Trening for enbeinte

De tre første ukene med leging av metatarsbruddet er stort sett det meste av aktiviteter forbudt. Jeg får lov til å trene styrke så lenge jeg ikke belaster under foten, og så får jeg lov til å bedrive den utrolig morsomme sporten sykling med ett bein. Det er ikke spesielt motiverende, så det har blitt litt skulking og unnasluntring. Treningsskulk er ikke særlig vanlig kost her i gården lenger, så det blir bra å få flere aktiviteter inn på treningsplanen.

Fra min faste fritidshangout nå for tiden - multisportrommet på Nydalen Athletica (om noen lurer på hvorfor jeg er helt alene, så kan én forklaring være at bildet er tatt ca. kl. 07.15 på morgenen)

På styrketreningsøktene mine er det flere som har kommentert at de synes jeg er fryktelig tøff som trener med det beinet der. Artig å høre så klart, men det ser jo verre ut enn det er. Det har også bare vært velvilje knyttet til å få skudd av venstre pedal på en spinningsykkel på senteret der jeg trener, sånn at jeg har kunnet sykle.

Så gjør man så når man skal sykle med ett bein:

Finn en egnet sykkel - helst på enden sånn at du kan sette en pute inntil uten å forstyrre andres sykling.

Skru av pedalen og sett puta helt inntil sykkelen.

Husk å legge pedalen, verktøyet og skruene på et synlig sted, sånn at du finner dem igjen.

Med litt lavere sete og høyere styre enn vanlig, venstre fot pent plassert på en pute og høyre fot fastspent med sykkelsko er det bare å gå i gang. Alt kan løses bare man er litt kreativ. Så er det bare å sette i gang med moroa!

Styrketreningen synes jeg er mye enklere å få til enn ettbeinssyklingen. Fortsetter jeg sånn kommer jeg til å bli råsterk til jul (i overkroppen vel å merke, å trene beina er verre). Vet ikke helt hva jeg skal bruke det til, men har et lønnlig håp om at det skal bli både skiføre, og at det skal være fysisk mulig for meg å gå en del på ski til vinteren.

Styrkesirkel ala Adelheid

Bare se, men ikke røre - men jeg savner dere mine kjære kettlebells..

Henge i slyngene går bra, selv om walkeren er litt vanskelig å få inn i slynga.

Egenkomponerte treningsprogrammer, spesialdesignet for skadeperioden.

For øyeblikket det bare noen få dager igjen til jeg kan begynne å trene i basseng igjen (onsdag er dagen). Oi, som det virker gøy nå. Tidligere har jeg jo sutret over at det er så kjedelig, men slik situasjonen har blitt, har det plutselig blitt veldig fristende.

Jeg har også bestilt meg en time med personlig trener i svømmehallen. Det er nemlig mulig i Studentidretten der jeg er medlem. Formålet med det er å få satt opp treningsprogrammer, slik at jeg kommer i gang med intervalltrening igjen. Må gjøre noe for å få formen opp igjen til skisesongen. Spent på hvor tungt det vil være å begynne å trene litt hardt igjen etter såpass lang treningspause - nå er det straks en hel måned siden siste løpetur.
Lurer på hvor tung (men forhåpentligvis fantastisk) den første løpeturen etter alt dette vil være?