På'n igjen.

Løpeskoene er tatt fram igjen - og det begynner å se ut som det bor en løper her.

Jeg er på beina igjen, og har så smått begynt å trene litt. Det går smått og tungt, for jeg er fortsatt veldig sliten. Tre uker med svært lite søvn er en veldig påkjenning for kroppen, dersom noen lurer på det.Jeg må si at jeg er overrasket over hvor sliten og trøtt jeg fortsatt føler meg. I dag hadde jeg for eksempel tenkt å løpe en tur etter jobb, men på slutten av arbeidsdagen var jeg så trøtt at jeg i stedet dro hjem og la meg for å sove et par timer. Har veldig irriterte lunger om dagen også, så pusten er tung og det er mye hosting og harking. Burde sikkert ha sjekket dette, men nå får det jammen være nok legebesøk for en stund.

Jeg har vært veldig flink til å trene TRX og kettlebells denne våren, men inntil skulderen er bra igjen må dette legges på hylla. I stedet har det blitt noen yogatimer og bosu core. Ikke helt det samme, men man får ta det man får inntil kiropraktoren gir klarsignal til at jeg kan løfte noe over hodehøyde igjen.

Apropos kiropraktorbehandlinger. Har hørt mange historier om folk som går inn til kiropraktoren helt ødelagte og kommer ut igjen løse og ledige som bare det. Det er ikke tilfelle med meg. Har vært helt knekt etter hvert besøk, og følt meg ganske dårlig påfølgende dag. Tydelig at det trigges ganske mye i kroppen av disse behandlingene. Ergo, tror ikke jeg kan forvente mye framgang før jeg er ferdig med disse behandlingene.

Helt på latsiden har jeg likevel ikke vært den siste uka:

Forrige onsdag løp jeg SRM igjen. Intervallpuls selv på lav fart, men jeg var da med.

Fredag og lørdag var jeg med på Universitetslekene (UL), som denne gangen ble arrangert i Oslo. Selv om formen var dårlig, var det gøy å delta.  Jeg deltok i "terrengløp" (én runde rundt Sognsvann) og stafett. Kom på tredje plass i terrengløpet, så jeg greide da å bidra litt. Men det var tungt. Vi ble gruset av NTNU i begge øvelsene, men UiO vant totalt.
Hvem som vant banketten vet jeg ikke, for det var definitivt ikke jeg det heller.

Søndag løp jeg rundt Maridalsvannet, min lengste løpetur siden i fjor sommer. Tross tung pust, hosting og harking føltes det ganske bra. Pulsen begynner å komme litt ned igjen, heldigvis. Tyder på at det går framover.

Min nye morgenrunde?

Idrettslegen på NIMI mener nemlig at jeg i løpet av noen uker nå, dersom resten av kroppen samtykker, kan få øke langturene opp mot 15 km. Hurra! Da kan jeg også endelig kunne begynne å benytte meg av at jeg nå bor rett ved inngangen til marka.

I morgen skal jeg få betalt for å sykle, dvs. det er sykkeldag på jobben. Så om det ikke ble noen trening i dag, blir det nok tatt igjen i morgen.