Langtur midt i arbeidstiden - og om å dusje med skoa på!

Jeg sjekket værvarselet i forrige uke, og da var denne tirsdagen siste dagen det var meldt noenlunde vær denne uka. Spurte sjefen om jeg kunne ta halve dagen fri - og det fikk jeg! Nå har det skjedd litt etter det, så egentlig burde jeg ikke gjort det, men skitt au, ingen dør.... Og hva bruker man så disse timene til - man LØPER I MARKA, så klart! Jeg forsøker nå å få med meg så mange turer jeg greier innen høsten blir vinter og lar det til og med gå ut over jobben (tipper nok jeg tar det igjen, men).

Kl. 12.00 strøk jeg ut døra, tok første T-bane til Sognsvann og satte kursen mot Ullevålsseter på sti. Har et litt anstrengt forhold til den stien siden den ødela sommeren for meg (vrikket ventre ankel der tidlig i juli - og dermed måtte sommertreningen reorganiseres), men jeg gikk likevel på med friskt mot. Det var bløtt og ganske sleipt, antydning til is mange steder. Et par kilometer inn ble jeg forbiløpt av en høy, ung mann som sier "hei" i det han løper forbi. "Hyggelig", tenkte jeg og sa "hei" tilbake. Litt lenger inn møter jeg samme fyr igjen, og etter å ha løpt forbi meg kommer han tilbake, stopper meg og spør hvor han er. Med tysk aksent forklarer han at han har løpt seg helt vill og forsøker å komme seg tilbake til Sognsvann (han hadde løpt rundt der i over 2 timer). Jeg forklarer at han bare kan følge stien han er på tilbake, den blåmerkede stien er jo ganske grei å finne fram på. Han vil heller løpe mot Ullevålsseter og ta veien tilbake, så jeg forklarer at det bare er å følge stien, og at det ikke er langt igjen til han kommer ut på veien. Han forsvinner, og jeg løper videre i rolig tempo den siste delen av stien. Så, rett før jeg kommer ut på veien til Ullevålsseter blir jeg jammen forbiløpt av ham igjen!... Han hadde tydeligvis løpt feil nok en gang, og i forbifarten lurer han på om jeg har truffet på de to brødrene hans på turen, hahahahahahaha! Selvironi i hvertfall, lo mye av det resten av turen. Håper han fant veien tilbake, måtte peke ham i riktig retning igjen. Så hvis noen møter en sliten tysker i nærheten av Sognsvann, gi ham noe næring og følg ham til T-banen - han har vært på tur lenge, stakkar!
Det med menn og retningssans ble kraftig motbevist i dag, gitt!

Jeg fortsatte over Skjærsjødammen og deretter på sti mot Bjørnsholt, ned til Gåslungen, Øyungen og Skar hvor jeg rakk bussen akkurat *puh*. Så stygt på det en stund, men en langsprint nedover de siste bakkene reddet dagen. Hva skal jeg si om resten av turen? Blir en stund til jeg gjør den om igjen! Det var VÅTT, SLEIPT/GLATT, KRONGLETE og GJØRMETE - også så saaaaaaaaaakte det gikk (brukte 2,5 t på distansen). Sklei mye og har blåmerker som bevis. Har også badet i opptil flere myrer, og når man skjønner at man ikke kan bli våtere så gir man jo bare beng og hopper i det. Da jeg kom hjem gikk jeg rett i dusjen med skoa på (helt sant!) - en ny opplevelse, men så ille var det. De skoa er ikke tørre før om to uker....

Men alt i alt en vel anvendt dag - tar meg helt fri tirsdag om ei uke for å gjenta bragden, men da skal jeg holde meg i tryggere farvann inne i Lillomarka tror jeg. Jeg skal jammen prøve å få tatt skiturer på samme måte i vinter, ikke så mye folk i løypene på dagtid - jobbe kan man gjøre når det er mørkt!