En lang natts ferd mot dag på Jessheim

I dag våknet jeg først litt før kl. 12, og de som kjenner meg godt lurer sikkert fælt på hvordan det kan ha seg? Nærliggende å tro at jeg har vært tøff på bar hele natta, og jeg føler meg også bakfull; skallebank og mage i fullt opprør - uten at jeg skal gå i nærmere detalj på det. Vet ikke om dagens tilstand skyldes nattens aktiviteter eller om det er noe annet, men det viser seg sikkert utover dagen.

Så hva har jeg da gjort i natt? Jo; jeg fikk jo et nært og kjært forhold til Jessheim søndagen som var, så da muligheten dukket opp til å få dra tilbake, slo jeg til. Fra litt før kl 22 i går kveld og i nærmere fire timer utover løp jeg rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt.... på Jessheim stadion, sammen med en gjeng knallharde ultraløpere. De fleste av dem hadde som mål å løpe rett i overkant av en maraton. Greide ikke å motivere meg til å fullføre det selv. Magen gjorde mer og mer opprør ut over natten, og det ble noen turer i garderoben, og vanskeligere og vanskeligere å komme i gang igjen etter hver gang. Nå bruker jeg også å være i seng kl. 22, ikke på startstreken på et maraton, så at jeg holdt meg i gang i nesten 4 timer får være bra nok denne gangen. Har litt å gå på enda hva angår mental løpestyrke målt mot disse karene.

Det ble vel i overkant av 3 mil på meg, men vet ikke nøyaktig, siden jeg greide å slå av klokka da jeg rotet med å slå på lyset på den, og jeg vet ikke hvor lenge jeg løp med den avslått. Uansett, ikke viktig - tiden i bevegelse som teller for meg. Har sjekket pulsen målt på klokka mi i dag, og ut fra den var det kjempekvalitet på økta - løp med veldig lav puls. Bruker ofte å ha problemer med å holde puls/fart nede på langturene mine. Beviset på at jeg har hatt en bra økt, har jeg fått via at jeg overhodet ikke kjenner det i muskler/ledd i dag. Var veldig støl etter en styrketrening på torsdag, og kjente det veldig godt i legger/hamstrings i natt (eksentrisk legg kan være en killer for leggene), men i dag er det som blåst bort. Kroppen er rar! Ørten runder på tartandekke var det som skulle til.

Ut over natten forsvant også skyene og det ble stjerneklart, ikke mange løpeturer jeg har hatt under stjernehimmel! I tillegg har jeg fått høre mange "røverhistorier" om ultrakonkurranser rundt i verden og om ultraløpetrening.
For den vanlige mann/kvinne i gata er det helt, helt sinnsykt at et menneske er i stand til å løpe konstant i 24 og helt opptil 48 timer i strekk osv - her setter bare fantasien grenser. Men når man først har begynt å teste sine egne fysiske og mentale grenser innen løping, og selv kjenner på sin egen kropps muligheter, forstår man mer og mer av dette - men det krever stor innsats, mentalt styrke og mye tålmodighet for å komme dit. Vi snakker maaaaaange timers trening, men denne typen løping er ikke bare for galninger - det må jeg bare avkrefte med en gang! Man må bare pushe seg selv litt til, litt til og litt til helt til man kommer dit.
Men hvis noen hadde sagt til meg for bare ett år siden, at jeg skulle bruke en novembernatt på å løpe på en bane sammen med en gjeng ultraløpere, hadde jeg nok sett ut som et spørsmålstegn. For ett år siden var ultra et ganske nytt begrep for meg. Helt utrolig hvordan ting, fokuset og livet generelt kan endre seg på forholdsvis kort tid.

Mitt eget mål som løper er å bli et forholdsvis kjapt "råskinn" på halv og hel maraton, 10 km vet jeg ikke om jeg noensinne får taket på, men har ikke gitt opp. Men det må en del lange langturer til, så hvis jeg får muligheten til å bli med denne gjengen igjen, gjør jeg nok det - hyggelig å bli så godt mottatt som ukjent nykommer. Mine meritter er foreløpig også veldig puslete i forhold, med kun én maraton under beltet.
Det var en veldig bra treningsøkt! Og kjenner jeg meg selv rett, så må jeg nok snart søke nye og lengre utfordringer. Tviler på at jeg greier å holde motivasjonen oppe dersom målet for framtiden kun er bedre tider på kjente distanser - det holder bare ikke for meg... Framover skal jeg også oppsøke og prøve ut litt forskjellige typer treningsfelleskap og prøve nye ting. Hittil har jeg trent mest alene, men det er greit med litt drahjelp innimellom.
I natt fikk jeg også trening på en situasjon jeg kommer til å havne i ofte neste sesong, jmf. mitt mål om å konkurrere oftere, nemlig å bli forbiløpt av Gjermund Sørstad. Det er noe jeg har opplevd flere ganger denne sesongen, og i natt løp de raskeste forbi meg ofte på slutten av natten. Helt vanvittig fart å holde i 6 mil, spør du meg.... Men det inspirerer til ytterligere egeninnsats.

Natten ble avsluttet på Esso'n på Jessheim sammen med de lokale rånerheltene. Er jo selv oppvokst på et lite sted i innlandsnorge med et velutviklet rånemiljø - helt utrolig hvor likt dette miljøet er over alt, og hvor lite som har skjedd på alle disse årene...

Til slutt; til han som i natt spurte meg om vi drev med nattjogging - NEI!; jeg jogger ikke, jeg LØPER! Jogging er for meg noe man gjør for å holde seg litt i form og vekta under kontroll, jeg har litt andre mål for det jeg driver med... Løping har blitt a way of life, derfor jeg blir litt provosert over å bli kalt jogger. Men det var sikkert godt ment, bare jeg som er hårsår!

For de som ikke tror meg angående nattens bravader, her er det til og med billedbevis, Kondisforum - nattmaraton på Jessheim 20. november