Da Hood

Da Hood på sitt verste...

Overskriften er, for de som ikke har skjønt det, meget ironisk, for i følge Wikipedia betyr uttrykket:
(slang for "the neighborhood") usually refers to an underclass big-city neighborhood, with high crime rates, low-income housing and a general mentality of despair and hopelessness.

Området Korsvoll, Frysja, Kjelsås vil jeg derimot påstå er sterkt preget av godt møblerte hjem og mennesker med forholdsvis høy sosial status - veldig lite gangsta. De eneste som lever noe tilnærmet thug life her oppe er brunsneglene og kattene i bakgården; har observert noen interne oppgjør i begge leire.

Før bodde jeg vegg i vegg med et hospits og hadde et asylmottak rett oppe i gata, og må understreke at jeg overhodet ikke hadde noen problemer med det. Mangfold er en del av det å bo i en storby, og jeg stortrivdes sju år på Torshov.
Etter å ha bodd på østkanten i så mange år, har det nærmest vært et kultursjokk for meg å flytte hit. Men nå har jeg bodd her siden midten av mai, og begynt å bli kjent med området, lokalbefolkningen og de nye kulturelle kodene.

Her er en bildesafari i nabolaget:

Bare for å sette standarden: dette er utsikten fra kjøkkenvinduet mitt i sommer. Man bor jo nærmest på landet her ved inngangen til Maridalen. Men det er ikke langt til byen, selv om man ikke skulle tro det når man er inne i Maridalen.

Litt om innbyggerne her oppe:

Welcome to Slugville! Alle innbyggerne er ikke like hyggelige, dessverre. Disse sjarmørene er det plenty av her oppe. Hva disse to driver med er uvisst; love, voldtekt eller kannibalisme? Samma for meg, men hvorfor må det skje rett utenfor døra mi?!!!!.... Blææhh!

Her er et nytt og hyggelig bekjentskap, nemlig Hest. Jeg prøver å få til en løpetur før jobb én dag i uka (når jeg ikke er skadet da), og har da laget meg en ny fast runde i Maridalen. Så da har jeg blir kjent med Hest. Vi bruker å slå av en liten prat, klø og muleklapp over en  munnfull kløver og erteblomster fra veikanten. Kan nok hende at dette vennskapet mest bunner i at jeg henter godis i veikanten som Hest ikke når fra sin side av gjerdet. Men hyggelig er det uansett - og ganske sært å tenke på siden vi tross alt snakker om Oslo, Norges hovedstad - her klapper vi hester på morgenjoggen...

Hest har noen kamerater også, som han (eller er det hun, har egentlig aldri sett etter) kan henge med når jeg ikke er der for å snakke med ham. Men de er fryktelig kostbare, så de har jeg aldri blitt kjent med.

For når man snur ræva til går man også glipp av alle godsakene...

Denne duden holder visstnok også til i nabolaget, men har fortsatt til gode å møte ham. Men plutselig en dag...

Dette tyder også på at det bor noen ganske glorete prinsesser i nærheten også - de kan være ganske skumle tror jeg.

Litt om området:

Akerselva er bare 100 meter unna utgangsdøra mi, og der er det også mulig å bade. Utrolig deilig å kunne kaste seg i elva etter en lang løpetur og deretter vandre hjem i sokkelesten.

Maridalen er et eiendomsmeglersteinkast unna. Jeg har vært der mye tidligere også, men i sommer har jeg blitt å regne som fast inventar

Beviset på at Oslo egentlig bare er en pingle av en hovedstad; dette befinner omtrent ei mil fra Karl Johan. Skikkelig urbant.

Du veit strøket er posh når de selger Cortado på kiosken. På Brekkehagankiosken får du både bakervarer fra Godt brød og Chai Latte - og fylt på vaskekjellerkortet.

Møblerte hjem har selvsagt også pene hager

Som dere sikkert skjønner; jeg lider stor overlast her oppe på Frysja/Korsvoll - og angrer hver dag på at jeg flyttet hit.