Evolusjon; del 4 av en føljetong uten planlagt slutt. Det er tid for vårfornyelser...

Det er under to år siden sist. Men likevel, helt uten skam, må jeg nå melde at en ny treningsklokke har kommet i hus. Den jeg kjøpte for to år siden var ikke vanntett, og det funker jo ikke for en triatlet. Hadde egentlig tenkt å vente til feriepengene kom. Men så har jeg enten mistet på veien eller glemt alt utstyret til klokka mi på hytta. Man greier seg jo ikke uten klokke. Uff, hva skal man gjøre? Får vel bare kjøpe ny klokke da...

Burde ikke være så vanskelig å se kronologien her, og hvilken som er den nyeste?...

Det er min fjerde treningsklokke siden 2007. Alle Polar. Men de har definitivt blitt mer avanserte med årene.

Fikk klokka rett før triatlonsamlingen i Skjetten, og har brukt den på alle svømmeøkter siden. Men forrige lørdag fikk jeg plutselig akutt vondt i venstre skulder på svømmetrening, og det var så ille at jeg måtte avbryte økta etter bare 1100 meter, og har ikke svømt siden.
Arrgh! Så irriterende. Skal visst alltid være noe. Kanskje det var klokka? Et besøk hos kiropraktoren var på sin plass uansett. Var der i går, og fikk en skikkelig dose juling. Ble dårlig etterpå, så SRM var helt utelukket, tross det fine været.

Men tilbake til temaet for dette innlegget; vårfornyelser. For det stopper ikke med klokka. Forrige fredag fikk jeg også i hus en stor ladning fra Wiggle. Masse sykkelklær. Har veldig lite sykkelklær som varmer, så jeg måtte ta et lite løft på det.

Wiggle er best! Jeg har funnet et engelsk treningsmerke der, som har rimelige og veldig fine sykkelklær. DHB heter det. Kan anbefales. Og er det bra nok for damene på Wiggle Honda-laget, er det bra nok for meg.

I tillegg har jeg kjøpt et nytt sykkelsete. Det som var med sykkelen da jeg kjøpte den har gnagd veldig på - ja, vi kan godt kalle det rumpa, men skal man være ærlig så sitter nok problemet litt lenger fram... Ekstremt ubehagelig i hvertfall, og det finnes ikke nok chamoiskrem i verden for å eliminere plagene. Så jeg har kjøpt et sete utviklet for dameanatomi. Testet det i helgen, og ja, definitivt en forbedring.
Ingen unnskyldninger (utenom dårlig vær) for ikke å få frest noen mil på sykkelen framover, altså.

FTW! Årets første løpebilde, årets første SRM (for min del, var ikke til stede første gang). Og nye sko! Jada! Sesongen er i gang.

Til slutt. Skrev vel at jeg fikk en skikkelig smell i hælen i Skjetten. Men det virker som det hadde en liten trykkbølgebehandlingeffekt. Etter hvert har det gått fra ren smerte til øm murring, og jeg har faktisk gjennomført et par, tre løpeturer siden - uten å ta til tårene. Hadde en helt nydelig løpetur i fantastisk vær i Maridalen i dag tidlig. Kan faktisk ikke huske sist jeg løp en tur før jobb, så det var en gledelig opplevelse. Håper på flere slike.

Du kan bedre enn det her, Adelheid!...

Jeg har vært på triatlonsamling arrangert av Skjetten svømmeklubb igjen i helgen som var. Dette var del 2 av 3. Foruten at jeg fikk en kjempesmell i hælen på slutten av dag 2, under løpeteknikkdelen, var det utbytterikt.

Har definitivt litt å jobbe med på effektiviteten, ja...

Men overskriften sier i grunnen alt. For det var den klare beskjeden jeg fikk av treneren: Du kan bedre enn det her, Adelheid. Du kan bedre enn det her! Og ikke for å skryte - det er bare å konstatere; jeg var nok den beste svømmeren på samlingen... Men ja, jeg har definitivt mye å jobbe med, og det er kjempebra å få konkret vite hva det er jeg skal jobbe med. Jeg bruker for mye kraft i armtaket over vannet, og er for lite effektiv under vannet.
Selv om jeg faktisk har jobbet en del med det i vinter, og har forbedret meg, så roterer jeg fortsatt dårligere på venstre siden enn på høyre, samtidig som jeg puster mer effektivt på venstre enn på høyre side. Skjønn det den som vil. Men jeg svømmer med fin flyt og ligger bra i vannet, og det er gjerne det andre sliter med. Så jeg er heldig som har med meg god ballast fra barndommen.

Dessuten er jeg en råtass på bikkjesvømming, viste det seg. Og det skyldes timevis med bading og leking med min beste venn fra barndommen, en svart labrador ved navn Quijote. Han elsket bading like mye som oss søstrene, og vi gjorde diverse badeplasser rundt omkring på Toten svært utrygge med vår viltre lek i vannet. Jeg husker at vi stadig drev og etterapet bikkjas svømmeteknikk. Og hvem visste vel at det skulle vise seg å komme til nytte 30 år senere?

Neste samling er i slutten av mai, og da skal vi svømme utendørs. Satser på at jeg får like mye valuta for pengene da også. Men inntil da er det bare å terpe videre i bassenget på Domus. Har fått økt saldoen på motivasjonskontoen nå, helt klart.

Håper det er litt flere som blir med på neste samling. Synes dette er et veldig bra tiltak av Skjetten svømmeklubb, så det er synd at vi ikke var flere enn 9 stykker på denne samlingen. Men desto bedre for oss som var der så klart.

Påsken er over, våren er her - men hælen har ikke skjønt at barmarkssesongen er i gang...

Snømåking er god trening. Det tok meg en time å måke meg fram til stall og utedo.

Normalt sett bruker jeg å trene ekstra mye når jeg har fri; fordi jeg kan, fordi jeg har tid og ikke minst fordi jeg har lyst til å trene mer enn det jeg rekker i hverdagen. Men sånn har det ikke blitt denne påsken. Jeg har trent, så klart, men ikke noe mer enn vanlig. Motivasjonen er dessverre ikke på topp om dagen. Det betyr selvsagt ikke at jeg slutter å trene. Men jeg løper heller ikke ut døra så fort jeg har stått opp, slik jeg ofte har gjort tidligere. Må ta meg selv hardt i nakken en del ganger, og det har ofte blitt langt på dag før jeg har kommet i gang. Kroppen er ikke på lag for tiden. En liten periode så det ut til at høyrefoten var på bedringens vei. Men de siste ukene har det forverret seg igjen. Det er måtelig gøy å løpe med smerter man kjenner for hvert eneste steg. Men det er lite annet å gjøre enn å vente på at det skal bli bedre, og jobbe videre med justering av fotsengene.

Motiv: fullmåne over utedo i Nordmarka

Så jeg har allerede gitt opp 2015-sesongen. Nok en sesong i vasken, surprise, surprise... Jeg har meldt meg på to triatlonkonkurranser, og de skal jeg gjennomføre. Men resultatene blir nok ikke helt etter planen - i år heller... Og snart er et bare to måneder igjen til Hove tri. Jeg må løpe mer enn én joggetur i uka om jeg skal få en god opplevelse der. Men jeg kom jo unna med skippertakstrening foran fjorårets to store mål, så det går vel denne gangen også.

Tilfeldigvis var det gult servise på hytta, og jeg hadde tatt med gule lys. Ekstremt påskete...

Uansett, tross dette, har jeg hatt noen fine turer med løpesko i år. For noen uker siden var jeg oppe på Grefsenkollen, og hadde en fin tur både ned og opp. Men det gikk nok litt for fort på vei ned igjen, og det fikk jeg betale for etterpå i form av halting.
Torsdag før påske hadde jeg avtalt med en kollega at vi skulle løpe i arbeidstiden. Men som dere kanskje husker var dett ekstremt snøvær den dagen, så hun trakk seg. Jeg hadde både syklet til jobben den dagen (og brukte bare 4 minutter mer enn normalt) og gledet meg veldig til den løpeturen. Så jeg løp. Den faste runden rundt Sognsvann var det ikke mulig å løpe, så jeg måtte holde meg på ring 3. Det var en kjempemorsom tur. Været var helt vilt, jeg var god og varm, hadde skibriller slik at jeg slapp at snøen stakk i øynene, på bilveien var det kaos, men på gangveien var det nesten ikke en sjel. Kjempegøy. Har løpt i liknende vær tidligere også, og det er faktisk veldig gøy så lenge man holder varmen. Man føler virkelig at man lever. Prøv det!

Jeg har tatt ut cyclocrossen igjen. Men det er ganske kaldt å sykle enda. Jeg trenger også noen kortere turer før jeg kan begynne å legge ut på noen lengre turer. Jeg skal definitivt kjøpe meg et annet sete denne sesongen...
Det merkes dessverre på formen at det ikke har blitt noen langøkter i vinter. Veldig få lange skiturer og ingen lange løpeturer. Derfor er det viktig å komme seg på sykkelsetet framover. Min kropp responderer veldig bra på lange rolige turer, så det må jeg bare komme i gang med.

Men en veldig gledelig ting har skjedd i det siste. Jeg har fått meg hytte! Eller, rettere sagt, jeg har fått innpass i en av Løvenskiolds utleiehytter i Nordmarka - og er én av fem som deler på den. Veldig kult! Så den har jeg nå vært inne og testet én natt i påsken sammen med søster Rannveig. 4 km inn fra Stryken stasjon. Lett å komme til, i sykkel- og skiavstand hjemmefra. Planlegger å bruke den flittig. Håper folk har lyst til å bli med på hytteturer, for jeg er mørkredd. Men det må jeg jo bare ta tak i nå, for jeg nekter å la det begrense meg. Er jo helt perfekt å ligge inne der og trene både sommer og vinter (vår og høst); ski, løping og sykkel.
Jeg greide å enten miste eller glemme igjen pulsbeltet og lader/utstyr for å overføre data fra pulsklokka til PC på hytta. Så da må jeg nok tilbake ganske fort. Eventuelt så kjøper jeg ny pulsklokka litt raskere enn jeg hadde planlagt. Noe sier meg at det blir det siste alternativet.

Vi tok litt av med lysene etter å ha fått et par øl innabords. Det er gøy med kram snø, gitt.

 

Kommende helg er det triatlonsvømmesamling i Skjetten igjen. Kanskje det er det som skal til for å få motivasjonen opp noen hakk?

Ny sykle til jobben-rekord i 2014!

Jeg er nå inne i mitt fjerde år som helårssyklist. Jeg har faktisk telt alle dagene jeg har syklet til jobben helt siden 2012, og i år ble det faktisk ny rekord; 169 dager. Sykler stort sett hver dag hele uka, siden sykkel er mitt foretrukne transportmiddel, men legger ikke helge- og fritidssykling inn i regnskapet.

Men nye venn som jeg treffer minst to ganger hver dag - sykkeltelleren på Tåsen.

Det blir en del reising med jobben og andre ting som gjør at jeg ikke får syklet hver eneste dag. I 2014 hadde jeg også ekstra mye ferie (tre uker juleferie blant annet). Men jeg sykler i all slags vær, med unntak av når det er minus 10 eller kaldere - for det tåler lungene mine dårlig. Jeg lå veldig godt an til å sette en saftig ny rekord i år, men så gikk det dessverre skeis på oppløpet. Da det begynte å bli glatt, leverte jeg inn den nye sykkelen min på service, og ba da samtidig om at de skulle sette nye vinterdekk på den. Men dekkene måtte bestilles, og det varte og rakk før jeg fikk sykkelen tilbake -så der tapte jeg minst 8 sykle til jobben-dager. Æsj!

2014 var et år hvor det skjedde mye positivt på sykkelfronten, både personlig og i samfunnet for øvrig. Men noen nedturer har det også vært, eksempelvis kutt i sykkelsatsingen i statsbudsjettet. Go figure... I følge Transportøkonomisk institutt spares samfunnet for 15 kroner for hver kilometer noen sykler. TØI har også regnet ut at den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende sykkelvegnett i norske byer trolig er fire-fem ganger større enn kostnadene, og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt. Regnestykket for bilkjøring er motsatt; hver kilometer man kjører med bil koster samfunnet omlag 6 kroner -i følge Bymiljøetatens nettsider, http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/trafikk_og_samferdsel/sykkel/hvorfor_sykle/

Tross disse regnestykkene har satsingen på å få flere over på sykkel så langt vært veldig dårlig. Og med FrP i regjering har jeg liten tro på noen endring. Vi hverdagssyklister er vel ikke "folk flest"...

Men over til lyspunktene. For om ikke regjeringen satser på sykkel, så er Oslo kommune under press for å gjøre mer. Osloby kjører for tiden en sykkelaksjon som de kaller Sykkelpatruljen, og har satt byrådet under press, http://www.osloby.no/nyheter/sykkelpatruljen/.
Kjempebra tiltak! Tommel opp!
Og det har hjulpet, det har faktisk blitt satt i gang noen tiltak. I tillegg blir dårlige løsninger tatt før de rekker å bli satt ut i livet, som den planlagte vrimlingen mellom fotgjengere og syklister på Rådhuskaia. Uansett, før de som vedtar budsjetter og tiltak samt de som lager løsningene begynner å sykle selv, tror jeg ikke de blir noen skikkelig sving på sakene. Men etter å ha sett utviklingen i år er jeg optimist.

Sykkelaksjonen til Oslo kommune oppfordrer til å melde inn problemer til Fiks gata mi. Dette er tredje vinteren jeg bor her på toppen av Oslo. Sykkelveien på Ring 3 blir ryddet av Veivesenet, og de er veldig flinke. Sykkelveien i Maridalsveien blir ryddet av Oslo kommune, og der har det aldri blitt måkt så lenge jeg har bodd her. Det er en sterkt trafikkert vei i rushtiden, og mye brukt av syklister hele døgnet. Så jeg meldte det inn til Bymiljøetaten. Det tok litt tid før jeg fikk svar, men jeg fikk da svar. Et ullent svar om at de ikke har kapasitet til å rydde alle gater osv. Men dagen etter var det jammen ryddet. Hey, hey, hey!... Så det lønner seg å si i fra. Anbefales!

Et annet stort lyspunkt er at flere sykler nå enn jeg noensinne har sett. Det har vært en betydelig økning av helårssyklister siden jeg startet. Etter sommerferien var det så mange syklister på vei til jobb at det nesten var kø på sykkelveien ved Ring 3. Men det er plass til flere, så bli med!

Dessuten har det vært en veldig økning i elsykler. Ser mange som sykler til jobb på elsykkel, pluss at jeg møter en del eldre mennesker inne i marka på elsykkel. Superfin oppfinnelse. Jeg ønsker meg veldig en selv, en fraktesykkel med motor. Med en slik en er det virkelig ikke mange ganger jeg trenger bil. Er i gang med sparingen.

Du skal en dag bli min, du fine (må bare spare 35000 først)

Men det er ikke synd på meg, altså. For jeg ble den lykkelige eier av hele to - 2 nye sykler i år. Jeg kjøpte jo cyclocross slik at jeg kunne begynne med triatlon. Jeg og min blå bff har kost oss veldig i sommer. I tillegg vant jeg storpremien i Sykle til jobben-aksjonen på UiO; gavekort på 5000 kr. på Torshov sport. Hipp hurra! Og da måtte gamle Finsefar finne seg i å bli byttet ut med en ny transportsykkel. Synes ikke premien var helt ufortjent, jmf, antall dager jeg faktisk syklet til jobben i fjor.

Nå går jeg selvsagt for ny rekord i 2015. Ser ikke ut som at jeg behøver å ta bussen på grunn av at det er for kaldt å sykle særlig mye denne vinteren i hvertfall...

2015: Nytt år, ny aldersklasse, nye planer!

I 2015 skal jeg bli like tøff som en flodhest, så det så (foto: Mette Bertram, Lake Naivasha desember 2015)

Planlagt tittel på dette innlegget var egentlig "2015: Stor jente med hårete mål!" Men målsbehåringen har fått høyere og høyere viker, og nå begynner håret jevnt over å bli tynt. Sånn er det når man sliter med langvarige skader. Men det stopper ikke meg, åh nei du...

Én av to overnattingsmuligheter i Bardufoss. Noen trening ble det ikke.

Vanskelig å komme seg fra en natt på dette rommet uten guttelus.

Noen særlig fres over bloggingen har det ikke vært så langt i år heller. Har reist veldig, veldig mye med jobben etter nyttår. Det går ut over treningen. Men jeg har da fått trent litt, og blant annet fått testet skiene i lysløypa i Bardufoss. I juleferien var jeg 6 grader sør for ekvator på det meste, bare litt over ei uke etterpå reiste jeg helt til 69 grader nord. Litt av en overgang.

 

Fra en av årets veldig få skiturer (Lillomarka)

Har løpt veldig lite i vinter, men planlegger å prøve å trappe opp litt framover og se hva beina sier til det. Stort sett sier de ingenting før løpeturen er ferdig, men da blir det gjerne litt halting noen timer etterpå. På søndag dristet jeg meg faktisk til å løpe hele 13 km.

Har tatt meg i nakkeskinnet og fått svømt sånn noenlunde regelmessig, og synes jeg kjenner at teknikken har bedret seg litt. På trening før jobb i dag tidlig svømte jeg faktisk så fort på 25 m fri at jeg nesten tangerte trenerens pers. Gøy, men er usikker på hvor bra det faktisk er sammenliknet med dem jeg helst vil måle meg med. Uansett, man må ta med seg det man får.

Det har sittet langt inne å skrive dette innlegget. Jeg hadde opprinnelig store mål for året jeg fyller 40. Men noen mirakler har ikke skjedd i høst, så jeg kan ikke planlegge så mye, og må ta det som det kommer. Planen var egentlig å prøve meg på Ö till ö, men 65 km løping er nok ganske så langt utenfor rekkevidde for tiden. Men det kommer jo alltid nye år.

Uansett, jeg går opp en aldersklasse i år. Spent på hvordan konkurransen er i den klassen innen triatlon. For det er triatlon som er det store satsningsområdet for året. Opptil 10 km skal jeg alltids greie å løpe, så får jeg bare prøve å kline til på svømming og sykling, slik at jeg har litt å gå på på løpedelen. Sa hun så kjekt...

Jeg har faktisk byttet klubb, og er nå medlem av SK Rye. Ingenting galt å si om Oslofjord triatlon, men Rye har flere tilbud om fellestrening ol. for en som ønsker å satse. Helårslisens er også innkjøpt og startnummer til Hove tri og Oslo tri er i hus. Andre konkurranser må jeg se litt an på form og økonomi. Triatlon er definitivt ikke en idrett for fattiglus.

Håper jeg også får med meg noen løp som bare krever at man har løpesko også, men det får tiden vise.

Uansett, vi sees rundt folkens. Og hvis det er noen som har lyst til å henge med på basseng- og/eller studiotrening, gi beskjed (evt. også på en ikke altfor lang, og veldig rolig løpetur). Kjedelig å trene alene hele vinteren.

Skisesongen 2015 er herved erklært for åpnet (for min del).

Fy søren så heldige vi er som bor et sted det ser sånn ut!

Seint, men godt. Dere andre har sikkert vært i gang lenge...

I dag tidlig fikk jeg endelig ræva i gir, og fikk tatt hentet skiene ut fra bakerst i boden. Deretter ble de preppet, grunnsmurning brent inn og smurt med VR40. Flink jente! Hadde perfekte ski i dag, selv om teknikken ikke var helt på topp (men det kom seg heldigvis fort).


Har vært litt nervøs for hvordan føttene ville tåle skisko og skibevegelsen. Men det gikk bra. Hurra! Tok bare en kort tur i dag (15 km) for at musklene ikke skulle få veldig sjokk, men lenge nok til å få gnagsår på hælen.

For en dag! "Alle" var ute, så det var mye folk - tidvis køtendenser. Rakk nesten hjem før tåka la seg.

Så neste helg må jeg komme meg ut litt tidligere - og gå litt lengre. Endelig skikkelig skiføre igjen. Juhu!

Noen som er med på noen skiturer i vinter eller?

Årsoppsummering: Triatlon (og hælspore)

Årets beste løpebilde (Mont Blanc Cross)

Jeg var ikke verdens ivrigste blogger i 2014, og så lang tid som det har tatt å få laget dette innlegget, så lover det ikke godt for 2015. Men uansett, her kommer en oppsummering av kondisjonsvirksomheten min i året som gikk.

For å få det unna med én gang. Hadde det ikke vært for at jeg høsten 2013 bestemte meg for at 2014 skulle bli året hvor jeg skulle begynne med triatlon, hadde 2014 blitt et stusselig år. Har slitt med skade i høyrefoten hele året. Hadde en ganske bra vinter (i rak motsetning til året før), hvor jeg fikk trent en del selv om hælen murret, og så slo vondtene selvsagt ut i full blomst på våren når det endelig ble løpeføre. Det var deltakelse på en Gratiskilometertur som gjorde utslaget, så det ble slettes ikke gratis - heller svært, svært kostbart.

Så etter den turen løp jeg ingenting. Dessverre hjalp det ikke med hvile, problemet bare forverret seg. Jeg har hatt langvarige skader før, og takler både avbrekket og uvissheten, selv om det selvsagt ikke er gøy.

Alle mulige hjelpemidler måtte testes.

Men nå hadde jeg tre ting på agendaen hvor jeg hadde bruk for beina mine:
1. Jeg hadde fått meg jobb som instruktør i Skiforeningen, og skulle starte i slutten av april.
2. Jeg hadde meldt meg på Mont Blanc Cross i slutten av juni, og turen til Chamonix var bestilt.
3. Jeg skulle debuterte i triatlon i august.
Så jeg hadde ikke mer tid å kaste bort på å være skadet. Turen gikk derfor til NIMI, og etter å ha tømt lommeboka mi der for å få en diagnose (hælspore) og behandling av symptomene, fikk de stablet meg såpass på beina at jeg fikk inn 3-4 uker med skippertakstrening i forkant av reisen til Chamonix. Det holdt det, og jeg hadde en god opplevelse i Alpene.

Fersk syklist (Foto: Synøve Brox)

Deretter var det noen uker skippertakstrening i forkant av Oslo triathlon. Jeg kjøpte sykkel i april, og fikk syklet litt på vårparten. Men så ble sykkelen satt i boden mens jeg trente til Mont Blanc Cross, og den kom ikke fram igjen før langt ute i juli. Jeg var også ganske treg med å kjøpe meg våtdrakt, og det var først på sensommeren at jeg kom i gang med noen open water-treninger på Sognsvann (og lukten av neopren ble dominerende i leiligheten min). Hadde ikke akkurat slitt ut noen badedrakter i bassenget om vinteren heller. Så igjen ble det tre uker med skippertakstrening i forkant av Oslo tri, og igjen fikk jeg uttelling for det. Fikk en bra debut og en god plassering tross at jeg slet voldsomt på løpedelen. Jeg hadde ikke trent overgangsøkter, og fikk betale dyrt for det.

Oslo tri (Foto: Hanne Gro Korsvoll)

Men med debuten unnagjort, måtte jeg ha mer. Så jeg fikk med meg et par konkurranser til, begge i grisevær. Tross det gikk begge veldig bra; det ble én seier (Åsathlon) og én fjerdeplass (Uvdal triathlon), pluss andreplass i klubbmesterskapet på Bogstad (Oslofjord triathlon). Kommer tilbake med planene for neste år i et eget innlegg, men det blir mer triatlon i 2015 om noen lurer.

Mærraølen 2014

Tross alle problemer, ble det overlegen seier i Mærraølen for tredje år på rad. Den eneste som var i nærheten var ei med samme genetiske opphav som meg selv. Futt'n Fart Beerhurlig Team tok nemlig første- og andreplassen i 2014!

Så, til slutt. Her er året oppsummert i noen stikkord hentet fra fjorårets oppsummering:

Årets investering:
Helt klar vinner i denne kategorien er den nye cyclocrossen min. Hatt noen fine turer på den i år. Problemet med ny sykkel er bare at det koster så mye mer enn bare sykkelen. Man må jo ha masse utstyr i tillegg. Så det har kostet å begynne med triatlon, både i sykkelutstyr og triatlonutstyr. Og det kommer til å bli mer i 2015. I triatlon er det ingen begrensninger, og man får aldri nok. For eksempel har jeg lært at formelen for antall sykler man trenger (les: ønsker seg) er n + 1. Hvor n er lik antallet sykler man har. For man trenger alltid én sykkel mer enn man har - det kan jeg skrive under på. Derfor valgte jeg å kjøpe meg en cyclocross, som kan brukes både på landevei og i marka. Men jeg ønsker meg selvsagt flere...

Årets seier:
Selv om dette langt fra har vært noe toppår fysisk sett, så har jeg faktisk greid å hale i land et par seire i de få konkurransene jeg har deltatt i. Jeg vant faktisk en triatlonkonkurranse også, Åsathlon på gamle hjemtrakter. Nå hadde jeg ikke så mange konkurrenter, men alle seire teller for meg.

Fornøyd...

Det ble også en ny overlegen sier i Mærraølen, men de begynner jeg jo nesten å ta for gitt nå. Var ekstremt tøff i trynet i forkant, tok seieren for gitt, og slengte en del med leppa. Annonserte også høyt og tydelig til alle som ville høre at Rannveig ("Futt") kom til å ta andreplassen. Rannveig var ikke spesielt happy for at jeg gikk så høyt ut på banen på hennes vegne. Men jeg fikk rett! Det er gøy å være litt tøff i kjeften, særlig når det går etter planen.

FFRT feirer Mærraølplasseringer

Årets kaldeste opplevelse:
Jeg har deltatt i tre triatlonkonkurranser og to treningstriatloner på Bogstad. Tross en fantastisk sommer har tre av disse fem konkurransene blitt foretatt i ufyselig vær. Den desidert klart kaldeste var Uvdal triathlon. Det var 13,7 grader i vannet og piskende kaldt regn på sykkeletappen. Det var en glede å løpe opp den alpinbakken, siden løping i motbakke generer varme i kroppen. Men man føler seg jo skikkelig tøff når man har gjennomført en konkurranse i grisevær da. Håper på mer sol i triatlonkonkurranser i 2015.

Kaldt og vått på Åsathlon

Årets trynings:
2013 var et megaår for tryning. Heldigvis har jeg ikke fulgt dette opp i 2014. Men jeg har greid å smelle i bakken noen ganger i år også. Det startet med ørten fall i Holmenkollmarsjen. Men kom heldigvis uskadet fra det, og skadet heller ingen andre.

Men i april kjøpte jeg meg sykkel, og da kom det nye muligheter for spektakulære og/eller flaue fall inn i livet mitt. Heldigvis ble det bare to stykker av den flaue "velte grunnet at skoen satt fast i pedalen"-typen.
Den første skjedde rett ved Skjærsjødammen. Jeg kom nedover i full fart da jeg oppdaget noen jeg kjente. Så jeg bråbremset, men glemte å klikke ut skoen. Så det endte i et velt. De jeg stoppet ved gjenkjente meg ikke med en gang. Så de fikk et lite sjokk da det kom en syklist i full fart som plutselig lå veltet ved siden av dem. Men så var det altså bare meg, som ville stoppe for å hilse.
Velt nummer to var enda flauere, for da drev jeg og tøffet meg veldig - inntil jeg plutselig ikke var så tøff lenger. Har fortsatt arr på kneet etter at jeg veltet inn i en fortauskant. Dette skjedde i et lyskryss i Sørkedalsveien, med masse biler etter meg. Jeg sto som sagt og tøffet meg, ved å stå og holde balansen på sykkelen mens jeg ventet på grønt lys. Men så gikk det litt for lang tid, og jeg rakk aldri å få klikket foten ut av pedalen før jeg mistet balansen. Toskete syklist, fortjent lærepenge!

Årets ferie:
Har vært på to reiser i år. Bare en av dem har involvert trening. Turen til Chamonix var fantastisk, og en stor opplevelse. Men den treningsfrie safarireisen topper nok den reisen opptil flere ganger. Jeg må tilbake til Afrika - og til Alpene...

Alpene

Kenya

Årets bankett:
Siden det har blitt veldig få konkurranser i 2014, har det heller ikke blitt så mange banketter. Men det ble en skikkelig en på mikrobryggeriet i Chamonix etter Mont Blanc Cross. Banketten var egentlig hardere enn fjelløpet, og jeg kjente lite til løpet i kroppen dagen etterpå. Banketten derimot. Men jeg orket da å heie på maratonløperne morgenen etter likevel.

Årets premier:
Vel, det har jo ikke vært så mange muligheter til å få premier i år, men noen har det da blitt. Vunnet et gavekort på Löplabbet og premie på Mærraølen. Men den klart mest verdifulle jeg vant i en konkurranse var O2maks og laktattesten jeg fikk på Åsathlon. Det blir spennende å se hvordan det går.
Men det klart morsomste og mest overraskende var da jeg vant gavekort på 5000 kr. i årets sykle til jobben-aksjon. Så fasit ble to nye sykler i år, og trofaste gamle Finsefar måtte rusle.

Til slutt så må jeg vel heller ikke glemme at jeg hadde månedens mest leste innlegg på runner.no tidlig på året en gang og fikk premie for det. Det var jo stas!

Årets prestasjon:
Det at det gikk så bra som det gjorde i Mont Blanc Cross, på bare noen få ukers trening, det var morsomt. Samme gjelder debuten i triatlon.
Jeg hadde ikke mye triatlontrening bak meg da jeg stilte til start i Oslo tri (om noe). Men det er tydelig at man kommer langt på at man har trent jevnt og trutt over flere år (tross så mange skader), og har opparbeidet en god grunnform. Så helt ufortjent synes jeg ikke det var selv.

Målgang Mont Blanc Cross (24 km, 1500 høydemeter)

Årets verste opplevelse (ny kategori):
Etter det jeg skrev angående hvor greit det gikk i triatlon under forrige punkt, må jeg ta et lite dementi her. Årets største nedtur i en konkurranse er definitivt løpedelen på Oslo tri. Svømmingen gikk bra, på sykkeletappen følte jeg meg som selveste dronningen av Maridalen, og bare suste forbi konkurrentene uten at det kostet så voldsomt. Men så raknet alt på løpedelen. Beina virket bare ikke. De var som tømmerstokker og skoene var som av betong. 10 forferdelige km både fysisk og mentalt. Så da lærte jeg at overgangsøkter må til om man skal bli en god triatlet. Det gikk også mye bedre på løpedelen på konkurransene jeg gjorde senere på høsten.

Årets treningsøkt:
Tross at kroppen ikke har spilt på lag, har det blitt noen minneverdige økter i år også. Det har blitt noen herlige lange sykkelturer. På sensommeren fikk jeg inn noen tidlige svømmeøkter på Sognsvann; ingen mennesker, blikk stille vann - bare meg og naturen. Herlig!

Meg og Silja i høyden

Turen jeg og Silja gikk opp til Le Signal i Chamonix var også fantastisk. Svømmehelgen i Skjetten fortjener også hederlig omtale.

(Foto: Isabel Frang)

Men øverst på pallen kommer nok den første langturen med Rannveig ("Futt") og de som kom etterpå. Det hadde jeg ikke trodd da jeg startet å skrive denne bloggen høsten 2009 (shit, er det så lenge siden?!...). Det er så fantastisk at hun har oppdaget det samme som meg, nemlig at løping er GØY! Og at langturer er noe av det beste som finnes. Den siste løpeturen vi hadde sammen, før vi begge forsvant ut med skade (!), tok hun den magiske 2-milsgrensen. Gleder meg til flere rolige langturer i Nordmarka i årene som kommer.

Også forsvant alt håret utpå høsten en gang.

Det var 2014. Kommer tilbake med planene for 2015.