April; opptrappingsmåneden

Det har vært litt opp og ned med treningsmotivasjonen i vinter, og mange dager har dørstokkmila vært uoverstigelig. En lang skitur hver helg har det vært lett å motivere seg til, men det meste annet har ofte vært et ork. Så det har blitt mange flere hviledager enn den opprinnelige planen tilsa i løpet av vinteren.

Men så kom april, det ble litt varmere (men bare litt), snøen begynte å smelte og det ble bart på både asfalt og etter hvert skogsbilveier. Og plutselig har jeg det motsatte problemet, jeg må holde igjen så det ikke blir for mye for fort. Så i stedet for å gå fra 0 til 100 har jeg forsøkt å gå fra 40 til 80, sånn omtrent. Men opptrappingen har nok likevel gått litt i forteste laget...

I april jeg løpt ca. tre turer i uka, og jeg løpt meg opp til rundt 30 km per uke. Foruten SRM har alle turene blitt løpt på lav intensitet. Jeg må ha litt mer mengde før jeg tør å løpe intervaller.
Den lengste turen jeg har løpt var på 18,5 km og ble unnagjort forrige søndag.
Da gjorde jeg en gammel favorittur som jeg ikke har turt å løpe siden 2010; Maridalen rundt på både gamle og nye Maridalsvei. Denne turen løp jeg mye sommeren før jeg debuterte på maraton (2009), men etter at jeg begynte å pådra meg skader har det blitt lite. Faktisk fikk jeg min første belastningsskade inne i Maridalen (akutt krampe i venstre legg som satte meg ut en måned i desember 2009).

13-14 km av turen ble løpt på asfalt, og jeg kjente det både i venstrefoten, foran på leggene og i anklene mot slutten. Så det ble i lengste laget. Men veldig fornøyd med å ha løpt runden igjen. Det føles veldig bra å kunne gjøre ting jeg ikke har gjort på veldig lenge.
Men jeg kjenner det foran på leggene nå (beinhinner og anterior tibialis). Siden betennelse i anterior tibialis ødela hele høstsesongen for meg, må jeg prøve å lytte veldig nøye på eventuelle murringer nå.

I dag har jeg løpt 14 km på skogsbilvei fra Kjelsås, og det virker å ha gått bra. Men når det gjelder leggene så vet man ikke så mye før etter en natts søvn.
Jeg løper lengre turer nå enn jeg gjorde i fjor på samme tid. Da begynte jeg først å løpe mer enn 10-12 km i slutten av juni. Greier jeg holde leggene i sjakk og irritasjonen i lungene blir bedre, går jeg forhåpentligvis en fin tid og mange fine langturer i møte.

SRM-sesongen er også i full gang igjen. Foruten onsdagen jeg arrangerte, har jeg løpt hver onsdag i april. Også i dag, så det ble to økter og 22 km til sammen som min feiring av 1. mai (ta det rolig og passe på leggene liksom...) Fort har rundene rundt Sognsvann ikke gått, men det gjorde det ikke på denne tiden i fjor heller. Jeg har ingen fart i beina, og det er mye å hente på løpsøkonomien. Men det tar tid, og jeg må spesifikt trene fart for å få mer fart (overraskende nok...). Sann er det bare. Men fort eller sakte - løping er gøy! Det er deilig å være i gang igjen.