Oslo triathlon 2014: Bra debut, men potensiale for forbedring (så klart!)

Løp for fort for kameraet til å fange det opp (ha ha!). Foto: Hanne Gro Korsvoll

Kortversjonen av dagens konkurranse:

Kan nå kalle meg selv triatlet. Ble nummer 8 i mosjonsklassen og tiden ble 2.46. Så man kan faktisk bli noenlunde god i triatlon på veldig kort tid...

Svømmingen gikk ganske greit tross problem med høyrearmen (kjent skade). Sprengte meg overhodet ikke. Gjorde det unna på 29 minutter, og var oppe av vannet som nr. 12 i følge en kar som sto og ropte (11 var det riktige tallet).

Syklingen var dagens høydepunkt. Jeg koste meg voldsomt i min egen bakgård; Maridalen, og tok igjen flere både på første og andre runde. Ingen kjørte forbi meg. På vei tilbake begynte jeg å ane at jeg kunne greie å gjøre det unna på 1 time og 15 minutter. Og det greide jeg akkurat. Veldig fornøyd med det på en cyclocross uten tempostyre og med bare noen få sykkelturer i banken. Hadde fjerde beste sykkeltid faktisk i følge resultatlisten!

Så var det løpingen da - min idrett. Her skulle jeg jo være på hjemmebane. Men ikke i dag. Virket som om noen hadde satt Chicagotøfler (les: sementblokker) på beina mine. Killerinstinktet hadde jeg visst også glemt igjen i skiftesonen. Så jeg endte med å bli forbiløpt av hele fire damer på løpingen. WTF?! Lå rett i ryggen på to av dem ved målgang. Men hva hjelper det. Det ble joggetur i stedet for løpetur.

Så ja, det var en fin debut. Men den løpeetappen ergrer meg så mye at den må revansjeres. Men litt ekstra treningsmotivasjon kommer jo alltids til nytte.

Den lange versjonen:

Jeg har vært smålat i ferien, og ingenting har gått etter planen verken når det gjelder trening eller på andre områder. To do-listen jeg hadde for ferien har blitt lengre, ikke kortere de to siste ukene.

Kroppen har heller ikke vært på lag. Problemet med ribbein som hopper ut av stilling og stopper sirkulasjonen i høyrearmen er tilbake. Har hatt øreverk, og måtte droppe svømming ei uke. Og hælsporen har blitt verre og verre. Det går mot en ny kortisonsprøyte (når jeg kan få det inn i timeplanen). Så skippertakstreningen jeg planla, ble ikke så veldig intensiv.

Kan ikke huske å ha vært så spent foran en konkurranse på flere år, og det er positivt. Siden jeg har vært så avslappet de siste årene, har jeg aldri greid å ta ut alt.
Kjente suget i magen hele fredagen, og sov nesten ingenting i natt. Men jeg vet fra tidligere at det ikke nødvendigvis betyr så mye om man sover dårlig natten før, så lenge man har sovet greit den siste uka. Så jeg var ikke så bekymret over det.

Det lille jeg sov, så rakk jeg å drømme om at jeg snakket med Ole Einar Bjørndalen på en flyplass på Vestlandet. Javel? Uansett. Han er en av de idrettsmann jeg liker innstillingen til. Han virker å være mest motivert av å oppnå "det perfekte løp". Sånn tenker jeg også. Jeg er mer opptatt av opplevelsen av egen prestasjon enn av plassering og tid. Derfor blir jeg så ergerlig over det som ut fra min egen målestokk var en dårlig løpeetappe - og blir motivert til å forbedre dette. Men annet var kanskje heller ikke å forvente med kun to - 2 overgangsøkter gjennomført noensinne.

Strikklisser, kjedeolje på beina og tridrakt er en del av gamet.

Noen nybegynnerfeil ble det selvsagt gjort:
- Sikkert mye å lære angående å rasjonalisere tiden i skiftesonen
- Komme av og på sykkelen er heller ikke lett
- Turte kun å fylle 6 bar i dekkene. Burde vært minst 8. Men jeg hadde i hvertfall investert i nye asfaltdekk og service på sykkelen i forkant.
- Sykler på for tunge gir, men prøvde å skjerpe meg underveis
- Glemte å drikke underveis (skikkelig skallebank nå så klart). Fikk bare i meg en halv flaske og en geledrikk underveis på syklingen. Til arrangørene: vannstasjon ved målgang neste gang, pretty please.
- Hørte på de som anbefalte å droppe sokker. Fikk megagnagsår mange steder underveis på løpingen, og skoene var fulle av blod. Det ble litt hyling i dusjen etterpå for å si det sånn.

Jeg kom greit i gang på svømmingen i dag. Det var valgfritt med våtdrakt for mosjonistene, så jeg valgte det. Usikker på hvor mye jeg taper/vinner om jeg velger ikke å bruke drakt.
Det ble litt trangt i starten så klart. Men jeg lærte å svømme over folk på kurs med Rasmus Henning på torsdag, og satte lærdommen ut i praksis. Sorry ladies, men sånn skal det visstnok gjøres i triatlon har jeg lært av en proff.

Planen var å ikke bli revet med, svømme jevnt hele veien og heller øke på veien inn om jeg følte for det. Sånn ble det ikke, for høyrearmen dovnet bort halvveis, og jeg mistet kraft i taket. Men tror ikke jeg skal skylde altfor mye på det. Det er nok kanskje litt å hente dersom jeg gidder å trene svømming igjen. Det er begrenset hvor langt man kommer med at man trente litt svømming på 1980-tallet en gang. Men målet var 30 minutter, og det ble 29 uten for tung innsats - så jeg skal være fornøyd.

Hektisk i skiftesonen før start

Syklingen var som sagt en fin opplevelse. Ble litt tung i lårene mot slutten så klart, men det skal man jo være. Motiverende å holde unna for folk på temposykkel når man selv har cyclocross uten tempostyre.
Og ikke minst motiverende å sykle såpass bra på så lite trening. Sykling blir det definitivt mer av.

Greide å tigge meg til å få låne en klokke for anledningen, siden min gps-klokke ikke er vanntett. Det var gull på syklingen. Jeg ble veldig motivert av å se at jeg holdt den farten jeg ønsket (motsatt effekt å få beskjed om km-tidene på løpingen så klart...). Stor takk til Frode for lån av klokke. Made my day! Tvang en dame med maken klokke til å gi meg en kort innføring i multisportfunksjonen rett før start. Tusen takk til deg også du hyggelige damen fra Blodsmak.

Har bestemt at det nå er kjøpestopp mht triatlon for i år, så jeg må vente til neste vår før jeg investerer i en ny vanntett gps-klokke selv.

Når det gjelder løpingen så vet jeg ikke helt hva som gikk galt. De to overgangsøktene jeg har hatt har ikke vært så tunge. Jeg har jo slitt med hælsporen siden i fjor høst, som har satt meg en del tilbake. Jeg kan ikke trene fart, bare løpe rolig når jeg løper, for at det ikke skal bli for stor belastning. Men at jeg skulle bruke 55 minutter på 10 km hadde jeg virkelig ikke trodd. Håper jeg får bukt med hælen i løpet av høsten, slik at jeg kan trene fart igjen til vinteren.

Før konkurransen tenkte jeg at Haugesund 70.3 kunne være et mål for neste år. Ut fra dagens prestasjon frister det ikke å løpe en halvmaraton etter 9 mil sykling. Men det kan selvsagt endre seg.

Vel, dette ble en lang post. Til slutt vil jeg bare si at det er veldig hyggelig å være triatlet. Jeg har blitt tatt godt imot i Oslofjord, og har møtt masse hyggelige folk der, i Rye pluss, pluss. Liker meg veldig godt i denne gjengen. Vil også takke alle de hyggelige løypevaktene som i tillegg til den flotte jobben de gjorde, heiet masse underveis.

Ja, da er jeg altså en helt ekte triatlet. Nå gjelder det bare å finne ut hva som er neste konkurranse...