Kjør 40-årskrise! Første punkt på lista; fylle boden med dyr karbon.

Nå er jeg noen dager inn i 40-årene. Har feiret behørig hele to ganger. Fortsatt verken grå hår eller behov for briller, enn så lenge. Men rynkefri er jeg slettes ikke, jeg har jo levd.

Ikke fått så mye gaver siden konfen jeg. Stas å bli 40. (foto: Kathrine Haaheim)

Skuffende få endringer har skjedd etter at jeg bikket inn i det nye tiåret, egentlig. Men nå skal midtlivskriseklisjeene leves ut på maks volum. Akkurat som jeg kanskje en dag etter at jeg har fylt 70 kommer til å våkne opp med intenst lyst på kamferdrops, våknet jeg nå opp med intenst lyst på noe dyr karbon. For jeg velger å kjøre en mer maskulin utgave av midtlivskrisen; botox og alternativmesser er ikke helt meg.

Åpning av "lykkebobler" på Sognsvann Takk til Marianne Følling både for bobler og bilde.

Selve dagen ble først feiret med et besøk på lagersalget til Sørensen sykler. Der ble det ingen ny sykkel, men jeg kom slettes ikke tomhendt hjem. Hele to par nye sykkelsko pluss litt annet småtteri.
Deretter ble det litt spontan feiring med grilling på Sognsvann med folk fra Rye og SRM i strålende solskinn. Fin kveld!

Fangsten hos Sørensen. Hva jeg skal med løpesko vites ikke, men jeg lever i håpet.

Andre feiring ble gjort på Handkleputthytta. Det ble god trim både for meg og for gjestene. Å bære inn store mengder drikkevarer på kronglete og bratt sti krever sin kvinne... Godt jeg har en lillesøster som også liker å kjøre hardt på trening som jeg kunne bruke som pakkesel. Det var jo helt fantastisk vær i helgen. Så det ble en flott feiring i Nordmarka.

Handkleputthytta kledd til fest (foto: Monica Trostrud)

Og ikke før hadde jeg fylt 40 før det dukket opp et svært vakkert eksemplar av typen svindyr karbonsykkel på finn. Har hatt søk liggende ute en stund, men det har vært ekstremt lite å velge på i high end sykler i min størrelse til en god pris. Så jeg slo til med én gang, og nå er jeg eier av nok en supersmurf. Ajajaj. Utenom leiligheten er dette den fineste tingen jeg noensinne har eid. Så nå må jeg trimme motoren slik at den står i stil til maskinen. Gleder meg til å teste den. Har ikke rukket det enda, har vært syk, men til helga blir det utrygt på veien.

Hils på Supersmurf II: Er han ikke deilig vakker?

Men som søster Rannveig sa, da jeg sendte bilde av supersmurfen; det kunne vært verre, kunne vært en rød Ferrari (eller det healingkurs).

Nevøen lurte veldig på hva jeg skulle gjøre med cyclocrossen min nå. Tror muligens han hadde et lite håp om å overta den. Men tante Grusom trenger alle sine sykler, og Supersmurf I skal ikke ut av rotasjon. Etter at jeg har begynt med sykling har jeg lært masse nytt, blant annet følgende formel for antall sykler man skal ha; n + 1. Hvor n er lik det antall sykler man til enhver tid har. Man har alltid bruk for én til. Så jeg er vel bare i startgropen enda...

Nå gjelder det bare å finne ut hva mer jeg kan tillate meg, og som jeg kan skylde på 40-årskrisa. Noen forslag?