torsdag 29. oktober 2009
Hurra; jeg er på adelskalenderen!
Nr. 74 på årets foreløpige norgesstatistikk innen maraton... Ta den alle gamle gymlærere og trenere som aldri hadde troen, mohahahahaha! Og hvem vet hva 2010-sesongen bringer?...
Gode tips fra de beste langdistanseløperne i Norge
Viljen gjør deg god til langløp
Jeg er hekta på læring - søker alltid ny kunnskap og får aldri nok. Det går heldigvis ikke an å fylle hjernen helt opp - selv om noen hardnakket påstår det! Varierer veldig hva slags kunnskap jeg oppsøker og hva som til enhver tid opptar meg, men de siste par årene har det vært veldig mye lesing om trening i forskjellige former; prinsipper, forskning, meninger om temaet osv.
Artikkelen som er lenket opp øverst i innlegget, fant jeg for et par dager siden. Det er alltid interessant å lese om hvordan de beste trener og la seg inspirerere. Også greit å få en bekreftelse på at det en selv tenker og gjør, samsvarer med det de som presterer på et høyt nivå gjør. Det har gått en debatt blant forskere og på diverse nettfora en stund om det holder å løpe intervall av type 4 * 4 for å bli god selv på lengre distanser, og om man virkelig trenger de lange langturene for å få nok utholdenhet.
Selv sliter jeg med å tro at man kan trene ensidig intensiv utholdenhet av kortere varighet og så holde ut et helt maraton - jeg tror i hvertfall ikke at det hadde fungert for meg. Men her, som med alt annet, er det individuelle forskjeller. Etter å ha kjent på smerten den siste halvdelen av mitt første maraton har jeg selv tenkt at flere lange rolige langturer er tingen for meg, flere kilometer i beina og mer "herding". Herding er forøvrig mitt svar på alt! Hvis noe fusker i kroppen er min teori at jeg må kjøre på, så vil det etter hvert gå over, kroppen vil venne seg til belastningen. Det har fungert til nå, men skal ikke være for kjepphøy - pluselig en dag får jeg vel en smekk jeg også...
Til nå har denne holdningen fungert. Da jeg begynte å løpe fikk jeg veldig vond i knærne i starten, kunne nesten ikke gå noen dager, men jeg kjørte på - og gjett hva som skjedde; det gikk over! Det samme har det vært med såre fotblader, ømme beinhinner osv.... Så hittil holder herdeterorien vann! Har snakket med Odd Nilsen (gammel ringrev på Löplabbet, kjent fra Bedre Puls på NRK) om dette flere ganger når jeg har vært innom og kjøpt sko, og han har akkurat samme holdning. Befriende! Man får jo ellers beskjed om å være så obs på skader og vondter osv, men det er lett å bli for forsiktig også, tror jeg. Men som sagt, jeg skal passe meg for å være altfor kjepphøy! Man skal heller ikke undervurdere det psykiske effekten av å vite at man har de lange distansene "innabords", dvs at man vet at man kan løpe langt fordi man har prøvd det før og vet hvordan kroppen reagerer. Var utrolig, utrolig nervøs foran Oslo maraton nå i høst, nettopp fordi jeg aldri noensinne hadde løpt så langt, verken på trening eller i forholdsvis høy fart i konkurranse. Håper det blir litt lettere neste gang når jeg vet at jeg har gjort det før.
Uansett, poenget mitt var egentlig at jeg synes det var mye gode råd i artikkelen (mye i samsvar med hvordan jeg selv tenker å legge opp treningen, ergo; positivt innstilt). Særlig kombinasjonsøktene til John Henry Strupstad har jeg selv begynt å få tro på. Fikk inn noen sånne i slutten av mai/begynnelsen av juni før jeg ble skadet, og synes jeg fikk rask fremgang en periode. Det jeg gjorde var å løpe lange turer i marka på stier og skogsveier (blanding). Løp rolig store deler av turen, men lot pulsen gå vilt i noen av de verste bakkene (naturlig intervall) og la på en hurtig langkjøring (30-40min) på slutten av økta (for å rekke bussen som bare går én gang i timen i Maridalen, fin motivasjon for å få tatt ut det lille ekstra). Slitsomt, men fungerer hvis man passer på å få restituert litt etterpå. Har ikke fått dette til på samme måte i høst når det har vært mye bløtere i marka, men det kommer sikkert nye muligheter neste sommer. Gleder meg allerede!
Jeg er hekta på læring - søker alltid ny kunnskap og får aldri nok. Det går heldigvis ikke an å fylle hjernen helt opp - selv om noen hardnakket påstår det! Varierer veldig hva slags kunnskap jeg oppsøker og hva som til enhver tid opptar meg, men de siste par årene har det vært veldig mye lesing om trening i forskjellige former; prinsipper, forskning, meninger om temaet osv.
Artikkelen som er lenket opp øverst i innlegget, fant jeg for et par dager siden. Det er alltid interessant å lese om hvordan de beste trener og la seg inspirerere. Også greit å få en bekreftelse på at det en selv tenker og gjør, samsvarer med det de som presterer på et høyt nivå gjør. Det har gått en debatt blant forskere og på diverse nettfora en stund om det holder å løpe intervall av type 4 * 4 for å bli god selv på lengre distanser, og om man virkelig trenger de lange langturene for å få nok utholdenhet.
Selv sliter jeg med å tro at man kan trene ensidig intensiv utholdenhet av kortere varighet og så holde ut et helt maraton - jeg tror i hvertfall ikke at det hadde fungert for meg. Men her, som med alt annet, er det individuelle forskjeller. Etter å ha kjent på smerten den siste halvdelen av mitt første maraton har jeg selv tenkt at flere lange rolige langturer er tingen for meg, flere kilometer i beina og mer "herding". Herding er forøvrig mitt svar på alt! Hvis noe fusker i kroppen er min teori at jeg må kjøre på, så vil det etter hvert gå over, kroppen vil venne seg til belastningen. Det har fungert til nå, men skal ikke være for kjepphøy - pluselig en dag får jeg vel en smekk jeg også...
Til nå har denne holdningen fungert. Da jeg begynte å løpe fikk jeg veldig vond i knærne i starten, kunne nesten ikke gå noen dager, men jeg kjørte på - og gjett hva som skjedde; det gikk over! Det samme har det vært med såre fotblader, ømme beinhinner osv.... Så hittil holder herdeterorien vann! Har snakket med Odd Nilsen (gammel ringrev på Löplabbet, kjent fra Bedre Puls på NRK) om dette flere ganger når jeg har vært innom og kjøpt sko, og han har akkurat samme holdning. Befriende! Man får jo ellers beskjed om å være så obs på skader og vondter osv, men det er lett å bli for forsiktig også, tror jeg. Men som sagt, jeg skal passe meg for å være altfor kjepphøy! Man skal heller ikke undervurdere det psykiske effekten av å vite at man har de lange distansene "innabords", dvs at man vet at man kan løpe langt fordi man har prøvd det før og vet hvordan kroppen reagerer. Var utrolig, utrolig nervøs foran Oslo maraton nå i høst, nettopp fordi jeg aldri noensinne hadde løpt så langt, verken på trening eller i forholdsvis høy fart i konkurranse. Håper det blir litt lettere neste gang når jeg vet at jeg har gjort det før.
Uansett, poenget mitt var egentlig at jeg synes det var mye gode råd i artikkelen (mye i samsvar med hvordan jeg selv tenker å legge opp treningen, ergo; positivt innstilt). Særlig kombinasjonsøktene til John Henry Strupstad har jeg selv begynt å få tro på. Fikk inn noen sånne i slutten av mai/begynnelsen av juni før jeg ble skadet, og synes jeg fikk rask fremgang en periode. Det jeg gjorde var å løpe lange turer i marka på stier og skogsveier (blanding). Løp rolig store deler av turen, men lot pulsen gå vilt i noen av de verste bakkene (naturlig intervall) og la på en hurtig langkjøring (30-40min) på slutten av økta (for å rekke bussen som bare går én gang i timen i Maridalen, fin motivasjon for å få tatt ut det lille ekstra). Slitsomt, men fungerer hvis man passer på å få restituert litt etterpå. Har ikke fått dette til på samme måte i høst når det har vært mye bløtere i marka, men det kommer sikkert nye muligheter neste sommer. Gleder meg allerede!
tirsdag 27. oktober 2009
Fridag, fantastisk vær og langtur i marka
Kunne knapt valgt en finere dag å ta fri fra jobben for å løpe en langtur i marka. Jeg var som vanlig oppe tidlig - og rett etter kl. 9 var jeg på vei opp mot Tømte (innerst i Maridalen) på sti. Det er veldig bløtt i marka nå, pluss at det fryser på om natten - så det er sleipt og glatt, pluss at man må være forberedt på å bli blaut på beina. Jeg greide på toppen av det hele å velge feil sti etter Tømte mot Ørfiske - så det ble nesten 3 km på myr. Våt og kald er stikkordet, til slutt skar jeg av fra merkingen og greide til slutt å finne den riktige stien. Retningssansen fungerer i hvertfall! Tok skogsveier med noen omveier fra Ørfiske tilbake til Kjelsås. Deilig å strekke på beina og få skrittet ut litt etter alle de kronglete og våte stiene - gikk fryktelig saaaaaaakte den første delen av turen (mye gåing). Desto bedre fart i nedoverbakkene på vei hjemover. Ellers er det ikke så mye mer å si om turen - en vel anvendt fridag! Lar bildene snakke for seg selv... 
mandag 26. oktober 2009
Bislett stengt i tre måneder - what to do?
Bislett stadion
Har hørt rykter en stund om at Bislett skulle stenge i vinter for ombygging og nå er det en realitet. Blant annet skal de isolere hele innebanen. Da blir det litt enklere å vite hvordan man skal kle når man kan løpe 545 meter i samme temperatur i stedet for 250 meter i 20+ og 300 meter i 10-, slik det kunne være i vinter. Men jeg klager ikke. Bislett var min redning vinteren som var da jeg gikk fryktelig lei av å løpe langturer på mølle.En runde på 545 meter er morsommere enn mølle, og på Bislett er det også ofte mye folk i alle aldre og på alle nivåer - noe som gjør det interessant å være der.Kjempebra tilbud, og åpent for absolutt alle! Var litt nervøs første gangen jeg dro dit - tenkte kanskje at det bare var eliteutøvere som trente der, men hadde overhodet ingen grunn til å bekymre meg...
Har vært altfor pysete til å løpe ute om vinteren, men nå ser det altså ut til at jeg blir tvunget ut uansett om jeg vil eller ikke. Kanskje like greit! De stenger til helga og har planer om å åpne igjen 1. februar, men sluttdatoer for større byggeprosjekter har alltid en tendens til å bli utsatt, så jeg tviler på at det blir så mye Bislett i vinter. Veldig synd, men bra tiltak!
Jeg må revurdere alle planene jeg hadde for vinteren - og lurer nå veldig på hva slags alternativer jeg skal finne? Bislett har jeg brukt både til rolige langturer (jeg må ikke nødvendigvis se noe nytt rundt hver sving så lenge vær og føre er behagelig), hurtige langturer og tempo-/sprintøkter. De to førstnevnte øktene kan jeg ta på mølle, eventuelt tøffe meg opp til å ta ute selv etter at snøen har kommet. Men på sprintøktene (som jeg hadde så store intensjoner om å gjøre mye av i vinter) må jeg tenke virkelig alternativt - men jeg finner nok på noe! Jeg satser jo heller ikke akkurat mot OL i London, så verden går ikke under om jeg ikke får på plass alle øktene jeg hadde tenkt hver uke.
Vi sees på Bislett uten lue og skjerf i februar!
Har hørt rykter en stund om at Bislett skulle stenge i vinter for ombygging og nå er det en realitet. Blant annet skal de isolere hele innebanen. Da blir det litt enklere å vite hvordan man skal kle når man kan løpe 545 meter i samme temperatur i stedet for 250 meter i 20+ og 300 meter i 10-, slik det kunne være i vinter. Men jeg klager ikke. Bislett var min redning vinteren som var da jeg gikk fryktelig lei av å løpe langturer på mølle.En runde på 545 meter er morsommere enn mølle, og på Bislett er det også ofte mye folk i alle aldre og på alle nivåer - noe som gjør det interessant å være der.Kjempebra tilbud, og åpent for absolutt alle! Var litt nervøs første gangen jeg dro dit - tenkte kanskje at det bare var eliteutøvere som trente der, men hadde overhodet ingen grunn til å bekymre meg...
Har vært altfor pysete til å løpe ute om vinteren, men nå ser det altså ut til at jeg blir tvunget ut uansett om jeg vil eller ikke. Kanskje like greit! De stenger til helga og har planer om å åpne igjen 1. februar, men sluttdatoer for større byggeprosjekter har alltid en tendens til å bli utsatt, så jeg tviler på at det blir så mye Bislett i vinter. Veldig synd, men bra tiltak!
Jeg må revurdere alle planene jeg hadde for vinteren - og lurer nå veldig på hva slags alternativer jeg skal finne? Bislett har jeg brukt både til rolige langturer (jeg må ikke nødvendigvis se noe nytt rundt hver sving så lenge vær og føre er behagelig), hurtige langturer og tempo-/sprintøkter. De to førstnevnte øktene kan jeg ta på mølle, eventuelt tøffe meg opp til å ta ute selv etter at snøen har kommet. Men på sprintøktene (som jeg hadde så store intensjoner om å gjøre mye av i vinter) må jeg tenke virkelig alternativt - men jeg finner nok på noe! Jeg satser jo heller ikke akkurat mot OL i London, så verden går ikke under om jeg ikke får på plass alle øktene jeg hadde tenkt hver uke.
Vi sees på Bislett uten lue og skjerf i februar!
lørdag 24. oktober 2009
Human Race II, Sognsvann - når skal jeg få til en god 10 km?
Sognsvann rundt medsols - Human Race II
Human Race II - resultatliste verden
I dag har jeg, og forhåpentligvis tusenvis av andre verden rundt, brukt FN-dagen til å løpe 10 km for en god sak. Igjen må jeg berømme den entusiastiske gjengen som arrangerer. Det er alltid gøy å komme på Sognsvann rundt medsols (SRM) og dette arrangementet var intet unntak. Kjempetiltak og gjennomført på en strålende måte!
Det som er så gøy med SRM er at absolutt alle er velkomne, enten man tilhører norgeseliten eller synes det er mer enn nok bare å gjennomføre én runde rundt Sognsvann, pluss masse barn som sikkert synes det er kjempestas å være med på løp med chip på foten. Løping (evt. gåing) kan være en svært inkluderende sport. Mange andre mosjonsløp er også slik, dvs inkluderer hele spennet - men jeg synes faktisk svenskene er bedre enn oss foreløpig. Arrangementene er bedre gjennomført og maaaaaaaange flere helt vanlige mosjonister av typen "jeg trimmer litt en gang" iblant stiller opp. Virker som nordmenn har høyere terskel før de tør å stille opp i løp og tar seg selv mer høytidelig på dette enn svenskene.
Selv hadde jeg en utrolig dårlig dag, men greide en hederlig tid likevel. Fryktelig sliten og trøtt i dag (svimmel før start og underveis), pluss at jeg merket den lille forkjølelsen som sitter i kroppen veldig godt helt fra start. Fikk en liten kjenning på blodsmak i kjeften allerede etter den første kilometeren, selv om pulsen ikke var spesielt høy. Lå faktisk lavere i puls i dag enn jeg bruker å gjøre på halvmaraton, likevel føltes det utrolig slitsomt. Ergo; dette var ikke min dag! Likevel kom jeg i mål omtrent på den tiden jeg hadde satt meg som mål, og det var 45 min. Satte faktisk enn bedre tid i dag enn min beste tid på 3-rundern på SRM (og dagens løp var vel 200 m lenger). Så med god trening i vinter bør jeg kunne greie å sette bedre tider på 10 km i neste sesong. Sentrumsløpet 24. april blir antakeligvis første mulighet - håper på et mye bedre løp en fjorårets løp (min verste løpeopplevelse noensinne!).
For en gangs skyld hadde jeg faktisk også selskap på et løp. Jeg hadde forsøkt å verve deltakere så godt jeg kunne på forhånd, men til slutt var det bare én som lot seg overtale. Må benytte sjansen igjen til å gratulere Mirja med fabelaktig innsats! Å stille opp på et så langt løp uten å ha løpt noe som helst på godt over ett år, greie å løpe absolutt hele veien og komme i mål rett over timen - utrolig bra jobba! Til og med sluttspurt var det krefter igjen til - noe jeg er fryktelig dårlig til selv. Og så utrolig tøft gjort å stille opp i utgangspunktet! Håper det kan være til inspirasjon for andre også.
Human Race II - resultatliste verden
I dag har jeg, og forhåpentligvis tusenvis av andre verden rundt, brukt FN-dagen til å løpe 10 km for en god sak. Igjen må jeg berømme den entusiastiske gjengen som arrangerer. Det er alltid gøy å komme på Sognsvann rundt medsols (SRM) og dette arrangementet var intet unntak. Kjempetiltak og gjennomført på en strålende måte!
Det som er så gøy med SRM er at absolutt alle er velkomne, enten man tilhører norgeseliten eller synes det er mer enn nok bare å gjennomføre én runde rundt Sognsvann, pluss masse barn som sikkert synes det er kjempestas å være med på løp med chip på foten. Løping (evt. gåing) kan være en svært inkluderende sport. Mange andre mosjonsløp er også slik, dvs inkluderer hele spennet - men jeg synes faktisk svenskene er bedre enn oss foreløpig. Arrangementene er bedre gjennomført og maaaaaaaange flere helt vanlige mosjonister av typen "jeg trimmer litt en gang" iblant stiller opp. Virker som nordmenn har høyere terskel før de tør å stille opp i løp og tar seg selv mer høytidelig på dette enn svenskene.
Selv hadde jeg en utrolig dårlig dag, men greide en hederlig tid likevel. Fryktelig sliten og trøtt i dag (svimmel før start og underveis), pluss at jeg merket den lille forkjølelsen som sitter i kroppen veldig godt helt fra start. Fikk en liten kjenning på blodsmak i kjeften allerede etter den første kilometeren, selv om pulsen ikke var spesielt høy. Lå faktisk lavere i puls i dag enn jeg bruker å gjøre på halvmaraton, likevel føltes det utrolig slitsomt. Ergo; dette var ikke min dag! Likevel kom jeg i mål omtrent på den tiden jeg hadde satt meg som mål, og det var 45 min. Satte faktisk enn bedre tid i dag enn min beste tid på 3-rundern på SRM (og dagens løp var vel 200 m lenger). Så med god trening i vinter bør jeg kunne greie å sette bedre tider på 10 km i neste sesong. Sentrumsløpet 24. april blir antakeligvis første mulighet - håper på et mye bedre løp en fjorårets løp (min verste løpeopplevelse noensinne!).
For en gangs skyld hadde jeg faktisk også selskap på et løp. Jeg hadde forsøkt å verve deltakere så godt jeg kunne på forhånd, men til slutt var det bare én som lot seg overtale. Må benytte sjansen igjen til å gratulere Mirja med fabelaktig innsats! Å stille opp på et så langt løp uten å ha løpt noe som helst på godt over ett år, greie å løpe absolutt hele veien og komme i mål rett over timen - utrolig bra jobba! Til og med sluttspurt var det krefter igjen til - noe jeg er fryktelig dårlig til selv. Og så utrolig tøft gjort å stille opp i utgangspunktet! Håper det kan være til inspirasjon for andre også.
fredag 23. oktober 2009
Stressende fritid/tvangspreget lidenskap
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/10/stressende-fritid.html
Det kommer stadig ny forskning rundt trening og de psykiske aspektene omkring det. Denne avhandlingen virker veldig spennende i så måte - men her handler det om fritid/hobbyer generelt.
Håper jeg fortsatt befinner meg i kategorien "harmonisk lidenskap". Må nok innrømme at jeg prioriterer treningen foran veldig mye annet, som noen venner sikkert har merket (uffda!), og at hver treningsøkt ikke er like morsom. Men innimellom kommer den totale lykkefølelsen, og det er verdt alle timene med strev.
Det kommer stadig ny forskning rundt trening og de psykiske aspektene omkring det. Denne avhandlingen virker veldig spennende i så måte - men her handler det om fritid/hobbyer generelt.
Håper jeg fortsatt befinner meg i kategorien "harmonisk lidenskap". Må nok innrømme at jeg prioriterer treningen foran veldig mye annet, som noen venner sikkert har merket (uffda!), og at hver treningsøkt ikke er like morsom. Men innimellom kommer den totale lykkefølelsen, og det er verdt alle timene med strev.
torsdag 22. oktober 2009
Helsesjekk
Vært hos legen og tatt en skikkelig sjekk, slik man jo bør gjøre innimellom etter at man har blitt voksen, visstnok - dette var første gang for meg. Burde sikkert gjort det for tre år siden for å sjekke forskjellen, men det man ikke vet, har man ikke vondt av!
Resultat:
Resultat:
- jeg vant kåringen som dagens friskeste pasient med god margin
- fikk beskjed om at jeg kom til å leve til jeg ble 120 hvis jeg fortsatte på samme måte (vel, håper sannelig hun har rett!)
- det ble anslått at jeg har en hvilepuls nede på 30-tallet (glemmer alltid å sjekke selv) - og at jeg nesten bør bære sertifikat på det i tilfelle jeg blir lagt inn på sykehus og de får panikk pga. lav puls - det skjer visstnok med godt trente personer
- jeg har leeeeeeeeeeenge igjen til overgangsalderen - dvs den kommer trolig til å inntreffe sent (alt de vet disse legene) - så enda noen år igjen til jeg når total bitch mode!
- absolutt ingen tegn til diabetes eller hjerte-/lungeproblemer (familiens svøpe)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
