I'm on a ride - fast - to where I don't care!

torsdag 29. oktober 2009

Gode tips fra de beste langdistanseløperne i Norge

Viljen gjør deg god til langløp

Jeg er hekta på læring - søker alltid ny kunnskap og får aldri nok. Det går heldigvis ikke an å fylle hjernen helt opp - selv om noen hardnakket påstår det! Varierer veldig hva slags kunnskap jeg oppsøker og hva som til enhver tid opptar meg, men de siste par årene har det vært veldig mye lesing om trening i forskjellige former; prinsipper, forskning, meninger om temaet osv.

Artikkelen som er lenket opp øverst i innlegget, fant jeg for et par dager siden. Det er alltid interessant å lese om hvordan de beste trener og la seg inspirerere. Også greit å få en bekreftelse på at det en selv tenker og gjør, samsvarer med det de som presterer på et høyt nivå gjør. Det har gått en debatt blant forskere og på diverse nettfora en stund om det holder å løpe intervall av type 4 * 4 for å bli god selv på lengre distanser, og om man virkelig trenger de lange langturene for å få nok utholdenhet.

Selv sliter jeg med å tro at man kan trene ensidig intensiv utholdenhet av kortere varighet og så holde ut et helt maraton - jeg tror i hvertfall ikke at det hadde fungert for meg. Men her, som med alt annet, er det individuelle forskjeller. Etter å ha kjent på smerten den siste halvdelen av mitt første maraton har jeg selv tenkt at flere lange rolige langturer er tingen for meg, flere kilometer i beina og mer "herding". Herding er forøvrig mitt svar på alt! Hvis noe fusker i kroppen er min teori at jeg må kjøre på, så vil det etter hvert gå over, kroppen vil venne seg til belastningen. Det har fungert til nå, men skal ikke være for kjepphøy - pluselig en dag får jeg vel en smekk jeg også...
Til nå har denne holdningen fungert. Da jeg begynte å løpe fikk jeg veldig vond i knærne i starten, kunne nesten ikke gå noen dager, men jeg kjørte på - og gjett hva som skjedde; det gikk over! Det samme har det vært med såre fotblader, ømme beinhinner osv.... Så hittil holder herdeterorien vann! Har snakket med Odd Nilsen (gammel ringrev på Löplabbet, kjent fra Bedre Puls på NRK) om dette flere ganger når jeg har vært innom og kjøpt sko, og han har akkurat samme holdning. Befriende! Man får jo ellers beskjed om å være så obs på skader og vondter osv, men det er lett å bli for forsiktig også, tror jeg. Men som sagt, jeg skal passe meg for å være altfor kjepphøy! Man skal heller ikke undervurdere det psykiske effekten av å vite at man har de lange distansene "innabords", dvs at man vet at man kan løpe langt fordi man har prøvd det før og vet hvordan kroppen reagerer. Var utrolig, utrolig nervøs foran Oslo maraton nå i høst, nettopp fordi jeg aldri noensinne hadde løpt så langt, verken på trening eller i forholdsvis høy fart i konkurranse. Håper det blir litt lettere neste gang når jeg vet at jeg har gjort det før.

Uansett, poenget mitt var egentlig at jeg synes det var mye gode råd i artikkelen (mye i samsvar med hvordan jeg selv tenker å legge opp treningen, ergo; positivt innstilt). Særlig kombinasjonsøktene til John Henry Strupstad har jeg selv begynt å få tro på. Fikk inn noen sånne i slutten av mai/begynnelsen av juni før jeg ble skadet, og synes jeg fikk rask fremgang en periode. Det jeg gjorde var å løpe lange turer i marka på stier og skogsveier (blanding). Løp rolig store deler av turen, men lot pulsen gå vilt i noen av de verste bakkene (naturlig intervall) og la på en hurtig langkjøring (30-40min) på slutten av økta (for å rekke bussen som bare går én gang i timen i Maridalen, fin motivasjon for å få tatt ut det lille ekstra). Slitsomt, men fungerer hvis man passer på å få restituert litt etterpå. Har ikke fått dette til på samme måte i høst når det har vært mye bløtere i marka, men det kommer sikkert nye muligheter neste sommer. Gleder meg allerede!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails