøpt adgangskort billig. De har byen beste tilbud på idrettsmassasje, så det er noe jeg kan gjøre ofte uten at det koster skjorta.

Tirsdag kjørte jeg en rolig "langtur" på mølle, og fikk klar beskjed om at nyttårsforsettene nå er ute og får kjørt seg; det var nemlig fullt på alle tredemøllene på Nydalen Athletica kl. 07.00 på morgenen. Hjelpes! De gangene jeg trener der så tidlig, bruker jeg å ha stedet helt eller nesten helt for meg selv.

Onsdag var en ganske tøff dag med to økter; først en klassisk 4 * 4 på mølle på morgenen og deretter en lengre styrkeøkt etter jobb. Begge deler gikk bedre enn forventet. Har gått litt forsiktig fram på intervallene i det siste, siden jeg har vært redd for å dra til krampen igjen. Men håper at jeg snart skal kunne kjøre 100% igjen uten frykt for at noe skal skje (annet enn at jeg får syre opp til ørene og blir sliten). Tok i bra på styrkeøkten også, for den har jeg kjent godt i kroppen i dagene etterpå.

Torsdag tok jeg en ny rolig "langtur" på mølle. Det er jammen godt Bislett åpner igjen snart, for jeg sliter med å motivere meg til å løpe noe særlig mer enn én time om gangen på mølle. I begynnelsen, da jeg var nyforelsket i løpingen, kunne jeg løpe i evigheter på mølla uten å miste motivasjonen. Men nå, som jeg og løpingen er godt gift, er tålmodigheten ikke like stor. Jepp, dette er for livet, men alt er ikke like rosenrødt lenger, og jeg har sett at det andre parten har noen feil og mangler som jeg ikke er like tolerant til. På torsdag var forelskelsen likevel litt tilbake, for da gikk 11 km på mølla som en drøm uten noen form for motivasjonsbrist. Hurra!

De to siste dagene, med nevøen min på 9 år på besøk, har bestått av restitusjonsaktiviteter for meg og harde treningsøkter for ham. Vi gikk en skitur på godt og vel ei mil i Lillomarka på fredag morgen. Her snakker vi altså om to skulkere. Tante hadde tatt seg fri fra jobben, mens nevø hadde fått fri fra skolen, med mammas velsignelse, for å reise til storbyen for å gå på ski og på kino midt i skoletiden. Livet er urettferdig!

I dag startet vi dagen i svømmehallen og gikk tur-retur Sognsvann-Ullevålsseter i lysløypa på kvelden (hvor vi hilste på ponnyen på bildet). Ikke ofte du hører en 9-åring be om lov til å få legge seg kl. 20.45 på kvelden, men det har jeg hørt de to siste kveldene... Han uttrykte store forventninger om at vi skulle "trene sammen", nå som han skulle på besøk til tante Trening i 4 dager, og de forventningene tror jeg har blitt innfridd.
I morgen står det museumsbesøk og kakaobar på programmet, så håper jeg han kommer seg litt før han skal leveres tilbake til opphavet. Selv har jeg planer om å tjuvstarte en ny treningsuke med nok en spinningøkt i morgen ettermiddag.

Hvis beinet slutter å bråke, har jeg planer om å kutte ut spinningen, og øke på med løpingen i tillegg til så mye skigåing jeg bare rekker med fra utgangen av denne måneden. Krysser fingrene for at det blir slik jeg vil.