Oslo tri 2015: Stafett er slettes ingen dårlig trøstepremie!

Nok en medalje i samlingen. Feil teamnavn på startnummeret, men det får gå...

Eller rettere sagt; STAFETT ER GØY!
Jeg spurte her på bloggen etter Hove tri om noen hadde lyst til å bli med meg å kjøre stafett på Oslo tri, og fikk napp på det allerede dagen etter. Team Superkondis var et faktum. Silja på svømming, meg på sykkel og Tim på løpeetappen. Vet ikke om vi akkurat kunne beskyldes for å toppe laget med denne sammensetningen. Silja hadde svømt én økt i sommer, og det endte i betennelse i albuen. Tim slet seg helt ut på Norseman forrige helg. Og så jeg da, med en veldig vond hæl og kink i nakken. Har trent, til meg å være, ganske lite i det siste, siden jeg er veldig umotivert og ganske sliten og lei av smertene i hælen og nakke/skulder 24/7.

Men likevel; jeg gledet meg veldig til denne konkurransen. Det er jo noe ekstra spesielt å skulle prestere for et lag. Og jeg kan avsløre med en gang at hele laget presterte og ga alt. Så tross en voldsom overvekt av mannlige deltakere og rene mannlige lag, endte vi på 22. plass av 83 lag. Stolt av det!
Silja svømte fra 43 lag, jeg tok ytterligere 12 og Tim la bak seg 6 til før målgang ( i følge resultatene - det opplevdes annerledes siden politimesterskapet foregikk samtidig).

Team Superkondis. I ordets rette forstand et mixlag. Tim til venstre ser ut som en megaproff triatlet, mens jeg ute til høyre ser ut som en glad mosjonist som har deltatt i Grete Waitz-løpet el iført deltakertrøye og medalje. Hihihihihihi! Så hakket mer proff ut i sykkeldrakt og hjelm da, tror jeg.

Med det samme jeg er i gang med å være stolt - og skryte av egne prestasjoner. Jeg hadde 24. beste etappetid på syklingen. Som sagt, det var veeeeldig langt mellom kvinnene, særlig på sykkeletappen. Suck on that, kara! Ha! Nå er det definitivt slutt på å være defensiv i forhold til å sykle forbi menn på ritt ("fordi de er sikkert egentlig sterkere enn meg"). Kommer tilbake til en nærmere beskrivelse lenger ned.

Siden vi ikke skulle starte før kl. 13.00, gikk jeg opp på Maridalsveien og heiet på kjente og ukjente som syklet sprinten. Det var herlig å se at det var så mange deltakere som syklet på terreng- og hybridsykler. Det er sånn det skal være - man deltar med det utstyret man har.
Det som ikke var så herlig å se, er hvor mange det er som ikke bryr seg om draftingregelen (10 meter avstand), og deltakere som kaster søppel. Jeg observerte også dessverre det samme på Hove. Det er alltid noen få som ødelegger for oss mange.

Jeg merket at jeg ble nervøs mens jeg sto i skiftesonen, og ventet på at Silja skulle komme til veksling. Det er jo et bra tegn - da betyr det noe. Silja gjorde en kjempebra svømmeetappe. Det var veldig mye folk da jeg skulle ut på syklingen, så det var litt kaotisk i starten. I tillegg hadde jeg en helt kald start, siden jeg ikke hadde fått varmet opp noe. Men det var heldigvis varmt i været da.

Som sagt, mye folk ut på sykkel samtidig. Jeg hadde ikke tenkt å bremse, så jeg ga gass fra første tråkk. Som vanlig ble det en del leapfrogging. Det er dessverre en del som ikke tåler å bli forbikjørt, og sykler forbi igjen - uten å holde farten oppe når de er forbi. Ja, tjejdeng svir - men ta det som en mann! Blir irritert av det der. Heldigvis greide jeg å parkere et par som prøvde seg ganske kjapt. Men så er det de man sykler ganske jevnt med, det er verre.
Planen min var å gi alt, og det gjorde jeg stort sett. Men i min iver etter å gi alt, og parkere de som stadig skulle forbi - så jeg ned i bakken et lite øyeblikk - og raste av veien i nesten 40 km/t. Heldigvis var det ikke bratt grøft der jeg for av veien. Jeg trodde jeg skulle tryne/velte opptil flere ganger, og livet passerte i revy. Men jammen greide jeg ikke å komme meg på veien igjen etter å ha balansesyklet meg gjennom noen meter buskas. Ikke punkterte jeg heller. Flaks! Tror de bak meg enten fikk seg en god latter eller ble veldig redde. Jeg fikk også en betimelig kommentar fra en fyr som passerte. Psykologisk krigføring kaller jeg det. Beskjeden som jeg sendte var jo noe sånn som: hold deg lang unna meg - for her går det vilt for seg.

Dagens pulsoppsummering. Ikke verst, når man starter uten oppvarming.

Jeg gikk veldig for høyt i puls og ble liggende der. Så tankene begynte å komme om at jeg hadde gått for hardt ut. Det, pluss den nevnte draftingregelen, gjorde at jeg roet litt ned, og valgte å legge meg bak et par av de som jeg hadde blitt leapfrogget av flere ganger. Men når vi begynte å nærme oss Skar syntes jeg det gikk for sakte, så jeg valgte å ta sjansen på å begynne å kjøre forbi igjen - og nå var det takk og farvel til alle jeg kjørte forbi resten av etappen. Jeg tok igjen de fleste damene foran meg (minst 4), i tillegg til en god del menn. En del menn kjørte selvsagt forbi meg også. Men som nevnt greide jeg å sykle oss opp 12 plasser på min etappe. Så regnskapet gikk godt i pluss.

Mot slutten viste det seg at jeg hadde disponert godt, og ikke hadde gått hardere ut enn at jeg holdt hele veien. For der var det mange som var mer slitne enn meg. Jeg greide å holde intensiteten helt inn, selv om jeg selvsagt var sliten da jeg vekslet. Det var veldig hardt, men det var gøy - og det var ikke én negativ tanke underveis om at det var vondt eller jeg var sliten. Selv om jeg lå mye høyere i puls enn jeg gjør på spinning. Hva ikke et startnummer gjør med kroppen.
Ved veksling ropte jeg til Tim: Jeg har tatt mange - nå er det din tur! Og det gjorde han. Han mente at om jeg hadde kommet inn et halvt minutt tidligere, så hadde han tatt 5-6 plasseringer til. Men det får bli til neste år - først må jeg få meg ny sykkel og trene mer...

Tim (aka Rosa Panter'n) mot mål

Stafett er skikkelig gøy! Dette må jeg definitivt gjøre igjen. At det så gøy ut for de som var tilskuere, var også tydelig. For da vi ville ta bilde av oss selv på pallen, satt det tre gutter der. De ble rekruttert som fotografer. Da jeg fikk tilbake mobilen spurte de oss om hva som var aldersgrensen for å være med på stafetten. For det hadde de skikkelig, skikkelig lyst til. Så neste år, hvis de oppfyller alderskravene, regner jeg med at det er et nytt lag å konkurrere med.